Hva nå?

[Anonym bruker]

Gutten min er under utredning. Han er enormt urolig, samt "slem". Sparker og slår når han finner det greit. Vi har problemer hjemme, det er problemer på skolen og på fotballtrening.

 

Men på samtalene han har hatt med psykolog på BUP er han eksemplarisk. Han er rolig og konsentrert. Han får all oppmerksomhet fra en person, noe han liker. Så nå skal han ha ekstra observasjon. I tillegg scorer han for bra på WISC til at det tyder på diagnose. Så der skal han og testes mer. Jeg vurderer seriøst å fore ungen med sukker og e-stoffer før neste runde på BUP.

 

Jeg orker ikke å bli stemplet ut av systemet med godkjent og frisk unge som ødelegger familien vår. Skal vi straffes fordi vi har oppdratt han til å være snill når han er borte og fordi vi har jobbet beinhardt med skolearbeidet sammen med han for at han ikke skal sakke ut?

[Anonym bruker]

gutten min blir også eksemplarisk og grei når noen skal observere ham. han forstår at noe er på gang og reagerer på det. han er ikke dum sånn, han er smart. men kanskje gjør han seg selv en bjørnetjeneste uten å vite om det. en gang har det skjedd en episode som var litt utenom det vanlige i forhold til alderstrinnet ved observasjon fra ppt.

 

fagfolkene syns ikke han hadde en "rein" adhd, men satte denne diagnosen så han kunne kreve ekstrahjelp på skolen

[esmase]

Sånn var også min gutt under sitt første møte med BUP.

Han satt rolig og svarte høflig på alt han ble spurt om...

De tok en test på han,som han gjorde det veldig bra på.

Da vi fikk resultatet av testen noen uker senere,konkluderte de med at han var over gjennomsnittet intelligent,og ingenting annet..

Så fort ble de ferdige med ham.

Litt senere skulle vi overføres til et annet Bup-kontor fordi kommunegrensene ble flyttet,men det var noen mnd før vi skulle flytte derfra,så vi valgte å vente til vi kom til den nye plassen.

Her har de ei dame ansatt noen timer i uka i bhg,som også jobber i ppd.

Hun har hjulpet oss masse,og nå er vi inne på bup igjen.

Det de har ymtet frempå om,er at han har adhd,så nå venter vi bare på videre utredning.

 

Det som er viktig for dere nå,er å ikke gi opp.

Stå på!

Så lenge dere ikke sier noe,så kommer dere bakerst i køen igjen.

Jeg ringte og purret på.og da gikk det kun dager før vi hadde møte med dem.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Heisann. Dette var som om jeg skulle skrevet det selv. Å min sønn er nå 12 år å har diagnosen asperger- adhd. Har laget ei side i håp om å få dialog med andre i samme situasjon. www.asperger-adhd-venner.piczo.com

Velkommen innpå.

[teskjekjærringa]

Jobb videre og stå på, fortell sannheten og fortsett det gode arbeidet. Du får se den eksemplariske oppførselen som et tegn på at det nytter, som en bonus til dere, men legg ikke skjul på hvor mye det koster dere i form av tid og krefter hjemme, sosialt og mht skolearbeid

[Anonym bruker]

Da min sønn skulle få endelig diagnose før skolestart,satt han i 2 stive timer med terapauten og han ble sliten før min sønn.Men på skolen går det dårlig.Men vi har vist at han hadde adhd siden han var ganske liten,han ble utredet på statens senter(SSBU) og da var han rundt 3 og ett halvt.Han oppfører seg eksemplarisk hos lege og tannlege og ellers når vi er ute blant fremmede.Men du må bare stå på,vi får ingenting gratis.Lykke til.