Jeg vil, han vil ikke...

[Sana og lillemann]

Hei.

 

Jeg er ganske ny her inne, men har vært innom og lest litt siste 6 mnd... Dilemmaet vårt er at jeg ønsker meg barn, mens han vil vente.

 

Vi har vært sammen i 4 år. Vi har et stabilt forhold, er begge utdannet og i fast jobb og har ok økonomi. Jeg har ønsket meg barn i ca ett års tid... Til å begynne med snakket vi ikke så mye om det, men etterhvert som det har blitt viktigere for meg har diskusjonen kommet opp oftere og oftere... Og jeg blir like lei meg hver gang jeg ikke får de svarene jeg ønsker meg. Nå er det som jeg gruer meg til å ta det opp, for det er så vondt.. Han har ingen god grunn til å ikke ønske seg barn (sier han selv), han synes bare det er skummelt, og er ikke klar for det.... Jeg har passert 30 og føler noe må begynne å skje...Frustrert... Dette er også noe som jeg tenker mye på... Ønsker meg flere barn, og føler at vi må begynne snart..

 

Det er ikke det at han ikke (aldri) vil ha barn, bare at han ikke vil ha akkurat nå. Det som er mitt største problem er at jeg ikke aner når han evt vil bli klar. Tar det to mnd? To år? Det er utrolig slitsomt å gå rundt å ikke vite..

 

Jeg gleder meg sånn til den daqen da han sier at han har lyst å prøve...Vil at han skal ønske dette like mye som meg.... Ser for meg den dagen jeg evt tester positivt, og gleden i øynene hans...Sukk.... Måtte det blir snart.... Vil jo ikke ha barn med han uten at han er klar for det heller...Men vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å bli fortere klar heller.. Kan ikke gå rundt og mase på han hele tiden. Tror bare det blir verre av det...

 

Ble langt dette... Hjertesukk fra meg

[Gjest]

Men du sier du har passert 30... Og den biologiske klokka tikker jo.. Vil han ikke ha barn? Vet han at klokka tikker fortere og fortere jo nærnere man kommer 40?

 

Håper han snur i morgen og sier han vil ha barn med deg nå jeg da!

 

Kan du ikke si at fra nå av så må han ta ansvar for prevensjon???

[Sana og lillemann]

Har snakket en del om klokka ja.... For det første kan det ta tid før man blir gravid (om man kan bli), og dersom man vil ha flere barn, går jo tiden fryktelig fort.... Har forklart han dette og mine tanker rundt det. Og han skjønner det jo. Han er bare ikke klar likevel.... Han vet at vi ikke har allverdens tid på oss...

 

Når det gjelder prevansjon, så har jeg sluttet på pillen. Han hopper for det meste av i svingen.... så en bitte liten mulighet er det selvfølgelig....

[♥Tullerusk♥]

Du har det litt som meg...Men vi har en fra før da...

 

Men jeg har ønsket meg et barn til nå i snart et år... MNe først i mai så ble lysten sterkere og sterkere.... Sambo vil ikke ennå. Vil at jeg skal bli ferdig med utdanningen min og det forstår jeg, men det blir lettere for meg å få nå enn om 3 år (som vi hadde "avtalt" tidligere).... Har 6,5 år igjen av utdanningen min...

 

Så nå har jeg sluttet på pilla, pga sykdom... og han er klar over det og fått beskjed at han får fikse prev... noe han ikke har gjort, fordi han ikke vil ha sex med meg... så da vet jeg det...=o/

 

Men håper han kommer etter nå snart...

 

Du kan jo fortelle han at dere behøver ikke å prøve å bli gravide, men ha sex uten beskyttelse og skulle du bli gravid så hadde det ikke gjort noe....eller???

 

Noen ganger så må kanskje en mann bli kastet inn i det uten å tenke seg om...

 

Ønsker deg lykke til og håper inderlig at din sambo ombestemmer seg veldig snart=o)

 

Klem

 

[Sana og lillemann]

Jeg sluttet på pillen for et år siden av medisinske årsaker... Han har etter det hoppet av i svingen. Sånn sett må han ha tenkt igjennom at det er en viss mulighet for at jeg kan bli gravid. Han har svært stor tro på seg selv og sin kontroll over svømmerne sine... Og det stemmer desverre... Han har litt for god kontroll. Men det er uaktuelt for han å la det gå inni meg... Han er veldig bestemt, så det skjer nok ikke før den dagen han er klar....

 

3 år er lang tid å vente når man er klar NÅ!!!! Men at han ikke vil ha sex med deg? Er det noe han sier fordi han ikke har skaffa prev. og fordi han ikke vil ha barn nå?

 

Skulle gjerne ha kasta sambo inn i dette, men tror ikke det er noen måte jeg kan få gjort det på. Tror bare jeg må fortsette å prøve å bearbeide han...

