Hei alle sammen, ny her og dette er mitt problem:

[Gjest]

Jeg er 15 år og gravid ved ett uhell. Jeg har fortalt det til mamma, hun ble først ganske lamslått, men hun tok det etter forholdene helt greit. Hun har lovet og støtte meg, men jeg får ingen støtte fra barnefaren som er 18 år. Han mente det og ha ett barn ville gå for mye utover ryktet sitt:S Jeg er ifølge mine beregninger i uke 8 og jeg er ikke sikker på om jeg skal ta abort.

Jeg vil jo ha barnet, og mamma og pappa og søstrene mine kommer jo til og støtte meg, men tanken på at babyen min kommer til og vokse opp uten en far plager meg.

Hva mener dere, kommer barnet mitt til og lide mye fordi den ikke får noen far, eller tror dere det går greit.. Ganske, redd, bekymra, trøtt og kvalm nå ja..

[Silje og Vaniljebollene]

Jeg syns det er flott at du prøver å ordne opp i dette selv! Ønsker deg lykke til på tross av den kinkige situasjonen.

 

Eneste jeg vil råde deg til er å være åpen om hvem som er barnefaren. Han er vel pliktig til å betale bidrag osv. Drit i ryktet hans. Broren min vokste opp uten kontakt med faren sin, og han hadde det fint. Ingen grunn til at ikke din unge skal få det fint også.

 

Så hvis du ønsker å ta abort, er det helt greit, men la ikke noen presse deg til det

[Crawling&Vesla]

Hvis du virkelig vil beholde så beholder du. Virker som du har mange som kommer til å støtte deg så jeg tror dette kommer til å gå kjempe bra. Babyen kommer nok ikke til lide pga h*n ikke får noen far. Det er jo mange alenemødre der faren bare gir f i ungen og det virker da som om de klarer seg helt fint for det. Kan jo hende den kommende pappaen mykner litt etter hvert å =)

[L<3E<3]

Hei.. velkommen hit:)

jeg er 18år og prøver:)

 

mhm, ble litt rystet jeg når jeg leste innlegge ditt, siden HAN mente at barnet ville gå for mye utover ryktet sitt.. det er bare han som er teit.. synes du skal være stolt av deg selv jeg, å heller tenke på den søtten du får fra familien din:) du klare deg fint uten barnefaren og det gjør barne ditt også..... :)

 

stolt over deg jeg:):) kan godt snakke mere sammen hvis du vil det?!!!

 

klem..

[Gjest]

Tusen takk alle sammen!

Jeg tor nok jeg kommer til og beholde babyen min, er blitt glad i h*n allerede jeg..

 

Jeg vil gjerne snakke mer med deg musa88

 

klem..

 

[L<3E<3]

Ruskesare m/baby i magen...

bare å rop ut så er jeg her..

 

 

 

 

klem

[Sugarbells med 2 jenter<3]

heihei:)

Skjønner godt at du er nervøs for at barnet ikke har noen pappa, men ei venninne av meg fikk nettopp en sønn, hans far vil ikke ha kontakt, men hun klarer seg fint, selfølgelig kommer det til å bli tungt innimellom, men det klarer du:)

[Gjest]

er også enig i at om du vil ha barnet så behold det..

er jo selvsagt litt tyngre om man ikke er to om det,men som sagt ovenfor,dette klarer du

du har mange som støtter deg og vil hjelpe deg,så jeg tror dette skal gå fint...

lykke til

[Pimmini]

Hvis du vil beholde baby'en, så skal du heller ikke ta abort.... Det er et tøft valg å beholde, men også et tøft valg å ta abort!! I og med at du ønsker å beholde dette barnet, er det riktig for deg å beholde!! En abort er noe man lett kan angre om man ikke har vært helt sikker på at det er det rette valget for deg/baby'en!!!!

 

Det ordner seg fint for dere uten en pappa også!!!!

Men husk uansett å la barnet ditt/deres og pappa'n få den kontakten som er mulig da!! Kan jo hende han endrer på synet etterhvert - og da er det viktig at du ikke dømmer han fordi om han ikke var den beste støtten i starten av ditt svangerskap.... Personlig vil jeg tro han får et mye dårligere ryktet av å dolke barnet sitt og deg i ryggen!!!!!

 

Lykke til!!

[SuperJessie <3]

Jeg har vokst opp uten en far, og jaggu ble det ikke menneske av meg og! Jeg kjenner ingen annen tilværelse, mamma og pappa flyttet fra hverandre da jeg var 2. Nå skal det sies at han er alkoholiker og voldsdømt.. Men ikke tenk på dette med barnefaren, du får nok av bekymringer senere

 

Vil du ha barnet - så hva tenker du på ?! Tenk hvor mye du bebreider deg selv i ettertid om du tar abort.. Tenk hvor mye du kommer til å angre. Nei, som legene sier (faktisk!): Er du det minste i tvil, så ikke ta abort.

