Oktober: Råd om barnefar og samvær... er så bekymret :( Samme som aleneforeldre

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Uff, vet egentlig ikke hva jeg skal skrive men trenger å få det ut og føler dere snille jenter her inne kan gi meg noen gode råd og meninger.

 

Saken er den at jeg gikk fra barnefaren når jeg var 16 uker pga han er sykelig sjalu og sjekket alt jeg gjorde, data, mobil osv. Han hadde seriøst angst for å gå på jobb for han innbilte seg at jeg hadde besøk av mannfolk mens han var på jobb, han er sikker den dag i dag om at jeg var utro noe jeg aldri var, er kun i hans hode. Han skal ha dna-test og har vel snart fått papirene i posten der han må nekte farskap og den saken kommer i gang etterhvert med trygdekontor og papirmølle. Han har innrømt til broren sin at han egentlig er sikker på at han er faren men skulle ha test etter at han fant ut at jeg fikk meg ny kjæreste i sommer. Han skal ikke se guttungen før etter at testen har kommet tilbake, det nektet jeg han. Barnefaren lyver om alt mulig, han forteller løgner om meg til alle han møter og folk tror jeg er største bitcha av et ludder det går ann å finne, familien hans tror på han og har ikke tatt noe kontakt etter at jeg fødte. Kun den ene broren hans som jeg har kontakt med, han tror på meg og har forstått for lenge siden at bf er syk og trenger hjelp.

 

Jeg snakket med broren til bf i går og fikk vite en del ting om bf. Når jeg ble kjent med han fortalte han meg om en bilulykke der han frontkolliderte med en trailer i den nye bilen sin, knakk ryggen og bilen ble totalvraka. Det var hans skyld så fikk ikke alt igjen på forsikringa noe som gjorde at han fortsatt hadde billån på 200 000. Det hadde vært rettsaker osv osv... Spurte broren hans i går om denne ulykka og han fikk helt sjokk, bf har aldri hatt lappen eller bil, aldri knekt ryggen, med andre ord alt var løgn. Lånet er et lån som faren hans måtte ta for han for å dekke kredittlån og masse gjeld hos telenor o.l. så han ikke skulle få inkasso. Barnefaren satt faktisk hjemme hos foreldrene mine og fortalte om denne ulykka, han syter og sutrer for alt til alle som vil høre på, selv om han aldri har møtt de før!

 

Også neste løgn. Når han flyttet til meg hadde han en flatskjermtv han skulle selge så fort den kom fra reperasjon, han stod i stua og prata med de på verkstedet. Har har aldri hatt noe tv og stod altså å latet som han pratet med de folka mens jeg hørte på.

 

Han har også fortalt familien sin at jeg kjøpte digitalkamera han har til han i jula i fjor noe jeg aldri har gjort. Han lyver til alle og kan ikke tro på et ord av hva han sier. Broren hans og samboeren er helt sjokkert over han, de visste ikke om disse tingene før i går de heller, og broren hans sa faktisk at han ikke ville latt han ha guttungen alene i det hele tatt. Helt ærlig så vil jeg ikke det nå nei, kan jo ikke stole på han i det hele tatt!!! Jeg vil ikke sende gutten min avgårde til en jeg ikke stoler på og når jeg kommer til å være redd for hva som skjer hele tiden Jeg er så lei meg på gutten min sine vegne at faren hans er en så stor drittsekk, han har ikke tatt kontakt i det hele tatt etter han ble født noe jeg regna med siden han er så sinnsykt sjalu og egentlig bare skal ha test for å være vanskelig, ta hevn på meg...

 

Skulle helt ærlig ønske han fraskrev seg samværsretten, hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg ikke skrevet han opp som far, synd å si det Barn har rett på samvær ja, men ikke for enhver pris...

 

Takk for at du leste, ble sikkert utrolig rotete dette men... Håper noen kan komme med noen råd og innspill, er så usikker på hva jeg skal gjøre når den tiden kommer, er jo enda mange mnd til heldigvis...