 

Masse lykke til til deg og! Håper begge våre samboere våkner i morgen og skjønner at de må ha barn NÅ!!! hi, hi.

 

klem

[♥Tullerusk♥]

Ok...Han er veldig bestemt...=o)

 

Vi har en sønn fra før og ville tro han var litt klar da, og ikke nekte meg for sex... Synes det er lumpen gjort av han... Men tror egentlig han er redd for å gå igjennom det vi gjorde med gutten vår... Fikk en tøff start kan jeg vel si...

 

Men jeg håper virkelig han snart er klar...Har EL neste helg ca...hvis jeg ikke tar helt feil.... Vil ha en spire i magen i jula...=o)

 

Glemte å si at jeg har også begynt å bli litt redd for å ta det opp med han, så jeg bare buser ut med det. For hvis vi skal sette oss ned og sankke om det, så begynner jeg bare å gråte... Gjort det en gang før og vil ikke en gang til...=o)

 

Men vi får smøre oss med tålmodighet... Du skal se, sambo din kommer nok etter snart...

 

Klem

 

[Tinden ruger på nytt gull]

Hei Sana

 

Det er som å høre min mann for noen måneder siden. Jeg ventet og ventet, mna han ville ikke. Jge maste og maste, og han ville enda mindre. Etter en stund kom det fram at jo mer jeg maste jo mindre aktuelt ble det. Tror han følte at dette var noe han ville bestemme seg for segl i fred og ro, uten mitt mas. Begynte masingen for litt over to år siden, og nå er vei ENDELIG inne i 1. pp. Men skjønner at dette kunne gått fortere dersom jeg ikke hadde mast og grått sånn. Det var IKKE lurt å lage negativ stemning rundt emnet, i alle fall.

 

En annen ting som også har skremt min mann er dette med mannens rettigheter dersom vi skulle gå fra hverandre. Selv om vi er gift (er dere det), og jeg har sagt at skilsmisse ikke er et alternativ for meg, så har det nok plaget han å vite at dersom vi skilles, så stiller jeg sterkest i en barnefordelingssak. Dette har han trengt en del tid på å fordøye tror jeg. Kan det være sånne ting som plager mannen din? Eller det at han kommer til å miste frihet og kanskje er redd for å gå glipp av ting?

Det er nok i alle fall lurt å snakke om det, og finne løsninger som dere begge kan leve med.

 

Masse lykke til!

[2 fine små]

Hei Sana,

 

Jeg skrev et veldig langt innlegg til deg, og saa streiket linjene da jeg skulle sende... $^%@#$^^% Pokker!

 

Vel, la meg oppsummere i tre stikkord i det minste, kanskje jeg skriver om igjen senere, ble saa sint naa, hehe...

 

1. Jeg er fryktelig enig med BabyCakes og tror menn maa ut paa dypet noen ganger, for aa forstaa hvor flott dette vil bli for dem (kanskje han ikke helt forstaar at dette blir like mye "hans greie" som din?

 

2. Spoer han hva han tror skal til for at han skal kunne bli klar, proev aa vaere konkret og spoer hva du kan gjoere for aa hjelpe han til aa bli klar. Jeg tror en saann aapen "hva kan jeg gjoere for deg" vinkling kan slaa an.

 

3. "Undervis" han litt i at for deg er dette noe du maa ta stilling til de neste 5 aarene dersom du vil ha barn, de neste 10 dersom du er optimist (som meg) eller de nester 12-14 aarene dersom du er superduperoveroptimist, mens han paa sin side strengt tatt ikke kommer til aa kjenne noe press paa dette da han kan bli far hele livet...

 

Jeg er vel ogsaa hakket mer klar enn min mann, selv om han ogsaa vil og er klar for nr 2, det er bare livssituasjonen som ikke helt er som han hadde tenkt seg, men blir den noen ganger DET da, sier jeg, hehe... Den endrer seg hele tiden, mitt hovedargument til min mann er:

 

1. Er det oss det skal vaere?

2. Har vi lyst paa flere barn?

 

Hvis svaret er ja paa begge spoermaal, som de er, og jeg er 34, saa forstaar jeg ikke et eneste argument for aa vente, faktisk ikke et eneste et... =o))

 

Lykke til uansett, det ordner seg nok skal du se.

[Gjest]

er så enig, så enig..! Jeg er litt i samme situasjon som Sana..

