Hva er "best" - klippe eller revne?

[Maisie]

Leste et innlegg på Dib om klippe eller revne. Det er min store skrekk å revne under fødselen! Mener jeg har lest her inne at det var best å bli klippet, men etter å ha lest innlegget på Dib ser det ut til at det er best å bare revne. Hva er deres erfaringer? I forhold til smerte, lang til før det grodde, ettervirkninger, osv.

[Mrs. Bouquet]

Jeg tror jeg går for begge deler =) hehe

[<3 + <3 + <3]

Jeg ble både klippet og revnet litt, og det var definitivt "best" å revne....jeg merket ikke noe av revningen, men både kjente og hørte klippet! Når man klipper blir jo vevet klippet rett av - og det vil ta lengre tid før det gror, i motsetning til at man revner "med vevet"..... eh, dårlig forklaring men! Det tok også desidert lengt tid før "klippet" grodde i forhold til riftene..

[Abracadabra]

skal ikke love at dette er riktig, men jeg mener vi fikk beskjed om at hvis det var noenlunde små rifter så var det best å revne fordi det da revnet etter "naturlige linjer" og grodde bedre etterpå...

 

jeg har også tenkt mye på dette med klipping/revning, men JM på fødselsforberedende kurs var utrolig flink å berolige når det gjaldt dette, så jeg føler meg mye bedre nå! vet ikke om jeg klarer å videreformidle, men i hvert fall var hovedtanken at det var ikke noe å bekymre seg for, fordi bl.a. er vevet strukket såpass tynt under fødselen likevel at det er ikke store, dype kutt som mange frykter, men nesten mer som små overflatiske papirkutt...

 

kan hende hun rosemalte det litt, men jeg følte meg mye bedre, hehe

[<3 + <3 + <3]

Men altså, sitter ungen "fast" er det uansett bedre å klippe for å få han/henne ut...man har vel litt mer kontroll på det da.. Har hørt flere som ikke har klippet, som istedet har revnet helt bak til endetarmen...DET er nok litt værre det!?

[Maisie]

Så man kjenner klipping bedre enn revning? Hvis jordmor ser at det er sjanse for at man revner helt, klipper hun da automatisk, eller vet man ikke at man revner helt før det skjer? Må man gi noen spesiell beskjed til jordmor før fødselen om dette? Jobber jordmor aktivt for å unngå revning, eller lar hun det bare skje? Eller varierer dette fra jordmor til jordmor?

Sorry, det ble litt mange revne-spørsmål, men jeg har som sagt ganske angst for dette.

[Abracadabra]

vi fikk beskjed om at vi fikk lokalbedøvelse før klipping hvis det var mer enn pittelitt...mitt inntrykk er at de som oftest ser hvor mye revning det blir etter hvert som fødselen går frem, og at de ser om/når de må ty til klipping. JM jobber aktivt for å unngå revning ja, hun jobber jo med deg og sier fra når du skal presse og når du skal holde igjen for å gi vevet tid til å strekke seg...

 

har jo aldri gjort dette før jeg da, men refererer det vi fikk fortalt og det jeg har lest meg til i diverse bøker!

[<3 + <3 + <3]

For mitt vedkommende, så tøyde jordmor godt "åpningen" (eeh) under hele fødselen, altså under hver ri, slik at jeg skulle få minst mulig rifter, og slik at huden skulle bli mest mulig tøyelig til hodet skulle ut! Jeg gav ingen beskjeder om hverken revning eller klipping på forhånd, visste jo egentlig ikke stort om det, så gav henne all tillitt der;) Når det gjelder klipping så kjente og hørte jeg klippet, men det var nødvendig for at jeg ikke skulle risikere å revne helt bak osv....Jeg tror ofte de velger å klippe om de ser at åpningen blir for liten i det hodet skal ut, slik at ungen ikke blir stående fast for lenge...men her ser de nok ann tilstanden til ungen underveis via målinger osv! Er også mulig dette varierer fra jordmor til jordmor, hvordan de velger å praktisere dette, men her var iallefall min erfaring

 

Ps; ble ikke skremt av å bli klippt altså, må ikke forstå det slik!! Det var bare barnemat i forhold til resten av fødselen, det værste var nok i ukene etter, da det svei som bare f***! Var grodd etter 7 uker for mitt vedkommende.

[Mrs. Bouquet]

Jeg var tilskuer/student på en fødsel. Da bare så jordmor plutselig, nå kommer et lite klipp, åsså klippet hun før den fødende rakk å reagere.Det var vel bare sånn au i 1 sekund så var den saken glømt i alle fall. Det jo ikke snakk om å klippe slik man gjør når man klipper til gavepapir liksom, det er bare et kjapt lite snitt.

[Maja78]

Jeg måtte "haste-klippes" for 6 år siden da jeg skulle ha min datter (grunnet hjerterytmen sank veldig)

Og jeg merka ingenting,men tror jeg husker at jeg hørte det. Litt "ekkel" lyd,men så lenge ho måtte ut,og jeg ikke kjente noe,så gjorde det meg ingenting. Har hørt at dersom jm ser at du er i faresonen for å revne masse,så klipper ho heller litt,men skal ikke si dette for sant.

Jeg kommer til å gi beskjed når tiden er inne,at jeg heller vil klippes,enn å revne til rompa:) Noen er heldige,og slipper unna dette med revning,men om så skjer,så tror jeg nok du vil være for opptatt med å presse at du ikke merker noe til om ho klipper.

