Da vet foreldrene hans det :) Gruer meg til å fortelle min familie... =\

[viktoria89]

Fortalte det til foreldrene til kjæresten min i sta..

 

De ble litt sjokkert, hadde nok ikke helt regna med det.. At "lillegutten" deres skal bli pappa liksom... =p

Blir deres første barnebarn, og "svigermor" fylte 35 for noen uker siden bare.. Hun var selv bare 18 da hun fikk kjæresten min, så jeg tror det hjelper litt på "sjokket"...

 

Men de har sagt de skal hjelpe oss så godt de kan, så forhåpentligvis går dette kjempebra

 

Men jeg gruer meg til å fortelle min familie... Har et veldig dårlig forhold til pappa, og søsknene mine er så mye gamlere enn meg.. (24-29 år).. Vet ikke om noen av dem vil forstå oss...

Men vi har bestemt oss for å reise dit neste helg og snakke med dem da.. uff.. =\ gruer meg sykt allerede...

 

 

[Kiwi med maispire]

Hei!

Jeg er like gammel som deg,og jeg fortalte det til mamma på torsdagen'(uff uff)

 

Jeg håper at "svigers" tar det bedre.

[viktoria89]

Hvordan tok mamman din det da? Altså.. jeg skjøønte at hun ikke tok det veldig bra, men...

 

Gruer meg til å snakke med pappa om det, mamman min døde da jeg var ganske liten, og han har alltid hatt litt "avstand" til oss barna.. Er redd for at han skal bli skuffet over meg liksom..

skal ikke være lett tydeligvis.. =\

 

klem

[Kiwi med maispire]

Pappa dro fra oss da jeg var 11 år så har ikke hatt kontakt med han siden.

 

Jeg sa til mamma at jeg ville fortelle henne noe hun kom bil å bli sint for, så spurte hun om jeg var gravid? så ja jeg ja.

 

Det var stille i 2 minutter før hun spurte hvordan jeg tenkte på det så fortsatte hun videre. Hun begynte med at abort var ikke så ille osv men jeg visste ikke om jeg ville ta abort.

så begynte hun å si at hun ble flau over det og at hun IKKE ville bli bestemor i det hele tatt.

 

Så har vi ikke snakket siden torsdag..

[viktoria89]

Uff =\ Det er sånn jeg gruer for at pappa vil ta det også.. At han blir skuffet og skal ha meg til å ta abort..

Kommer til å være kjempenervøs når vi drar dit...

 

Håper det går bedre for deg når dere skal snakke med svigers

 

Vi fikk som sagt god respons fra de, og siden de bor nærmest blir det nok mye lettere enn hvis vi hadde bodd i nærheten av familien min...

 

Men, jeg skal tusle til sengs, du får ha en god natt:)

 

klem

[SuperJessie <3]

Hei!

 

Du.. Nei helt seriøst.. Jeg tror det går helt fint for dere begge her!

 

Mamman min og mamman til kjæresten ville til og med betale sydentur for oss (jeg er da 16 år gammel) og la oss dra alene om vi tok abort.. Eller jeg da. Men vi ville ikke, lillemor ble der og de ble egentlig ganske snurt.. De måtte jo bare støtte oss, og ville de ikke det kunne de strengt tatt dratt til helvete, hvilket jeg gav klart uttrykk for til begge sider. Og nå spleiser de på vogn og voksipose, kjøper rosa babyklær og bamser, ungen skal i allefall ikke mangle noe! De gleder seg vanvittig, det tok bare litt tid...

 

Pappa fikk forøvrig sin første (brodern) måneden etter at han fylte 16... Mormor og morfar var 17 og 20 da de ble foreldre (til tante) - samme er jeg og kjæresten.. Mamma var 20 da hun fikk meg, pappa var 19.. Så her i familien er vi unge foreldre..

[Gjest]

De kommer nok over sjokket skal du se

Jeg var 16 da jeg ble gravid med lillegutt, pappan hans var 19.

Pappan min og svigers tok det fint, men mamma derimot.. Herregud..

Skjønner det forsåvidt godt, men det var egentli sånn at dette skulle ikke være opp til meg!

Fikk all informasjon om abort, ble sendt til jordmor på sykehuset for samtale, som jeg IKKE hadde behov for..

Ho gjorde alt ho kunne for å overbevise meg om at det var abort som ble det rette for meg..

Off.. Hu stri gråt da hun fikk vite det å..

Men, det gikk over!Jeg fortalte henne at det var sånn det kom til å bli, å da hadde ho ikke nå annet valg enn å akseptere det..

Og hun elsker å være bestemor den dag i dag

 

[2 tette - med flette]

Det høres jo ut som at dem tok det veldig bra da.. Jeg tror ikke min familie kommer til å ta det like pent, selv om jeg er 20 år..

 

Men moren min bor jo i Spania da, så jeg får jo ikke noe støtte derfra uansett.. Har jo bodd sammen med kjæresten min i snart 2 år da, så de burde vel egentlig forvente det. hehe

 

Lykke til da

[Teltpluggen]

Hjelpes.. Både mine foreldre og pappen sine foreldre tok det veldig bra:) Mamma ble gravid første gang som 17åring og søsteren min var litt yngre enn det jeg er nå, så det var ikke det verste som kunne skje liksom.. Sa det til mamma rett etter jeg hadde vært å tatt test og hennes eksakte ord var "Vel.. Hadde ikke rekna med det helt ennå, men det er jo koselig! For jeg rekner ikke med dere hadde sagt så mye til meg om dere skulle ta abort?".. Jeg er sslik at jeg er FOR selvbestemt abort men jeg ville aldri gjort det selv. Så satt vi lenge og snakket om alt utstyret jeg får arvet og lånt (Søsteren min fikk sin siste for 2 år siden og broren min fikk sin yngste for snart to år siden) så alt er liksom "I boks". Foreldra til pappen fikk visstnok litt sjokk (Han ville si det til dem alene, noe jeg forsåvidt forstår siden han er "yngstemann") Men tok det kjempebra!

 

Og når det gjelder de som ikke tar det så bra så tror jeg det er litt sjokket..

Når magen vokser og det faktisk VISER at du skal ha en liten baby og når de eventuelt ser ultralydbilder så tror jeg de kommer til å glede seg!

[LilleVero]

huff.. ser det er fler som er i samme båt som meg.. jeg er 18 år og har blitt gravid med samboeren min på 29. Jeg mistet faren min for 2 år siden, og har hatt et anspent forhold til moren min siden det.. hun er veldig i mot at jeg er sammen med min kjære, pga aldersforskjellen..

 

jeg er nå 8 uker på vei, og har visst om graviditeten i ca 4 uker.. men jeg klarer ikke å fortelle det til mamma.. foreldrene til kjæreste min vet om det, og er kjempelykkelige.. men jeg aner ikke hvordan moren min kommer til å takle det.. ikke søskenene mine hellerfor den saks skyld.. de er også mye eldre enn meg.. fra 27-32..

 

Men vi må nok bare bite i det sure eplet alle sammen.. uansett hva som skjer, så er det et lite mirakel inne i oss, som fortjener det beste av alt.. og uansett, før eller siden så vil nok familien legge merke til at magene våre vokser.. jg er bare 2 mndr på vei, og har allerede lagt på meg.. hihi..

 

men lykke til alle sammen.. det ordner seg.. og lykke til i mndene som kommer nå.. jeg gleder meg ihvertfall intenst..

stoooor klem til alle