Har nå pratet en del i det siste med sambo. Er selv passert 30 og det er han også. J kjenner på den biologiske klokka; at det kan ta tid og bli gravid etter p-pilleslutt, tenker (kanskje litt pessimistisk) som at hva om man opplever SA, med det er jo likevel realistisk!? og hva om vi vil ha flere barn. Føler j klarte å legge det frem slik at vi fikk en diskusjon ut av det. Er litt redd for å mase, men tror at dette fikk ham til å tenke.. Tror ikke menn tenker slik som oss. De skyver det litt frem for seg. Min sambo sa for eksempel at; "jo, så klart j ønsker meg barn men klarer ikke helt å se for meg meg selv som far nå.. er litt fjernt liksom".

Dette ble mye skriving, men tror det hele er en modningsprosess der vi må gi mennene våres litt tid. Så tror vi kan 'mase' med god samvittighet j.

 

Hva skulle verden gjort uten oss jenter!!! Det hadde ikke blitt produsert så mange barn i hvertfall.. Vel, kanskje noen da...

 

Lykke til folkens. Den dagen min kjære kommer og sier: "Kjære, nå vil jeg lage barn", så skal j la høre fra meg!

Gleda meg såååånn til den dagen!!!

 

Hold meg oppdatert:)

 

[Sana og lillemann]

Har tatt opp temaet en del ganger siste halvåret... Men prøver å la være å sende små stikk og heller snakke ordentlig om det når jeg først tar det opp. Og jeg føler også at vi får en diskusjon. Jeg er jo ikke sinna på han, og har heller ingen grunn til det. Han forklarer hvordan han har det, og at han jobber med det. Det må jeg jo bare akseptere. Er jo kjempe bra at han har begynt å tenke på det i alle fall... Men det er så forbaska vanskelig å ikke vite når......!!!!!!!!!! Jeg er så sinnsykt utålmodig. Blir ikke overrasket om det går over et år før vi kan sette i gang... og klokka går.....sukk...

 

Og så er det det med at jeg vil at han skal ønske dette like mye som meg.... som du skriver anomoym06, jeg gleder meg også sinnsynkt til den dagen han sier at han er klar for å lage barn!!!

Skal holde deg oppdattert, men har vel ingen tro på at det skjer noe med det første...

[2søtesmåh]

Hos oss var/er det jeg som var/er den tvilende parten. Er inne i vår 3.pp nå, men føler sterk tvil noen ganger... Kjempeskuffa når TR har kommet, men alikevel så har ikke den helt store spenninga vært i lufta rundt IKM heller...¨

 

For å overtale meg så brukte sambo rett og slett et ultimatum. Ville jeg ha flere barn. JA. Vel, da måtte det bli nå, ellers så ble det ikke aktuellt med flere..... Jeg vet at han mener det, så valget sa seg selv da jeg ikke ønsker at lilleprinsessa skal bli enebarn.

 

Kunne tenke meg å vente i 2-3 år til jeg da, til hun var i skolealder.... Grunnen til det er at jeg ønsket enten to tette ("tvillinger", med 1-2 års aldersforskjell), eller så skulle det være så stor forskjell at størstemann SKJØNTE at h*n skulle bli storebror/søster... Nå blir det trolig alstå hverken/eller, hvis jeg da ikke bruker LAAAAAANG tid på å bli gravid da )

 

Anbefaler ikke denne taktikken i tilfelle utfallet blir at det er OK med baret ett barn, eller ingen da....Men hvis det er 100% sikkert at barn skal det bli, da kan man kanskje gjøre dette. Sambo brukte også dette med at han følte han snart ville bli for gammel....(blir jo ikke sprekere med alderen mannfolk heller, og det er slitsomt iblant med barn ) )

[2 fine små]

Det er saa individuelt for alle par hvordan man snakker om disse tingene, og heldigvis vet du best. Forstaar godt at du er utolmodig og beundrer at du er saa tolmodig som du er likevel, om du er med paa den. Jeg fikk foerstemann da jeg var 32 og det synes jeg var helt fint. Det er fullt forstaaelig at du oensker dere begge skal ha like lyst, klart det. Det er nok lettere for oss som har en fra foer aa vaere VELDIG frampaa og gjerne ta litt styringen paa naar nr 2 kommer. Men det er jo ogsaa litt individuelt pr. par. Jeg jobber for aa faa det til jeg ogsaa, skal vel snakke litt om det i kveld tenker jeg... =o) Blir spennende aa se om du plutselig er paa banen, lykke til!

[Gjest]

Hei Sana

Høres ut som vi gjør det riktige... Men er enig med deg at det er en tålmodighetsprøve. Men j prøver å tenke som så at dette er en del av prosessen av det å bli gravid ... (trøste meg selv..uff) ... å liksom måtte minne eller gjøre sambo obs på at kanskje det er på tide å begynne. Kanskje er det morsinstinktet..?! Kan virke som det er flere av oss i samme situasjon her. Vil jo som deg ikke få barn uten at han er klar. Håper han blir klar FORT!

 

Lykke til da!!