Jeg vil ikke til Norge!!! :-(

[Anonym bruker]

OK--jeg er gravid, og sikkert hormonell, og foelelsene svinger opp og ned. Men jeg sitter her og leser innlegg om kvinner som har foedt i Norge, og blir redd. Det er jo saa mange som sier at det er helt forferdelig! Jeg er her i USA paa studentvisum, og visumet gaar ut i slutten av mai. Barnet blir foedt i juli--altsaa i Norge. Her i New York har jeg verdens mest fantastiske "obsteritician/foedselslege" paa Montefiore Medical Center. Her kan man gaa paa Lamaze kurs, og paa sykehuset jeg ville ha faatt barnet paa er personalet kjempedyktige. Jeg skulle saann oenske at vi kunne bli her til barnet er foedt. Det er leit aa si det, men jeg vil rett og slett ikke til Norge!

 

I tillegg har jeg vokst opp i utlandet, og har derfor et mer "amerikansk" syn paa nakenhet enn nordmenn flest. Aaa fks. foede splitter naken i et foedebasseng mens andre ser paa vil jeg bare ikke takle. Da jeg var hos gynekolog i Norge i fjor maatte jeg kle helt av meg--hun hadde ikke en gang saanne "examination robes" som man har her. Jeg begynte aa grine, og klarte rett og slett ikke aa gjennomfoere gynokologisk undersoekelse i Norge. Det var for ydmykende. Her i USA har jeg ingen problemer med det, for her tar de flere hensyn. Kall meg gjerne pysete, men faktum er at paa mange maater er jeg ikke norsk. Og jeg er faktisk livredd for aa foede i Norge!

 

Er det virkelig saa vanskelig aa faa epidural i Norge som mange sier? Kan jeg faa legen min her i USA til aa skrive et brev til sykehuset i Norge om at jeg trenger epidural? Mannen min (som er amerikaner) og jeg saa paa bilder fra foedeavdelingen paa sykehuset i Norge, og der hadde jordmoren ett saant gammeldags jordmorstetoskop (som til og med saa flisete ut.) Bruker de ikke hjertemonitorer eller moderne utstyr i Norge? Bruker de ingen som helst foedeskurs som fks. Lamaze? Er det i det hele tatt foedselsleger til stede dersom noe skulle gaa galt, eller er det kun jordmoedere som staar for alt sammen? Naa synes jeg at jeg klager mye, og jeg er fullt klar over at det er mange steder i verden hvor forholdene er 100 ganger verre enn i Norge, men jeg bare lurer paa om det er saa forferdelig som mange sier. Det er nesten saa jeg vurderer aa melde meg paa et studie til til hoesten saann at jeg kan bli her. Problemet er bare at jeg tror jeg maa til Norge mellom visum uansett..

 

Jeg hoeres sikkert veldig pysete ut, men det gjoer faktisk godt aa skrive dette. Er det noen som har noen tips naar det gjelder aa flytte fra USA til Norge som gravid? Er det noe legene her kan hjelpe med mht. brev til norsk sykehus, ol? Any ideas?

 

 

[Anonym bruker]

For å svare på noen av de tingene du frykter i Norge:

 

Norske leger er like flinke som amerkanske. Jeg antar at man i USA, som i Norge, kan være heldig og få en flink (hyggelig) lege, og uheldig og få en sur og grinete en.

 

Du vil ikke bli tvunget til å føde naken i basseng. Når du først er i fødsel, vil dessuten nakenhet være det siste du bekymrer deg for. Det kommer heller ikke til å være en masse folk som går ut og inn av fødestua.

 

Jeg har aldri måttet kle helt av meg når jeg har vært hos gynekolog. Det høres merkelig ut. Jeg vet ikke hva du mener med "examination robes". Hvis du sier du er redd, tar norske leger selvsagt også hensyn. Har du opplevd hensynsløshet i Norge og hensyn i USA, er det tilfeldig, ikke forskjell mellom landene.

