Gå til innhold

å fortelle det til familien


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Når har dere tenkt å fortelle det til familien? Hadde vært artig å gjøre det på julaften, gitt en ekstra gave på slutten med et eller annet "jeg skal bli bestemor/far"-greier, men lurer på om jeg skal vente til uke 12 før jeg forteller det.. hva skal dere?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7242761-%C3%A5-fortelle-det-til-familien/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei hei!

Vanskelig det der. Har kjempelyst å fortelle det på julaften, eller nyttårsaften, men vi vil fortelle det til sønnen vår først og hva hvis jeg mister bitteliten da vil han kanskje bli veldig lei seg. Har ønsket seg søsken i lang tid! Tror jeg hadde fortalt det på julaften hvis det ikke hadde vært pga det. Voksne forstår på en annen måte og foreldre kan kanskje være en støtte viss man mister? Med førstemann fortalte vi det i uke 6. Klarte bare ikke å vente lenger. Det gikk jo bra :-)

Skal prøve å holde det hemmelig frem til jul, ihvertfall. Da er jeg 8/9 uker

Kommer an på hvor bra/dårlig jeg føler meg frem til det.

 

Skal til svigers i jula, og svigermor er veldig flink til å se sånne ting.

 

Skal en tur hjemom til mine foreldre om to uker. Da spørs det hvor kvalm jeg er om jeg klarer å holde det skjult!

Skal også treffe en venninne som nettopp har født. Kan hende hun ser det med en gang. hehe

 

Har lyst å fortelle til alle med en gang, men skal klare å holde meg en stund til =)

 

Vi har tenkt til å vente til januar, for da er jeg i 12 uke og vi skal med svigerfamilien min på ferie til london så da bør de få vite. Jeg tror det blir litt sjokk for familien min så føler jeg ikke trenger å fortelle det før jeg er sikker på at alt går bra. Den første vi skal fortelle til er uansett datteren til samboeren min som har mast om en søster eller bror i hele sommer =) Det er nesten helt umulig å ikke fortelle venner og sånn, har mest lyst til å rope til alle =)

Vi skal fortelle det til familien når det har gått 12 uker, vi vil være sikre på at alt er bra og da er vi over den risikable tiden.. Jweg gruer meg noe enormt, for mamma og pappa kommer til å lette, de kommer til å bli skuffet og lei seg i begynnelsen. De vil helst at jeg studerer og sånn først.. Men det går seg nok til når magen kommer og ungen er født :-) Men svigerforeldrene mine kommer til å ta det bedre tror jeg..

Jeg kribler i magen og vil jo egentlig at alle skal vite det, så denne siden redder meg fra å fortelle det gud og hverman, hehe.. Skal ikke si noe til venninner heller før det har gått 12 uker..

 

Hva med deres foreldre???

Heisann :D

 

For å si det sånn, så "lønner" det seg å få barn når du studerer, oki, du må ta permisjon et år, men det må du jo uansett, og om du klarer, kan du jo prøve å ta ett fag eller to selv om du har permisjon..

 

Hvis du har støtte fra lånekassen, får du utbetalt fødselspenger derfra, det vil si ca. 9300 i måneden, og alt er stipend!

 

Jeg gruet meg veldig til å fortelle det første gang jeg var gravid, for mamma kan være litt gammeldags på noen områder, tenkte også at hun mente jeg måtte studere ferdig først og sånn. I tillegg hadde jeg ikke sagt at jeg hadde fått meg kjæreste engang. Ringte derfor og fortalte det til pappa, og sa jeg skulle ringe mamma daagen etterpå, men han klarte ikke holde seg, og en time etter fikk jeg telefon fra mamma og hun var bare kjempeglad!!!! (desverre mistet jeg ungen, så har ingen barn enda)

 

Er det første gangen de får barnebarn? Sånn at de blir besteforeldre for første gang? Du skal se de blir kjempeglade, for tror foreldre (spesielt mammer) ser det litt som "sin" uge også, og så dukker vel alle minnene opp fra da de var gravide og sånn.. Så tror ikke du må bekymre deg!!