 

Utover det så har jeg lagt deg til på msn.. Kan prates mer der

[SuperJessie <3]

Jeg har forresten aldri møtt noen som angret på at de fikk barn..

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Det med faren kan gå begge veier.

Jeg satt i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg er 18 og faren er 21.

Han ville ikke beholde, og jeg var kjempeklar for å bli mamma.

Nå var det jo flere betydelige faktorer som spillte inn, men det endte iallefall med at jeg beholdt barnet.

 

Den dag i dag, er faren og jeg samboere.

Vi er kjempeforelska i hverandre, og VI BEGGE gleder oss kjempemye til å bli foreldre.

Sambo er nå superklar, og tenker bare på ryktet sitt på jobben.

Hva han gjør der får vel være opp til han, det viktige er at han viste ansvar og tok konsekvensene.

Han angrer ikke et sekund.

 

Som du ser kan det gå begge veier.

La han komme over sjokket, og bestemme seg for hva han vil.

Det må jo gå opp for han før han kan ta en avgjørelse.

 

Men ender du opp alene, så klarer du det også.

Har du støtte, så skulle ikke dette bli noe større problem.

Du har iallefall min fulle støtte, uansett hva du velger!!!!

 

Husk, du klarer alt du bestemmer deg for!!!

(og går det ikke da, så har ikke du vært bestemt nok)

 

STÅ PÅ!

 

med alle mine varmeste hilsener.

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg er 17 og hadde det akkuratt som deg.

vil du ha barnet så behold det. ikke ta abort hvis du ikke vil det.

barnet vil ikke lide selv om det ikke har en pappa.

mitt barn får heller ikke noe pappa.

men barnet ditt f¨år jo en mannlig rolle i livet sitt?!

det er selvfølgelig ikke det samme som en pappa men er bedre enn ikke noe.

 

det kommer til å gå bra.

gjør det du vil, husk at dette er DITT valg ingen andre sitt.

 

ønsker deg masse lykke til med valget.

 

[Gjest]

Takk for støtten folkens=) Vi har hatt familieråd i dag og blitt enig om at hvis jeg vil beholde spiren min, så skal jeg gjøre det.

Forelderene mine kommer til og støtte meg og vi har tatt kontakt med barnefarens foreldre siden han ikke vil prate meg.

De har lovet og prøve og prate med sønnen sin, for jeg vil veldig gjerne at han i det minste skal ha litt kontakt med barnet sitt!

Så da blir det baby på meg også, gleder meg egentlig veldig jeg=)

[Lapez]

hadde jeg vært deg, nei det blir feil å si, hadde dette skjedd meg, ville jeg ha tatt abort jeg. Siden du er bare 15, vil du nok møte en skikkelig mann som vil støtte deg å elske deg å få barn med han når dere er klare ford et, å barnet vil bli elsket som bare det. Jeg hadde ikke klart dette uten min samboer. et svangerskap er tøft, og man trenger hjelp å støtte, noen som forstår deg.

 

Vent du, er mitt råd=)

Uansett hva du bestemmer deg for, lykke til=)

[Lapez]

nå virker jeg som den preiken kjerringa,... unnskyld, emn leste kun HI ditt, og svarte.. nå som jeg leser hele tråden ser jeg du vil ha barnet osv.. så bare drit i svaret mitt du...

[VinterSol+2]

hm.. men hvis han er 18 og du er 15, så har han teknisk sett begått et lovbrudd.

nå vet jeg ikke hvor godt forhold du ønsker å ha til han, men du skal iallefall ikke tahensyn til "ryktet" hans!

 

Han plikter å betale bidrag til barnet,og dersom du hadde valgt å gå videre med saken( ang alder og den slags) så kunne du kanskje fått en større oppresning også.

 

Ønsker deg lykke til jeg, syns du er tøff som tør å ta egne valg!!

Samme hva du velger og gjør, tror jeg du kommer til å klare deg fint. det blir tøft i perioder, men du får bare prioritere!

 

lykke lykke til!

[Gjest]

jeg forstår svaret ditt godt jeg LaPez+Prinsessa, det er mange som reagerer sånn, men jeg kommer nok til og beholde barnet mitt uansett.. Jeg er adoptert fra Mexico, mine biologiske foreldre ville ikke ha meg og ga meg til ett barnehjem, derfor har jeg en slik sterk greie inne i meg som skriker at jeg ikke må forlate babyen min slik de forlot meg.. Sikkert bare teit, men jeg har alltid hatt det sånn..

Jeg vet jo at jeg sikkert har det mye bedre her i Norge enn det jeg ville hatt det i Mexico, men allikevel føler jeg meg litt forlatt og uønsket av de biologiske forelderene mine, vet ikke hvorfor..