 

I Norge gis det epidural når det er nødvendig. Jeg vet ikke om "alle" fødende i USA får epidural, men gjør de det er det det amerikanske sykehusvesenet det er noe galt med, ikke det norske. Både mor og har det best etter fødselen hvis det ikke gis epidural. Du kan ikke få legen din til å skrive til det norske sykehuset om at du trenger epidural. Det kan ikke forhåndsbestilles.

 

Selvsagt brukes alt modere utstyr i Norge. Husk på at Norge i år -igjen, igjen- har blitt kåret til verdens beste land å bo i av FN!

 

Det er alltid leger på sykehusene. Jordmødrene er spesialutdannet til å ta seg av fødslene, men det er leger til å ta seg av det medisinske hvis noe skulle gå galt. Jordmødrene tilkaller alltid leger hvis de har mistanke om problemer.

 

Du kan føle deg minst like trygg i Norge som du ville gjort i USA! :-)

 

[Anonym bruker]

Hei - ville bare skrive og fortelle deg at jeg skjønner mange av dine bekymringer og er enig i noen av de. Jeg bor selv i USA og har født 2 barn her. Selv er vi på vei med nr. 3 og vi flytter antageligvis til Norge innen babyen er født. Så jeg har naturlig nok gått gjennom mange av de samme tankene; ikke epidural, som jeg hadde med de 2 første, er min største bekymring. Men det er fordi jeg har født to ganger med det, så nå kommer jeg til å kjenne forskjellen. Hvis det er din første (?) så har du kanskje ingenting og sammenligne med?

 

Når det gjelder jordmødre og leger så er min erfaring at jordmødre er like flinke med fødsel som leger, og kanskje muligens er jeg mer komfortabel når jeg vet at de er der enn med legene faktisk! Ofte har de hatt barn selv, de er mye mer 'in tune' med hva som foregår med pasienten enn en lege synes jeg. Det er de som er med deg hele tiden, og vet hva som foregår. Men det er min personlige mening (og det er også her i USA). Tror de er minst like flinke i Norge.

 

Det med OBGYN visitt i Norge i full nakenhet er jeg rystet over, det har jeg aldri hørt om og jeg håper virkelig ikke det er noe som er vanlig, huff! Da tror jeg jeg hadde spurt om jeg kunne beholde t-sjorten på eller noe. Truse og BH må selvsagt komme av. Men når det gjelder fødsel så er jeg enig med det første svaret, som sa at det glemmer du helt når fødselen er i gang. Jeg trodde aldri jeg ville det heller første gang, men det gjør du faktisk, uansett hva personligheten din har vært fra før - etter fødsel har du ingen hemninger i den retningen!

 

Når det gjelder visumet ditt, så har jeg vært på mange forskjellige visum her i USA selv, og vet med sikkerhet at du har 1 mnd. (30 dager) lovlig oppholdtillatelse i USA etter datoen på visumet i passet ditt har utgått. Dvs at du kan være her lovlig fram til slutten av Juni. En annen ting du kan gjøre er jo og diskutere dette med din OBGYN lege her i USA, og forlkare at du gjerne vil føde her, han/hun kan kanskje skrive et brev du kan vedlegge til INS hvor du kan forklare at du av medisinkse grunner ikke kan fly f.eks??? jukse litt? Man kan jo f.eks ikke fly etter 30-32 uker ifølge OBGYN legene her i USA.

 

Men jeg tror ikke du har noen ting og bekymre deg for når det gjelder og føde i Norge. Jeg er veldig sikker på at både jordmødre og leger er veldig flinke. Og har du ønsker så er det jo bare og synge ut, så hører de nok på deg. Jeg tror nok at usikkerheten har mer med det og gjøre at du føler deg litt 'ukjent' i Norge akkurat nå, siden du har bodd i USA lenge. Det er jo en naturlig følelse. Jeg har den samme følelsen. Gruer meg til og flytte hjem og føde, men det er fordi jeg har vært borte fra Norge i 15 år og ikke fordi jeg tror legene ikke er flinke.

