JuneSus

[dollypopp *tvillinggravid*]

hei på deg!!

ser at dere også har prøvd en stund.

har dere startet utredning,eller vet dere noe om

hvorfor det tar så lang tid?

[Miraculix]

Hei du!!

Nei, har ikke startet utredning, men når jeg var hos gyn. å sjekket at alt var som det skulle, så sa han at pga at jeg er ganske tynn så er det litt vanskeligere å bli gravid. Men nå har jeg gått opp noen kg så håper det hjelper! Hva med deg?

 

Er veldig vanskelig syntes jeg å gå mnd etter mnd uten resultat, men da har iallefall noe å glede meg til!!

[dollypopp *tvillinggravid*]

vi er i gang.

mannen har sjekket svømmerne og de skal være ok.

jeg har tatt innvendig ul og gått på pergo 2 mnd.

skal tilbake på onsdag,så det blir spennende å

høre hva som skjer videre.

ei venninne av meg veier 48 kg og ble gravid på første forsøk,

så trodde ikke det skulle ha noe å si....

 

men har dere tenkt til å gå videre da,hvis det ikke klaffer snart?

 

er utrolig frustrerende å gå sånn!!!!

leser om så mange som blir gravide etter 2 og 3 pp....aaargg...

[Miraculix]

Ja, jeg vet...

Det har noe m høyde/vekt å gjøre sa han.. BodyMassIndex.. Men syntes også det var rart, for jeg har jo vært gravid tidligere, og veide jo ikke noe spesiellt mer da. Pluss jeg ser jo andre tynne gravide jenter, så rart (og typisk) om det bare skulle ha vært meg.

 

Men syntes det er litt trist.. Vil nesten ikke prate om samboer om det lengre, for han har liksom mistet litt troa. Han mener self. at det burde ha skjedd noe snart. Må jo gå videre m det hvis det ikke ender m noen resultater, jeg vil jo mange barn!!!

[dollypopp *tvillinggravid*]

jeg har også egentlig gitt opp,men kan jo leve i håpet...

får ikke gjort så mye mer enn å prøve.

 

det er ofte bare en liten feil som gjør at det ikke går,og

det er ofte lett å ordne opp i.og hvis det er sånn så er det jo bra.

med oss er det visst ikke noe galt,og da får man ikke gjort stort.

men vi får bare ta tiden til hjelp og konsentrere oss om det positive.

 

jeg burde egentlig bare tenkt på eksamen men.....

 

:-)

[Miraculix]

Ja, ikke sant, gir man opp skjer det iallefall ingenting! Kanskje vi tenker for mye på det..? Ingenting er umulig!

 

Ja, det kan være så mange små ting som spiller inn, så jeg er helt sikker på at en dag så klaffer det både for deg og meg! Når jeg ble gravid (mistet i 12 uke, så har ingen barn) så var det med samboeren min, så svømmerene hans burde jo være ganske allrighte.. Håper jeg iallefall. Det er den eneste gangen det har klaffet også, så jeg kan jo ikke være sikker. Da gikk jeg også på p-piller og det var helt uventet, så det er jo typisk at det går når du ikke har tenkt noe særlig på det!

 

Kanskje når du fokuserer på eksamen og slapper av (er kanskje ikke den situasjonen man slapper mest av men.. Ler) så sitter den for deg også?

 

I tillegg så skulle TR kommet den 19, og her sitter jeg med 3 negative grav. tester og ett håp som forsvinner litt etter litt.. Fryktelig frustrerende..

 

Krysser fingrene for både deg å meg!!

[dollypopp *tvillinggravid*]

da er du jo en god stund over..håp,håpe:-)

 

jeg har akkurat hatt 2 uker ferie hvor vi verken snakket eller

tenkte baby(ligger jo alltid baki der men...).

ble mye kosing og ikke noe stress,men skjedde ikke noe da heller.

så ikke godt å vite hva som skal til.

 

heier på at tanta di holder seg borte nå!!!!!!!!

[Miraculix]

Å så deilig da..=) Det er godt både for forhold&babylaging

Er en stund over men kjenner verken symptomer eller at jeg får besøk i nærmeste fremtid. Så jeg er rene jentungen igjen............ Uff, ler, etter alle disse negative testene så mister man litt håpet. Enten syntes jeg tr skal komme ellers kan hun gi meg en real ferie på ca... 9 mnd.. =)

[dollypopp *tvillinggravid*]

hmm.....rart.

er jo mange som ikke får symptomer i det hele tatt da;-)

når testet du sist?

jeg har el til uken(tror jeg,aner ikke når den er egentlig men...),

så her skal det jobbet.

gubben er i kjempe form etter ferien,så han er ikke vond å be:-)

 

hvor gamle er dere?

jeg er 23 og han 24.

[Miraculix]

Jo, det er kanskje det, men sammenligner litt med sist grav. og da var det ikke mangler på symptomer. Kvalm, gråt masse (vet ikke hvorfor en gang, var bare kjempe sliten) deretter kjempe sint også glad igjen=) Men da var jeg i en helt annen livssituasjon, siste året på skolen om dagen, rett på jobb etter skolen også hjem kl 2300 og rett isenga. Så det kan vel kanskje ha noe å si det å...?

 

Nå er jeg "hjemmeværende", (uff) og har egentlig veldig mye ro rundt meg. Samboer er 25 og jeg er 20.

 

Godt å høre at dere begge er klare til aksjon