 

Dessuten får du god økonomisk støtte fra lånekassen, pluss du får barnetrygd, og fødselspenger (hvis du har jobba), så det er hvertfall ikke noe problem!! (er selv student, men ferdig til sommeren, så kommer liksom litt som bestilt denne graviditeten :)

 

oi, ble litt langt dette, men lykke til ihvertfall!!!!!

Annonse

Hei alle sammen.

Da jeg ble gravid for ca 2 mnd siden fotalte jeg det nesten med en gang til min nærmeste fam og venner, følte det veldig naturlig da vi hadde prøvd i 2 år uten å lykkes. Lykken av at vi faktisk kunne få barn tok vel litt over tror jeg Jeg SA i 6.uke og var egentlig veldig glad jeg hadde fortalt det til mine for da trengte jeg virkelig støtte. Men denne gangen har jeg fortalt det til 1 venninde og mamma'n min (hun står meg veldig nær).. Men vi kommer til å vente til 12. uke denne gangen før resten av fam. og venner får vite noe.

Har jo egentlig lyst til å gå med plakat og bare fortelle ALLE at vi skal ha barn =)

 

Det værste er at jeg holder på å forsnakke meg hele tiden...

 

Sist jeg var gravid, så fortalte vi det når jeg var i uke 9... jeg ble veldig skuffa da jeg fortalte det til moren min.. jeg fikk ikke den responsen jeg trodde jeg skulle få... jeg fikk til svar " jaha.. ja..grattis da" og det var det.... min mormor ble kjempegira, hun kom med den responsen jeg ønska min mamma kom med... også gikk det 2 uker også mista jeg... og når jeg da fortalte det til min mor sa hun " jah. det visste jeg kom til å skje.. neste gang bør du vente til du er over 3 mnd med å fortelle det til noen." igjen ble jeg veldig lei meg da jeg ikke fikk den støtten jeg hadde håpa på.... nå er jeg gravid igjen... det jeg skal gjøre er å si det til mormor og tanta mi... mamma får vente til sist... så får hun smake sin egen medisin... og hvis hun spør hvorfor jeg ikke har sagt det før skal jeg si " nei, du sa jeg skulle vente til jeg var over 3 mnd.. sånn at jeg ikke skulle skuffe noen hvis det gikk galt"

 

men når jeg skal begynne å fortelle det til folk vet jeg ikke enda... men det blir vel i jula :)

 

 

Hei! Jeg er i samme situasjon som deg i den forstand at jeg har termin i august og er ferdig med studiene til sommeren........ Det jeg lurer på er: får du støtte fra fødselsstipend fra lånekassen når du er ferdig? Eller må du melde deg opp som student fra høsten av og? Jeg havner selv "mellom to stoler", er student, men har ikke krav på lån dette året, da jeg er har fått maks støtte. Har studert i 7 år, men fått støtte i 8. Jeg var forsinket et år. Fødselspenger kan jeg heller ikke få, da jeg ikke har vært i jobb. Overgangsstønad? Nope, for jeg er ikke enslig forsørger.... Ser for meg at det blir stusselig å skulle klare seg på samboers inntekt. Vi bor i Oslo og her er det dyrt å bo. Synes jo i utgangspunktet Norge har fantastiske ordninger , både for studenter og i forb. med graviditet. Det er bare det at akkurat her føler jeg at jeg faller mellom to stoler...Takknemlig for input! Kan ikke diskutere med noen, da jeg ikke har fortalt noen at jeg er gravid!:-) P-s, dette innlegget tok kanskje en litt annen vending enn temaet, beklager:-)

Vi skal fortelle det på julaften!!!! :) alle blir nok overrasket, for vi er ikke helt "typen" til å få barn nå... jeg er veldig ung(i andres øyne) og ikke ferdig med utdannelsen... og sånt, men det er planlagt og vi er KJEMPEGLADE!!! så det skal fortelles da...:) Vi er SUPERSTOLTE!!!

 

;)

Heisann!

 

Har jo lyst å fortelle det til hele verden med en gang men vi prøver å styre oss:)

 

Har fortalt det til foreldrene mine og som jeg har skrevet i et annet innlegg var svigermor på besøk når jeg tok testen og jeg klarte ikke å la være å fortelle.