 

Og at ikke Norge skal ha tip-top nytt lege utstyr..hmmm, det har jeg vanskelig for å tro. Norge, hvor alt er nytt og moderne!? Det høres rart ut synes jeg. Hvilken film/dokumentar var det du så det?

 

Lykke til hva enn du bestemmer deg for og gjøre. Alt kommer til og gå flott!

[Anonym bruker]

Forst og fremst du faar epidural i Norge, jeg fikk det 15 minutter etter jeg bad om det...Denne gangen skal jeg fode i USA, og jeg er redd det kommer til aa ta mye lenger tid for jeg faar epiduralen her, siden sykehusa er mye storre osv.

 

De har peiling paa hva de gjor i Norge, de gir ikke oye krem, noe du burde sjekke inn i for det er ikke nodvendig, de gir ogsaa ikke Hepatit B sproyta til en nyfodt baby, noe som de gjor i USA...Sjekk det ogsaa fordi det er unodvendig, jeg skal si nei takk til begge de to...

 

Jeg er redd for aa fode i USA, jeg dro hjem for aa fode forste gangen foltes meg mye tryggere hjemme, synes amerikanske doctorer er my kjappere paa unodvendig keisersnitt, og at de fleste amerikanske leger er "redde" for lawsuits og gjor alt for dems egen del, og at de egentlig ikke har mors beste tanke som forste prioritering, defor hvis fodsel er litt tregt saa hopper de paa keisersnitt mye mer...Det er bare min folelse, jeg gaar til jordmor, men skal fode i sykehus, og antagelig med epidural...

 

Men hva som skjer med forsikringa de har jeg ogsaa en tanke paa...Jeg tror du kan lovlig oppholde deg i statene intil 90 dager ETTER semesteret er ferdig, spor de international advisor paa skolen for aa vaere helt sikker, men jeg er gangske sikker at det er lovlig...OG jeg titta akkruat paa forsikrings kortet mitt, som du ogsaa sikkert har gjennom trygdeetaten og Helath systems international, min student forsikring for dette aaret her utloper 31 Juli 2006, da gjor vel sikkert din det ogsaa...Da kan du vaere i USA lovlig, og du har forsikring om ikke er expired for enden av juli...

 

Jeg tror det skulle gaa helt fint, kanskje du kan bruke unnskyldningen at du ikke ville fly hjem saa sent i svangerskapet til de som lurer paa hvorfor du ikke kommer til Norge for aa fode...

 

Ikke det at du trenger en unnskyldning...

 

Hold oss oppdatert om den infoen jeg gav deg er korrekt og om du kan vaere her i USA of foede lovlig med full forsikring...Jeg tror det order seg!

[15Feb - 5DagerIgjen]

(Jeg skrev innlegget over)

 

Angaaende Lamaze og andre kurs, det er bare a amelde seg paa og ta kurset det...Selvom du kommer til aa fode i Norge(kanskje) laere du forsatt gode teknikker og du faar masse bra info paa disse kursene...

 

Jeg tok kurs i USA men min forste for jeg floy til norge for aa fode, det gikk supert!

[Amaya]

Skjoenner deg godt jeg, jeg skal foede her i USA og er glad for det. Legen min har veldig bra utstyr paa kontoret sitt, og sykehuset jeg skal foede paa er kjent for aa vaere flinke med babyer (redder de som ellers er vanskelige aa redde etc).

Jeg mener aa huske at jeg kunne vaere her i 1 aar etter at jeg var ferdig med aa studere for aa jobbe. Hvis mannen din er amerikansk kan dere jo bare begynne aa soeke om green card, for da er du her lovlig mens de behandler soknaden. Hvordan det er med forsikring vet jeg ikke, men mulig mannen din kan faa deg over paa sin om din bli oppsagt?

