Plutselig fått litt angst...

[kirsty*2barnsmamma]

Har nemlig møtt en del duste leger under utredning som ikke ville hjelpe oss (som de fleste av oss sikkert har til tider...) Harnå endelig funnet en gyn som har hjulpet oss og som nå søker oss til Haukeland. Men denne erfaringen har gjort at jeg har fått litt angst... skal jo sende søknaden til Haukeland i desember... tenk om de ikke vil hjelpe oss da? Tenk om de også sier at dette er tull og tøys (som en spesialist sa til oss) og at 2 års prøving ikke er lenge, dette klarer vi selv osv... tenk om de avslår søknaden?????????????

Så jeg lurer på om de kan gjøre det? Er der noen grunner til at folk ikke får hjelp? Hva slags rettigheter har vi?

 

Litt rotete dette her... men jeg er faktsik litt redd...huff!

[Coma]

Skjønner godt at du har disse følelsene når du har blitt behandlet slik i utredningen. Tenk å behandle folk på den måten i en slik sårbar situasjon!

Det går neimen ikke an! 2 år er lang tid.

Bra at dere endelig fant noen som hjalp dere:)

 

Ikke bekymre deg, søkneden er mest bare en formalitet. Det er slike ting som for høy alder, kraftig overvekt o.l som kan føre til avslag.

 

Selv merket jeg at jeg slappet litt mer av da søknaden var sendt, noen andre som tar over ansvaret for babylagingen liksom.

 

Lykke til,dette går bra!

 

:-)

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Det er skjelden søknader blir avslått, de jeg har hørt om har enten vært for unge eller for overvektige (du er vel ikke noen av disse kantegoriene?)

 

Lykke til!

 

:-)

[kirsty*2barnsmamma]

Nei, jeg er normal vekt... 30 år og ingen barn...gift... takk skal dere ha!! :-)

[Gøril og Jesper :)]

Ingen grunn for at dette ikke skal ordne seg.

Dette går i orden vettu, det er jeg sikker på.

[Snooopi]

Da jeg startet mølla skulle jeg til spesialist, og hun er faktisk leder i gyn forbundet eller hva det nå heter, her i Danmark. Hun spurte hvor lenge vi hadde prøvd, for hun ville reagert hvis det ikke lykkes innen 6mnd! Du skal bare stå på ditt og selfølgelig skal dere få hjelp!

 

lykketilklemmer fra en glad

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Det er lett å bli frustrert og usikker i den delen av prosessen som dere er i!! Kjenner litt igjen de legene som har et avslappa forhold til at tiden går... Vær glad for at dere endelig har kommet til en lege som tar tak i saken deres!!! Tror ikke du trenger bekymre deg ang. godkjenning - det ordner seg nok. Samle det du har av tolmod og konsentrer deg mest mulig om andre ting som skjer i livet! Skal se neste år blir spennende nok!

 

Håper dere får gode resultater!!! Lykke til!!!!!

[kirsty*2barnsmamma]

Tusen takk jenter...litt roligere nå... må bare stå på mitt ja! Er 6 måneders ventetid fortiden, jegog mannen snakket litt om hva vi burde gjøre på mens vi venter. Sette av penger til forsøk men se om vi ikke kan få råd til å reise vekk litt? Gjøre noe som er billig, men sammen? Skalplanlegge litt...

[ABC10]

Dessverre finnes det endel leger uten kompetanse på dette området ser det ut til eller ihvertall mangler empati !!

 

Jeg har som deg opplevd at fastlegen min ikke kom med noe forslag til utredning etc. bare lykke til med naturmetoden...Sa at vi da hadde prøvd i ca 2 år (det siste året mer aktivt enn det første).

 

Jeg ventet et halvår men så ville jeg at det skulle skje noe, kom tilfeldig over en artikkel om en gyn på Volvat som hadde spesialisert seg på barnløse. Tok en telefon til henne og var som deg litt redd for den "bare to år, det kommer nok bare slapp av..." Men ble møtt av en HELT annen holdning : Du skal få time med en gang passer det imorgen....!!hæ satt jeg igjen med hva skjer...!

 

I løpet av 14 dager så var både mannen min og jeg testet med blodprøver, han med sædprøve og det som skulle til for å sende søknad som hun sendte for oss. De to timene vi hadde hos henne og de prøvene som ble tatt kostet ikke så mye. Husker ikke hva men for en fortgang!! og ikke minst det å bli tatt seriøst !! Det var så godt at jeg begynte å gråte. Hun sa at dette er bare å sette igang, og at fastlegene er altfor seine med å starte med utredning.

 

Neste gang jeg var hos fastlegen tenkte jeg at jeg burde nevne for henne at jeg valgte å gå privat for utredning og at vi nå sto på venteliste hos Porsgrunn. Vet du hva jeg fikk til svar: Ja da begynner du å få dårlig tid du da for er det ikke 35 års grense for prøverør !?!? Hva gir du meg ?? Takk og pris for at jeg ikke fikk den første gangen, men var litt mer "pålest"!

 

Du skal se at du blir møtt med en HELT annen innstilling når du møter spesialister på dette området. Dere er absolutt ikke de eneste som har prøvd i "bare 2 år" du skal se dere vil nå bli tatt seriøst og profesjonelt !

 

Lykke til !

[kirsty*2barnsmamma]

Takk for det ABC!!!Jeg tar selv utredning på volvat i bergen... og der er den fantastiske gyn som endelig har hjulpet meg... skulle ønske jeg hadde gått til ham først. Men disse dustene jeg har vært utsatt for de setter sine spor i meg. Er så redd for å oppleve å bli avfeid igjen. Han ene sa faktisk at dette var tull og tøys, eneste grunnen til at vi ikke ble gravid var at vi prøvde for hardt,og så kom han med den om et familiemedlem som hadde prøvd i flere år og så adoptert og da ble hun gravid... (dette var en urolog, mannen hadde dårlig sæd,men urologen var ikke enig...han tok feil...)

 

Men dere har nok rett i at jeg kommer til å møte proffe mennesker nå... allikevel er jeg så redd for å treffe en som har en dårlig dag eller som er en uvitende dust!