 

Har fortalt det til tre venninner, ei som akkurat har fått, ei som er gravid og ei som prøver:)

 

Skal prøve å vente to mnd til før vi gjør det offisielt. Forrige gang ventet vi litt lengere enn vi greide nå. Jeg tror det er lurt å si det noen tidlig i tilfelle noe skulle gå galt så har man noen å prate med.

Hei:)

Jeg vil spørre bare,hvor gamle er dere,jenter?Jeg kom hit på BarniMagen.no idag for å finne noen i samme situasjon.Jeg er 34,og dette blir mitt 2.barn,har en sønn på 5 år. Denne graviditeten kom ganske så uventet,jeg går nemlig på skole,voksen opplæring, begynte i år,i mai.Jeg skal ikke fortelle til noen ennå,skal vente til første ultralyd i begynnelsen av januar.Jeg er kansje overtroisk,men siden mitt 1.svangerskap avsluttet ganske så tragisk for snart 7 år siden,jeg måtte ta abort i uke 20.Og da fortalte jeg tidlig til mange i familien,det var kjempe tungt etterpå, da det viste seg at jeg måtte t abort.Første ultralyd i uke 18 viste at det var noe galt med fosteret. Så denne gangen skal jeg vente.Jeg har termin 1.august,og håper det blir jente,siden jeg mistet ei jente.

 

olha

Annonse

Vi skal fortelle det til vår nærmeste familie på julaften - da er jeg 8+2 og risikoen for SA har avtatt litt. Det er kanskje litt tidlig, men jeg har lyst å fortelle dem ansikt til ansikt, og er veldig sjelden hjemme da jeg bor ganske langt unna.Hvis vi mister får de vite det uansett, da vil vi jo trenge noen til å støtte oss. Blir første barnebarn på begge sider, så de blir nok veldig glade. Vi er 27 og 28 og det er vår første:-)

Det er så vanskelig å la vær å fortelle!!! Kjærsten har virkelig problemer med å holde seg, så nyheten kommer nok frem senest til jul :o) Jeg venter uansett til etter første legebesøk tror jeg... Hvis jeg klarer.. har mistet før (men da visste jeg ikke at jeg var gravid før jeg lå på operasjonsbordet omtrendt), så jeg er litt spent nå på om det går bra. Som noen påpeker her så er det vel lurt å fortelle det til alle man trenger støtte fra hvis det går galt... Ei venninne av meg sa til meg at jeg så gravid ut (ikke at jeg hadde lagt på meg eller noe sånt - det var bare noe med øynene), og det var før jeg testet positivt og ikke hadde jeg sagt at vi prøvde heller!! Så hun må nok få vite det ganske snart :)

 

Gleder meg sååå til å si noe!

Heisann. Jeg er veldig usikker på når jeg ska fortelle det til noen i det hele tatt. Samboeren min vet det ikke enda heller. Har ikke tatt noen test, men er veldig sikker på at det er noe på gang inni meg. Grunnen til at jeg ikke hat fortalt noe til samboeren min, er at han har sagt tidligere at han ikke vil ha flere barn enda. Men der er jeg veldig uenig med han. Har en datter fra før som er 3år i februar, og jeg vil gi henne ett søsken.

Om vi greier oss økonomisk er ett annet spørsmål. Mye trengs å gjøres før en ny baby kommer. Bad må pusses opp og diverse annet.

 

Men jeg vil veldig gjerne fortelle det til han, men vet ikke hvordan. Noen forslag???

 

Min antatte termin er 11.08.07.

 

Marianne

Håper din samboer blir glad!! Vet ikke helt om jeg hadde likt det om min samboer hadde gått bak min rygg, man er to om å få barn.

Vi venter barn nummer tre, alle har vært veldig planlagt. Vi har god økonomi, men merker at vi nå har to som skal ha parkdress(er), sko av alle slag m.m. Minstemann arver selvfølgelig en del fra storebror, men likevel....

 

Jeg håper på en pike-lill denne gangen - og hun må eventuelt finne seg i å gå kledd i ulike blå kulører!