 

Lykke til, og selv om det blir norgestur saa gaar det nok bra. Vil tro at de kan aa behandle foedende med forskjellig bakgrunn der ogsaa.

 

[Anonym bruker]

Hvis det hjelper litt, så kan jeg fortelle at Norge har den laveste dødligheten blandt perinatale i verden og blandt den laveste morbiditeten blandt postnatale. USA scorer ikke like høyt.

 

Jeg skjønner at det er skummelt å gå til "noe nytt", men Norge er et av de tryggeste landene i verden du kan føde i.

 

Jeg er medisinstudent og bruker både engelske og amerikanske lærebøker i obstrics. Til nå er det eneste negative jeg kan si om norsk praksis er at de er for konservative med bruk av UL, men der er faktisk USA enda værre for de fleste helseforsikringer der dekker bare en UL. Det er ALT for lite (mener jeg). I England og de fleste andre europeeiske land får man første rutine-UL i uke 12.

 

Om du er redd fordi du syns utstyret ser gammeldags ut kan du og slappe av. En elekronisk hjertemonitor har ikke noe for seg med mindre det er fare for hypoxi hos fosteret, f.eks. om det er en langvarig fødsel eller dysmaturity hos fosteret. Likevel bruker mange sykehus den som en trygghet for mor, selv om det ikke finnes noen medisinsk indikasjon for bruken. Faren ved bruk av slike er at bølgene den sender ut vil skape varme hos fosteret som vil føre til unødvendig stess hos barnet som er veldig vart for teperaturforandringer. Så, som du ser er det ikke en medalje uten bakside...

 

Bare spør om du lurer på mer.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. (Det var jeg som skrev innlegget.) Naar jeg leser hva jeg skrev maa jeg le litt, for jeg var temmelig oppgitt den dagen. Hadde nettopp lest en masse poster paa "foedselsangst" siden--og der er det mange som er misfornoeyde med behandlingen de fikk da de foedte sist. Og siden jeg var litt nedfor den dagen ble "alt sammen" plutselig helt forferdelig.

 

Mest sannsynlig reiser vi til Norge i mai, og jeg tror jeg har faatt roet ned en del av engstelsene. Det blir litt avhengig av visum, o.l. pluss om mannen min faar et sabbatsaar fra universitetet hvor han jobber. (Jeg maa tilbringe to aar i Norge foer jeg kan immigrere--det er betingelsen paa et stipend jeg har mottatt. Aa gifte seg med en amerikaner hjelper ikke.) Egentlig vil det jo paa mange maater vaere fint aa vaere i Norge--saerlig for foreldrene mines del. Pluss at smaabarnskontroller o.l. ikke dekkes gjennom folketrygden her i USA. Men jeg maa si at selv om behandlingen ved sykehus sikkert er vel saa bra i Norge ogsaa er jeg likevel litt engstelig--mest fordi det er ukjent. Vi vet for eksempel ikke hvor vi kommer til aa bo ennaa, det er en jordmor/lege jeg ikke kjenner, osv. Det hadde vaert saa mye enklere aa slippe aa flytte naar jeg var hoeygravid--aa kunne planlegge barnerommet i vaar egen leilighet f.eks. Pluss at vi har en kjempefordel ved aa bo der vi bor i USA og ha den "insurance" dekningen vi har--sykehuset jeg ville ha faatt barnet paa er velkjent, pluss at jeg har full tillit til foedselslegen min.

 

Men tusen takk for alle innspill. Det er saa koselig med andre som forstaar--og som har vaert der vi er naa. Uansett hva vi gjoer saa gaar dette bra--jeg skammer meg egentlig over sytinga mi. Mange mange mennesker i verden har ikke halvparten av mulighetene jeg har, og uansett om det blir Norge eller USA gaar dette bra.