 

Men lykke til uansett....går nok bra skal du se;)

[<3 + <3 + <3]

Hehe, jepp...slik var det her også! Hun sa ikke ifra da, men det var jo like greit ;o) Ikke sikkert de alltid rekker bedøvelse....men syntes heller ikke det trengtes, de klipper jo alltid under en ri, og da er det egentlig det samme....;p

[Maisie]

Ja, høres jo ut som revning er å foretrekke foran klipping, hvis det ikke er revning all the way, da. Hvis det er en ekkel lyd av klippingen (hvordan er den lyden egentlig, er det lyd av saksa eller av ehh...vil jeg egentlig vite det?), er det noen vits i å si at "nå klipper jeg"? Da ligger man jo og venter på det klippet, kanskje man kjenner det bedre da?

 

Har det egentlig noen effekt å smøre mellomkjøttet for å unngå revning? Man skal vel egentlig tøye også, og etter det jeg har fått beskrevet her inne, så høres det veldig ubehagelig ut. Hvis det ikke har noen effekt, så har jeg liksom ikke så veldig lyst til å drive med de der tøyeøvelsene.

[Mrs. Bouquet]

Hun sa det omtrent samtidig mens hun klippet. Og ja det er vits, man skal jo alltid informere pasienten om hva man gjør, hehe.

[Maisie]

Ja, det skjønner jeg. Er nok bare litt reddhare, jeg, hehe.

[grycath]

Hei Molly Mus.. Det er vist mange ulike meninger her. Selv har jeg blitt klippet begge ganger og det er jeg faktisk glad for. For hvis man revner så kan det gå så veldig mye verre.. Min mor f.eks hun revnet så mye at hun måtte sy til å med i endetarmen, og da vil jeg tro at det er bedre å bli klippet litt.. Venter nr 3 nå og jeg skal definitivt ikke revne... MEN det som er viktig UANSETT er at man blir sydd sammen igjen så kjapt som overhode mulig.. med førstemann ble jeg liggende å vente for de hadde vaktskifte og da gjorde det vondt å sy igjen. Man må stille krav.. Lykke til..

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg ble klippet og hadde jeg ikke blitt det så vet jeg ikke hvordan det hadde gått for det var rett og slett ikke plass til hodet henne. Og det kjente jeg selv. Så heller kontrollert klipping enn total ruptur. Jeg kjente ingenting til klippingen eller syingen etterpå. Hadde litt problemer med nr 2 etterpå men alt går seg til ;-)

[tullla]

Jeg ble klippet første gang, og denne gangen revnet jeg. (ikke mye noen av gangene da) Men jeg synes definitivt det var best å revne ja!! Nå er jeg nesten helt i orden igjen, og det er bare noen dager siden fødselen. Sist var jeg helt hoven og rar der i ukesvis synes jeg..

[Maisie]

Såfremt jordmor har god oversikt over hva som skjer, så følger hun vel med om det er fare for total revning? Eller? At hun klipper kun hvis det er fare for at man revner helt? Eller hvis åpningen ikke er stor nok til hodet? Hvis jeg har forstått riktig, da.

[PlinkiPlonk]

Jeg revnet, å det kjente jeg j.... godt!! Selv om ungen sto i åpninga, å du skal være bra nummen da, tok JM tak i "tøtta" å røsket t...kan love att det vondt. Sprakk da nesten helt til nr 2, bare mm igjen, revnet over urinrøret, opp til klitoris, og kløvde ene kjønnsleppa, den er delt den dag i dag. Sydde vel en 30-35 sting å det tk vel ett par mnd før det var grodd.Så nå gruer jeg meg noe voldsomt til fødselen, fordi jeg er så redd for å revne, for jeg vet, hvor vondt det gjør. Håper ihverfall på å bli klipt, så slipper jeg forhåpentilgvis så store skader igjen. Du ble vel ikke rolig av dette, men slik var min fødsel:)

[Maisie]

Yikes......går det an å angre seg nå? :S

Hvordan ble underlivet ditt etterpå? Fikk du noen varige skader, bortsett fra den delte kjønnsleppa? (Ikke at det ikke er ille nok)

Røsker alle jordmødre ut ungen da, eller var det bare din som gjorde det? Trodde de gjorde det varsomt, det er jo som regel hodet som kommer først, og man vil vel ikke at han/hun skal bli født med whiplash fordi jordmor har det travelt.

[Mammaja 120107]

Jeg blr klippet, kjente ingenting, men ifølge mannen min var det det værste med fødselen.

Det er bedre å bli klippet kontrollert enn å risikere å revne altfor mye.

 

 

 

 

[trenger å være anonym nå]

Jeg ble klippet. Kjente ingen ting, men lyden hørte jeg. Det var litt ekkelt. Jordmora sydde 4 sting innvendig på meg. Dette grodde flott, ingen problemer etterpå. På 6 ukers kontrollen, var allerede stingene borte. Og legen som undersøkte meg, mente JM hadde gjort et godt "håndarbeid"

[rosa og en blå]

hehehehehehehe.....

ja, kremt! eg vart klipt 3 ganger.. og hylte av de værste smertene ever, og sambo dett nesten i gulvet.. (grøsss, dette har eg gløymt)

det kjennest ut som et lugg..

 

(det er som om du tar ei sløv barnesaks og skal klippe i papiret, men papiret blir ikke klipt av, det setter seg fast på skrå i saksa.)

 

MEN, det er 2 ting.

1. det er mindre låkt (har eg hørt) når de klipper mens opningen er i spenn..(vanskli å skrive)

 

2. eg vart klipt leeeenge før eg var i "spenn" og då er du ikke så "bedøvd".

 

-måtte klippe pga jenta måtte fort ut med sugekopp.

 

Eg rivna ogso, men det merka eg ingenting av..

[bivi]

klipp au!!!! revne? merket det ikke!!!

[PlinkiPlonk]

Har ingen skader nå lenger, men det tok 9 mnd før jeg klarte å sex uten alt for store smerter.