 

Lykke til med din samboer.

 

 

til Marianne

 

Kjæresten min har barn fra før og var ikke egentlig klar for barn akkurat nå, men jeg sa det allikevel med en gang jeg var sikker selv (tok tre tester!). Han ble litt sjokka og satt ut med en gang, men nå er han like lykkelig som meg! (Han sier i hvert fall det :o) )

 

Så jeg syns du burde få det blått på hvitt :) og fortelle han det med en gang du er 100% sikker. Abort burde jo ikke være noe alternativ - man vet jo aldri om man kan få det til igjen....

 

Lykke til uansett! Gi han litt tid så blir han sikkert glad :D

Hei..

 

Jeg syntes du bør fortelle det til de nærmeste.

I mitt forrige svangerskap mistet jeg i min 12 uke,og var da veldig glad for å ha noen rundt meg/oss..

Men ikke fortell det til andre ennå,men kan som sagt være greit med noen rundt dere,husk at det kan være vanskelig å støtte hverandre når dere begge sørger.. Greit med noen utenforstående..

Forrige mandag fortalte jeg det til samboeren min, og han tok det kjempebra. Vet ikke hvorfor jeg var så nervøs for. Akkurat nå holder jeg på å lager små julehilsner til våre søsken og foreldre der det står hva som kommer til å skje i august 2007. En ekstra julegave, kan man si det er jeg lager. Hihi, gleder meg sånn til å se hvordan de reagerer på denne nyheten. Håper bare på at den lille spiren min vil være med på den lange reisen frem til august.

hei! jeg slenge rmeg på her jeg,fikk positiv test i går og er 4+1,vi har tenkt å vente med å fortelle det,blir vanskelig å holde seg i julen da jegs skal være sammen med broren min med fam (de har nettopp fått nr 2),så de tenker sikkert sitt når jeg sier nei til alkohol,får finne på en bra unnskyldning(kanskje at jeg går på pencilin pga vondt i arm(har faktisk vondt i en albue) så får jeg se om de kjøper den. Hadde vært artig å sagt det på morsdagen i feb,for da er det er jeg i 12 uke. Har fortalt det til sjefen min og de 3 jeg jobber tettest med,for de kan fatte mistanke kanskje,dessuten så vet de at vi var prøvere.

Er neste i uke 9 på julaften, og svigerfamilien skal få vite det da. Svigermor vil uansett fatte misstanke når jeg ikke deler en flaske vin med henne. De blir noek overlykkelige selv om bryllupet i august må utsettes... :) har fortalt det til tre venner, og skulle det gå galt vil det være godt å ha dem å prate med. Min familie er jeg veldig usikker på om jeg skal vente med. hadde vært enhyggelig julegave, men jeg synes det er veldig tidlig...

Jeg skal holde graviditeten hemmelig i jula. Vet det blir kjempevanskelig for jeg er ikke den som sier nei takk til alkohol... Har allerede kjøpt inn hvit vin uten alkohol som jeg skal helle over på en tom hvitvinsflaske med skrukork. He he... Det blir vanskelig å takke nei til en drink når man er på byen i jula, og si nei til et glass rødvin på julaften!

Jeg kunne tenke meg å si det til nærmeste famile, men samboer vil gjerne vente til det har gått 12 uker. Jeg er 4 + 5 i dag, så det er jo litt tidlig å si det i jula. Håper jeg klarer å holde meg...

Jeg fant ut i dag at jeg er seks uker på vei. Har termin 23.08.

 

Vekket min mann og fortalte det så fort jeg fikk positiv test, også ringte jeg bestevenninen min etterpå. Hun er den eneste som vet at vi har vært "prøvere" også.

 

Kommer sannsynligvis til å si det til et par nære venninner til (En som har fått barn før) i løpet av romjula, så jeg har noen til å dekke for meg på nyttårsaften (tenkte å kjøpe alkoholfri vin +bruke den vellkjente pencilin unnskyldningen) Også synes jeg det er fint å ha noen å prate med det om.

 

Hvis jeg klarer å holde meg, skal jeg vente med de andre til vi nærmer oss 12te uke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...