Hvordan sier man at man er gravid til "alle sammen" da?

[Gjest]

For nå kan vi si det til folk og jeg aner ikke hvordan! Håper vel egentlig bare på at ryktet flyter her vi bor (lite sted) slik at jeg slipper å si noe selv, for jeg synes det er så vanskelig å vite hvordan man sier noe... Kan liksom ikke valse inn i f.eks barnehagen og si "Ja forresten, vet dere hva?..." Trodde 4 åringen ville buse ut med nyheten, men det gjør han faktisk ikke. Hvordan har dere fortalt det? Ser jo at de stirrer litt på meg da, for magen er virkelig blitt stor, men de spør jo ikke og jeg føler ikke det har kommet noen passende anledning til å si noe heller.

[Anonym bruker]

De nærmeste dro vi på besøk til å fortalte det til. Så sendte jeg en liten sms til andre i familien og venner hvor jeg fortalte at jeg var gravid og når terminen var. Noen venner fortalte vi det til etter hvert som vi møtte dem. Så gikk jungeltelegrafen og plutselig så visste "alle" det.

 

Du kan jo og bare ta en tusj å skrive "Gravid" i panna eller noe :-) Hadde sikkert vært morsomt d, hehe!

[Gjest]

Du her ikke noen "slarvekjerringer" i omgangskretsen da? Forteller du det til en slik, så vet jo de fleste det etter en liten stund. VI fikk god hjelp av venner og familie til å si det vi, vi sa at de bare kunne fortelle det om noen spurte eller anledningen bød seg. Så nå vet alle det, nesten av seg selv

[Frk. Vable]

Hva med "Hei alle sammen! Jeg er gravid!"

Jeg sa det til de i barnehagen på den måten at "hvis datteren min plutselig sier at hun skulle bli storesøster, så er nok det fordi det er sant..." Da skjønte de det naturligvis med en gang!

Eller hva med "Ja, apropos middag/jobb etc... Jeg er gravid!"

Ryktet sprer seg nok etterhvert, skal du se, slike ting klarer ikke folk tie med!

[Stirra ner 32+5]

I barnehagen bare fortalte jeg det, i tilfelle hun skulle begynne å prate om det.

Og så skrev jeg det inn på msn, slik at alle vennene mine der kunne se det! De jeg traff på, fortalte jeg det til. Ringte de nærmeste.

[LINDA***]

Til kollegaene på jobben i 6.uke: Vi kommer alltid litt før vi starter om morgenen. Og da sa jeg bare, med et litt lurt, og litt nervøst smil, at : Jeg er gravid. INGEN trodde på meg. Men etter et halvt minutt var gleden MEGAstor:) Siden har jeg fått myyye oppmerksomhet fra de:)

 

Til venner.: sendte SMS om at jeg var smelt på. MANGE søte sms'r tilbake (til og med fra GUTTA!).Bor et stykke unna de nærmeste til vanlig, så for meg passa det med SMS.. MYE oppmerksomhet da jeg møtte de etterpå

 

Til mor og far: Ringte hjem. Pappa tok telefonen. Snakka litt løst og fast. Så spør jeg: Ja......? Har du lyst til å bli morfoar neste år???

Litt paff ble han, men veldig glad selvsagt. Mamma ble veldig veldig glad:) Sa i fra i 6. uke til de også. Får jo såååå mye oppmerksomhet at det nesten er litt mye noen ganger..... hehe..

 

Til sjefen: Ringte og ville snakke med henne. Men hun var opptatt og spurte om det var veldig viktig. Da sa jeg bare: njaa.... Det kan sikkert drøye en 9 mnds tid:) Da skjønte hun selvsagt lunta.

 

Til hans familie dro vi på besøk. Og sa at: jepp jepp.. Da skal vi øke befolkningen her i landet:) IKKE uventa for de. De har mast i evig itd om dette..

 

 

SÅ...... Jeg har litt forskjellige metoder. Ryktene går fort her vi bor også. Mange kjenner oss. Så det er ingen FARE at folk IKKE folk får det med seg.

 

Jeg har vel egentlig aldri sagt at "jeg er gravid" til andre enn kollegaene mine. alltid brukt noe annet i steden. "Spist noe jeg ikke tålte" osv.... hehe....

 

[Etaner]

Jeg liker ikke å fortelle at jeg er gravid, merkelig egentlig for når ingen viste det holdt jeg på å sprekke. Men nå som det er "ute" så vet jeg ikke hvordan jeg skal si det.

Håper på jungeltelegrafen, også kommer jeg til å skrive en liten ps. på julekorta jeg sender til venner og familie jeg ikke snakker så mye med.

