Bare et lite spørsmål, som jeg gjerne vil høre mange meninger om!

[Gjest]

Navnesmak er jo absolutt som all annen smak, delt som baken.

 

Men en ting lurer jeg på. Hvorfor er mange så opptatt av at navnene er "gubbenavn" eller "gammel-kjerringnavn".

 

Hvorfor er det så veldig viktg at navnet skal passe på en liten baby og et lite barn?

 

Jeg tenker nemlig sånn at babytiden kun varer et lite år, små barn er barna kun noen få år. Så kommer tiden som store barn og ungdom og vips så er de voksne. Om vi sier at man kalles voksen fra ca 20 års alder, og så lever til man er 80, så er man jo voksen i 60 år og det er jo 3 ganger så lang tid som barne- og ungdomstiden varer.

 

Vil gjerne ha masse synspunkter! Legger ikke ut dette spørsmålet for å krangle eller noe, men vil gjerne få høre litt om hva dere tenker om saken.

 

:-)

 

[godiva med 3 gull]

gamle kjerringnavn..

Ja det er vel navnene som var pop da våre bestemødre var unge.. for 70 år siden..

 

[Vimsetrollet]

Godt poeng. Jeg har tenkt på det samme. Veldig mange navn som er søte, men kan ikke se for meg en voksen mann som heter Linus feks... Når vi velger navn tenker vi på at det er et navn ungen skal ha hele livet.

[Vipsenmamma]

Jeg er helt enig med deg. Jeg klarer ikke å ta seriøst en voksen mann som heter Timian f.eks. Jeg ville tenkt; jasså du! så du er fortsatt mammas lille nuttedutt - selv om du er blitt 48 år. jaja.... :-)

[anaina]

Godt poeng!

[prysseluskan]

De "nye" navnene som i dag er små-gutt-navn som Linus og Caspian vil jo etterhvert vokse opp til å bli de nye gubbenavnene.

 

Magna-og-Torleif-generasjonen vil jo etterhvert dø ut og bli sett på som freshe og nye navn siden ingen har noe forhold til de annet enn at de er navn på et slektstre. De neste generasjonene vil ha et helt annet syn på hva som er gamle og nye navn siden de forholder seg til besteforeldre som Emma og Markus, mens oldeforeldrene heter Linda og Morten.

[Gjest]

 

Jeg liker litt speielle navn, men det er klart at når halve klassen heter Emilie og Leon blir litt av vitsen borte...

 

Virker som om de fleste yngre foreldre prøver å ha de mest "sære" navnene, at det er det som er motegreia nå.

 

Mine heter Tanja Felizia og Bjørn Fabian (sistnevnte knøtt kommer i januar ) ). Fabianer er det endel av nå, men Felizia er forsatt ganske sjeldent.

 

Det er masse navn jeg liker kjempegodt, men som jeg likevel ikke vil gi ungene mine, som for eksempel Mio, Kleonike, Belladonna etc. Ungen skal jo leve med navnet resten av livet, det må - som du sier - kle en voksen like godt som et barn.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har gitt barnet mitt et navn som veldig få har. Slik som mange andre gjør for tiden. Men selv om jeg hadde stusset hvis jeg hadde hørt en på 80 år med dette navnet regner jeg med at når mitt barn en gang er 80 så har han levd med navnet hele livet + at i hans generasjon så er dette helt vanlige navn..

 

Slik har det alltid vært. Navnemoter går i bølger.

[Gjest]

Det handler jo om assosiasjoner. Det er helt naturlig at navn som var populære i vår foreldregenerasjon og litt eldre, ikke blir like populære når vi skal velge navn på våre barn. F.eks. hadde jeg en gammel lærer som het Ågot. Når jeg hører navnet Ågot, tenker jeg jo kun på henne, og for meg blir det så rart å skulle se en liten baby, eller en 10-12 åring for den saks skyld, som heter det. Jeg har også sett flere her inne som liker Erling. For meg er det kjemperart, fordi den eneste Erling jeg har kjent til gjennom oppveksten var en gammel, litt rar mann. For meg er Erling derfor ikke et navn som assosieres med det jeg ønsker at mine barn skal assosieres med. Litt vanskelig å forklare dette... Hvilke navn som oppfattes som "gubbete" forandrer seg jo. Da moren min var yngre var Johannes et gammelmannsnavn, og hun syntes det var rart første gangen hun traff en liten gutt som het Johannes. For meg er jo ikke det noe gubbenavn i det hele tatt.

 

Men når dette er sagt, trenger man ikke være redd om man liker et navn som de fleste assosierer med et gubbenavn. Jeg har selv erfart at assosiasjonene for forandrer seg når man treffer noen som ikke passer til de assosiasjonene man har. F.eks. traff jeg her en dag ei jente som het Magni. Det har jeg alltid tenkt på som bestemornavn, men nå synes jeg det er helt fint for et barn å hete Magni.

[Mini&Meg]

For meg er det knekkende likegyldig hva folk kaller barna sine. Og det er jo fint at ikke alle heter det samme. Men det som er så rart da er at de som liker det du kaller "gubbenanv og gammel kjerring navn", er mange raske med å kritiserer de som liker nye poppis navn som feks. Linus som en nevner her. Som at de aldri kan se for seg en voksen mann men det nanvnet, og at det er lite maskulint osv.

 

 

 

 

[godiva med 3 gull]

enig med Mini&Meg.. det er de som liker "trauste gubbe og kjerring" navn som er skarpest i sin kritikk av oss som kanskje ikke akkurat ville valgt dem...

[Rhizopus]

Mitt forhold til det jeg kaller gubbenavn eller gammelkjærringnavn er at det blir helt feil for meg dersom jeg kjenner/veit om en gammel mann/dame med dette navnet.. Da ser jeg ikke for meg en baby/et barn med dette navnet. Men jeg liker mange andre gammle navn dersom jeg ikke har spesielle assosiasjoner til det, og kan jammenmeg like noen selv om jeg kjenner noen som heter det også.. så det er ikke så lett. Er nå bare sånn at enkelte navn er helt ut, mens andre er fine eller helt ok, ikke alltid så greit å vite hvorfor.