Jeg er så usikker.. Vær så snill å se her!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Jeg er så utrolig usikker på om jeg skulle tatt et aih-forsøk til istedenfor å gå igang med ivf i januar. Hadde et aih-forsøk i novembver som ikke førte frem og som var veldig stressende siden jeg ble ganske dårlig av hormonene. Jeg jobber kveld og måtte stresse veldig med jobben (er selvstendig næringsdrivende,jobber endel kveld, og kan ikke bare sykemelde meg fra jobb like lett som om jeg var ansatt) siden alle undersøkelser og inseminering er på kvelden.

 

Jeg kunne bestemme selv om jeg ville ha aih eller ivf neste, og bestemte meg på telefon med riksen tirsdag for å gå for ivf i januar med uttak uke 5 om alt går som planlagt. Jeg kunne tenke på dette en uke, om jeg vil ombestemme meg og forsøke aih igjen kan jeg si i fra innen tirsdag. Jeg tenkte at jeg kan like godt gå for ivf med en gang siden jeg blir ganske dårlig bare av hormonene på aih og det er så lav prosentvis sjangse for å lykkes, men nå er jeg litt usikker... Er det dumt å kaste bort en mulighet for å lykkes med en enklere metode som jo aih er?

 

Jeg håper så inderlig at dere kan komme med noen synspunkter på dette! Jeg klarer jo å tenke selv ;o), men trenger bare å høre litt hva andre mener. På en eller annen måte føler jeg meg ikke 100 % bekvem med min avgjørelse om å gå for ivf-men jeg vet ikke om det skyldes at jeg er veldig redd for den prosessen. Er redd for alle følelsene rundt det, jeg er så redd for å bli skuffet. Jeg vil jo så klart gjøre ALT for å bli gravid, men bør jeg prøve den litt enklere måten først?

 

Hva syns dere?

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hva er deres diagnose da, hvorfor blir dere ikke gravide?

 

Dersom mannen ikke har 100% kvalitet ville jeg tenkt at AIH er bortkastet, men er dere uforklarlig så stiller det seg litt annerledes. MEN uansett så hadde nok jeg hoppet på IVF, men jeg hadde tenkt at dersom vi ikke klarer det på egenhånd så er kanskje AIH bortkastet på en måte. Ved IVF så VET man i det minste om eggene blir befruktet eller ikke.

 

Nei ikke enkelt å bestemme seg og det er til syvende og sist deres valg. Hva synes mannen din da?

 

Lykke til med å bestemme dere!

 

Klæm

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg hadde noen av de samme kvalene... Vi var uforklarlig barnløse, og jeg ble kjemisk gravid på 1. AIH-forsøk. Håpet derfor at inseminering skulle være "greia" for oss, men den gang ei... Etter 2 AIH-forsøk til (som begge var mislykka) var jeg såpass deppa at jeg bare hadde lyst til å finne fram p-pillene igjen. Skulle egentlig hatt 1. IVF i januar i år, men valgt å vente til april for å komme psykisk ovenpå igjen.

 

1. IVF ble avbrutt pga. ingen befrukta egg. Plutselig var vi ikke så uforklarlig barnløse like vel, for eggene mine så "rare" ut (dette kan de ikke se ved AIH). Hadde jeg visst da det jeg vet nå, ville jeg kutta ut AIH etter 1. forsøket og gått for prøverør med en gang.

 

Vet ikke om du ble noe klokere av dette, men sånn er i hvert fall min historie.

 

Lykke til - Klem!

[Snooopi]

Jeg hadde gått for ivf! Vi skulle ha aih første gangen, men pga for mange egg ble de tatt ut til ivf. Da ingen egg ble befruktet gikk vi rett på icsi og jeg føler jeg har spart en masse tid! Tenk om jeg skulle hatt kanskje 5 aih før vi fant ut at vi måtte ha mikroinseminasjon! Det hadde sikkert gått et år!

 

Lykket til!

 

klemmer fra en glad

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Tusen takk! Jeg blir veldig glad for svar, for selv om det til syvende og sist er jeg som bestemmer så kommer dere med synspunkter som jeg mener er veldig relevante. Jeg har tenkt nettopp på det med egg og om de lar seg befrukte eller ikke/om de er "rare" og at det kan man bare se ved å ta de ut.

 

Jeg har operert bort moderat grad av endomteriose. Mannens sædprøver er helt fine og med meg ser alt bortsett fra endometriosen helt fint ut (men akkuratt nå er jo den borte).

 

Jeg tok en prat til med mannen netopp, og han vil ivf. Han føler at siden vi ikke blir gravide selv så har han ikke så tro på aih. Dessuten sier han det samme som meg; at så kjip aih-opplevelsen var, med så lave odds, så har han lyst til at vi sparer meg for det.

 

Dere aner ikke (eller jo, dere gjør jo det!) hvor mye det betyr med svar når det koker over i hjernen. Tusen takk skal dere ha!

 

Stor klem fra