[Heidi *har to skjønne gutter*]

Dette høres ut som en utrolig vanskelig situasjon ja! Dersom jeg var deg tror jeg rett og slett at jeg ville tatt kontakt med barne- og familietjenesten i kommunen, og forhørt meg der! Dersom han lyver om alt, og ikke er til å stole på, kan de utrede om han er egnet til å ha ansvar for et barn alene! Og hvis til og med hans egen bror mener det han sier om ham, så høres det kanskje ikke slik ut... Og du har helt rett i at samvær ikke er sunt for barna for enhver pris! Hva sier de på helsestasjonen? Dersom du ikke har snakket med dem kan det kanskje også være en fin plass å starte på, så kan de hjelpe dere videre...?

 

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Har ikke rukket å prate med noen enda, fikk vite disse løgnene i går. Skal på 6 ukerskontroll til tirsdag så tenkte å ta det opp med de da... Er helt rådvill her, er så vanskelig å ha alt alene. Kjæresten min støtter meg heldigvis og er verdens best stefar for Marcus selv om vi ikke bor sammen. Er han som er pappan hans på de måtene som betyr noe nå... Men i dagliglivet er jeg alene med alt, ikke mye hjelp å få. Typen gjør så godt han kan men han går skole og jobber så er begrenset hvor mye tid han har, han bruker nesten all tid han har til overs på oss. Ble visst litt utenom tema dette men.. Skal snakke med helsesøster og legen min om dette og høre hva de mener jeg skal gjøre videre... Tusen takk for svar!

[Nicita73]

Hei Snuppa...er det enda mer trøbbel fra den idioten av en mann? Han burde seriøst skjerpe seg.

Håper du får noen gode råd i dag, fortell hvordan det går da.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Er bare trøbbel og f***skap med hele gubben... Klikker i vinkel snart og klorer tapetet av veggene!! Har begynt å røyke mer og mer pga dette, blir så stressa som fy. Skal til helsesøster i morra og snakke med ho om dette. Vi snakkes på msn

[Anonym bruker]

jeg vil ikke forsvare han, men vil ser det litt fra ett psykologisk synspunkt..jeg tror at han er veldig usikker på seg selv og for å skjule det blir han sjalu, så har dette tatt fullstendig overhånd for han. han har mistet "alt", deg og barnet, og løgnene er en syk måte å vise at han fortsatt bryr seg. hvis jeg var deg ville jeg ha samarbeidet litt med han, jattet litt med uten å gi så mye av deg selv, så situasjonen ikke forverrer seg og så du får litt tid til å finne ut en bedre langvarig løsning.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Må bare svare deg anonym. Vi var sammen kun en knapp mnd før jeg ble gravid, og løgnene startet så fort jeg ble kjent med han, den bilulykka fortalte han meg om når vi først begynte å snakke sammen. Så er ikke noe som er kommet etter at det ble slutt, dette er grunnen til hvorfor det ble slutt... han sjekket alt jeg gjorde, mobil, pc osv...

[OktoberPrins kom 20.10]

Høres ut som om du har vært sammen med eksen min!! Min erfaring med sånne mennesker er at de luller sg inn i løgner, og til slutt så blir løgnene helt virkelig for dem! Min eksmann fortalte de utroligste løgner i øst og i vest, problemet var at tilslutt så klarte han ikke å holde styr på alle løgnene, og da kom også de svarte siden frem. Er nå i samværssak med ham (siden vi var gift hadde han litt flere rettigheter, han har gort grove ting mot sitt eget barn.

 

Styr klar av ham, og forhør deg om hva du kan gjøre!

Lykke til!

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Hei, takk for svar, jeg skal på møte med bl.a barnevernet nå neste uke ang. avlastning og situasjonen med barnefaren. Lurer på hva de har å si Lykke til med din sak, dette skal visst ikke være lett!

 

Klem fra