 

Ellers så prøver jeg å lure det inn i bisteninger "jeg har så dårlig tålomodighet nå som jeg er gravid" etc..

[Gjest]

Den var ikke dum! Jo, jeg har en sånn sladredame i nærheten, må bare klare å treffe på henne, da skal jeg jammen fortelle det til henne, så vet sikkert hele bygden det i løpet av noen timer...! Hehe. Familie er informert da, det var litt enklere, men sånne halvkjente synes jeg det er verre med.

[Gjest]

Nei, samme her, vil gjerne fortelle det til alle, men liker ikke å si det selv liksom, kanskje vi er litt rare? ;-) Sendte nettopp melding til alle tanter og onkler i hvertfall, så får jeg se om jeg får til noe lurt når jeg henter ungene i barnehagen igjen senere i dag.

[Gjest]

Vil si en liten kommentar til d med barnehagen.

Har en datter på 4,5år og hun fikk vite det ca sånn uke 11-12(for jeg ville at hum skulle få høre det fra oss og magen begynnte å synnes) Jeg regnet også med at jeg ganske snart fikk høre det fra barnehagen, om det var sant at hun skulle bli storesøster, men det gikk noen uker. En av barnehagetantene er også gravid, og litt lenger på vei. En dag kom jeg i snakk med henne pga noe gravide-klær, og da kom det også fram at 4-åringen min ikke hadde vært så taus som jeg hadde fått inntrykk av.

Hun(dattera) fortalte det også til naboer, men de våga ikke å såørre om det var sant...så det gikk et par uker før jeg fikk bekrefta det til dem.

[Gjest]

Ja, det er de "halvkjente" det er verst å si det til. Men; det går seg som regel til da - i barnehagen har de sikkert mistanke allerede i og med at magen din syns. Og poden din slipper det nok der snart om du bare gir han litt tid.

[findus]

Jeg sendte en tekstmelding til de som allerede visste det: "Nå er det offisielt, nå får du lov til å sladre og fortelle til så mange du vil!"

 

Tok ikke mange minuttene før det begynte å komme gratulasjoner fra folk som hadde fått beskjed - tror det ble et slags kappløp om å være de første til å fortelle det...

 

Det var fint å slippe å fortelle det sjøl hele tida, mye morsommere å vite at de vi f. eks. skulle på besøk til hadde blitt informert på forhånd og sikkert kom til å ta det opp og gratulere på eget initiativ:)

 

Men det ble et par komiske situasjoner også, da. Da jeg traff noen venner som jeg ikke var sikker på om noen hadde fortalt det til enda - og de lot som om de ikke visste noe fordi de ikke helt visste om de "skulle" ha fått vite det enda:D

[~ms_freia~]

Mamma va klar over dt fra begynnelsen av, så kom søskenan mine også pappa som hadde vært innlagt på sykehuset pga sykdom...sendte så ut sms te venna og kjente...og når vi fortalte dt te svigers så va vi i 70 årsdagen te svigerfar, hadde kjøpt en litn gave og hadde skreve ett kort som dt stod "Til farfar, fra knerten i magen"...svigerfar åpna denne me heile slekta på den sia på besøk...va stille i 1 min før folk summa sæ...veldi VELDI overaskendas:)

 

lykke te iallefall:)

[stormgutt + soljente]

Jeg syntes også at det var mye vanskeligere å fortelle det denne gangen. Har lurt lenge på hvordan jeg skulle få sagt det i barnehagen, for nå er jeg i uke 18, så det var visst på tide. I dag kom det plutselig en anledning da vi skulle gå. Vi prata litt med primærkontakten til sønnen min, da han hang på meg og ville bæres. Jeg sa nei, og at det ville bli stadig mindre av det framover, og da forstod jo hun i bhg det med en gang. De hadde jo lurt en stund kom det fram, men de turte ikke spørre...

[solfrøken-♂♂♂]

Vi har fortalt det til de aller nærmeste vennene (4 vennepar) og familie (foreldre og søsken+ noen besteforeldre) resten får vite det i julebrev!!!!! enkelt og greit! Gidder ikke ringe rundt å si, jeg er er gravid... Blir så dumt!!! I brevet skriver jeg bare at vi gleder oss til familieforøkelsen i mai.

 

ellers må jeg si jeg likte ideen om å fortelle det til en slarvekjerring, som forteller det til resten av "bygda" i løpet av de neste timene...

[Gjest]

Takk for svar alle sammen, men i dag løste problemet seg faktisk av seg selv, 4 åringen hadde fortalt nyheten så da er ordet begynt å gå :-)