[Mamsen86]

Hei hei RuskeSara!

 

Alt bra med deg og magen? Først og fremst - gratulerer med spiren!

Jeg kan jo begynne med å si det at jeg er en alenemor for ei lita jente på to mnd - en jente som så absolutt ikke var planlagt. Det kom som et sjokk for å si det sånn - jeg som alltid var så forsiktig. Hun bestemte seg for å snike seg inn i magen min på et veldig upassende tidspunkt.. Nettopp sluttet i jobben, skulle ut og reise for så å dra å studere i Trondheim. Det passet seg ikke å bli gravid nå - og ei heller med han som er pappaen hennes. Men jeg beit tenna sammen - dette skulle jeg klare! Og jeg har ikke angret et sekund! Ikke et eneste sekund har jeg angret på valget jeg tok - jenta mi gir meg så utrolig mye glede og jeg kan med hånden på hjerte si det at jeg aldri har vært så lykkelig som det jeg er nå.

De problemene jeg og faren hennes har er noe jeg får svelge underveis. Det har gått veldig frem og tilbake, veldig opp og ned - for tiden ned. Vi har kommet til et punkt der vi har innsett at dette klarer vi ikke alene, så jeg har kontaktet familievernkontoret. Det sliter veldig på meg at vi har det sånn, helt ærlig.. Det er tøft å bære på, vondt å tenke på at det har blitt som dette. Man har liksom så mange håp og drømmer for fremtiden - men bare en enkel setning kan knuse alt. Nå er min historie ganske annerledes enn din, det skal sies. Men det var ikke enkelt å gå gravid på egenhånd - man så fedre med barna ute i gata, og fikk tårer i øynene for man visste at man aldri ville komme til å se sitt eget barn med faren sin på den måten. Man hørte om de fedrene som nusset på magen, man leste om de fedrene som virkelig gledet seg - og visste at faren til ens eget barn var ute på byen med masse andre jenter.. Å ga faen! Det tok på, for å si det sånn..

Nå sier jeg ikke dette for å "skremme" deg, hehe! For det gode kommer her - alt dette ble glemt når vesla kom til verden! Hun gjør meg sterk, hun gjør slik at jeg gleder meg til å våkne opp neste morgen. Smilet hennes tar vekk alle sorgene mine - å jeg VET at vi klarer dette. Emilia & jeg. Sammen er vi sterke!

 

Jeg har fått masse støtte i fra familien min, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg ser det at familien din står i ryggen din 100%, å det er kjempe bra! Det er tøft å være alene - det skal sies. Men du har så mange gleder hver eneste dag! Jeg har aldri smilt så mye før som det jeg har gjort på disse to mnd - mini har gitt meg så mye glede, hun har gitt meg et nytt perpektiv på livet - og ingenting kan sammenlignes med dette.

 

Igjen - gratulerer med spiren! Du har en fantastisk tid i vente!

Jeg håper at du og barnefar kan komme til en enighet! Som regel så kommer de krypende - sånn utenom i mitt tilfelle så klart, hehe!

Men lykke til! Det er fantastisk å være mor! <3

 

Klemmer fra oss <3

[Lapez]

RuskeSara: lykke til med baby=) å gratulerer med graviditeten!! =)

[Gjest]

tusen takk og takk i lige måde=)

[Mamsen86]

Men du forresten - må bare legge til en ting; Hva mener du med "ryktet" til barnefaren? Ble litt nysgjerrig, hehe..

[Gjest]

hehe.. Han er den "kuleste" gutten i gata, hvis du skjønner hva jeg mener.. Alle vil være venner med han og alle jenter vil være sammen med han, jeg var dum og naiv og trodde han ville ha meg fordi han var forelsket i meg, men det var vel egentlig bare fordi jeg var dummest..

Så han er redd han vil miste det "kule" stempelet sitt hvis han begynner og trille rundt på en barnevogn.. dust..

[Mamsen86]

Bare drit i han! Du leste innlegget mitt lengre opp, right? For som sagt - det å være mor er det beste i verden! Og jeg tviler ikke på at du kommer til å klare det, alene eller ikke! Nå kjenner jeg deg jo ikke, men kan JEG klare det så kan jaggu meg DU klare det også!

[Gjest]

Tusen takk mami20, det var ett veldig flott innlegg, akkurat det jeg trengte nå! Du virker som en kjempe flink mamma og en sterk person, datteren din er heldig som har deg!

Jeg vet jeg kan klare dette uten han, han har ikke noe godt og tilføre babyen min uansett. Jeg skal gjøre som du: bite tennene sammen, for jeg vet innerst inne at dette kan jeg faktisk klare!

Tusen takk igjen, you made my day!