Vær positive jenter!

[Gjest]

Hei.

 

Har ikke skrevet innlegg her på en stund, men er ofte innom og leser hva dere skriver.. Har følelsen av at det er mye klaging og syting...

Man går enten forr mye opp i vekt, eller for lite, sover dårlig eller for mye. det er kjedelig å være sykemeldt, bare er forr aktivt etc...

 

Når man går gravid kan det være veldig tungt, og noen blir bare fokusert på plagene man får, og lar det bli en større greie enn det er.. Da er det jo ikke lett å se fremover og man blir lei..

 

Jeg går gravid for 4.gang, har kjempe vondt i bekken, mannen min har 20 reisedager i mnd og jeg er alene med de andre barna jeg har. Jeg jobber 100%, var sykemeldt sist uke, da de trodde lillemann var på vei ut, men de fikk stoppet fødsel.. Er i uke 34. Det er noen dager veldig tungt, nettene sover jeg få timer da to smårollinger holder meg våken pluss lillemann i magen, men jeg vil ikke ta meg selv i å klage over tilstanden...

 

Sist svangerskap mistet vi en vakker datter i 7.mnd, det var grusomt, og noe vi aldri kommer over..

 

Dere er utrolig heldige jenter, som bærer frem et friskt barn, vit det!! Mange kan ikke bli gravide en gang.. De mnd dere er inne i nå, kommer aldri tilbake, så prøv å nyte det istedet for å tenke på alt det plagsomme med å gå gravid.. Da blir det bare tyngre..

 

Tenk; dere har et lite vidunder i magen som dere snart får møte

 

Jeg prøver hver dag å tenke positivt, er jeg sliten, så bare koser jeg meg med de kraftige sparkene i magen og nyter det å bære på et friskt barn.

 

Håper dere får en deilig søndag

[selfangerkjerringa]

Følte denne traff litt under beltestedet jeg... og vil gjerne forklare meg litt.

 

Jeg er stort sett ei positiv jente, som føler jeg har et godt liv. Jeg syns det er fantastisk flott å ha det privilegiet å kunne bære fram mitt andre velskapte barn, og prøver så godt jeg kan å nyte svangerskapet for alt det er verdt, siden dette antageligvis er siste gang jeg går gravid.

 

Men det ER ikke bare rosenrødt og lykkeland å være gravid når bekkenet smerter, en har modningskynnere som setter igang bare en går til kjøkkenet og tilbake, og har en 2-åring som en stort sett håndterer alene. Vi har flyttet til et nytt sted, det er LANG reisevei til sykehus, jeg føler meg konstant utslitt, og sliter med kvalme og dårlig matlyst - likevel sniker kiloene seg på, og jeg har 20+ fra FØR jeg ble gravid så jeg jubler ikke akkurat for vektoppgangen. Jeg kjenner nesten ingen her, i hvert fall ingen gravide, og den eneste sosiale omgangen jeg har med folk er gubben, forldrene mine, barnehagepersonalet og de jeg møter på butikken. Flott med kraftige spark, men ikke like lett å smile når det gjør direkte vondt og lillejentas bevegelser gjør at jeg svelger spy.

 

DERFOR syns jeg det er flott å kunne pøse ut sine fortvilelser, tanker, gleder og sorger her inne på bim! Det er en flott mulighet til å få noe "ut av systemet" ved å poste et innlegg - en får alltid oppmuntrende og trøstende svar, og en sparer kanskje ektefellen/de andre nærmeste for et par utbrudd. Det er også noe som heter "trøst i felles skjebne". Godt å vite at en ikke er alene om disse rare tankene som gjerne sniker seg inn i hodet på en under svangerskap...

 

Jeg kommer derfor til å fortsette å poste innlegg - både positive, undrende, spørrende og av og til klagende - fordi jeg føler det på mange måter er det forumet her er til for. Så får du heller bare fortsette å ha det feile inntrykket at jeg er ei sytesara.

[Gjest]

Kjære ka-ping..

Jeg skrev jo ikke dette innlegget rettet til deg...

Selvfølgelig skal man få lov å skrive om man har en tung dag, det skal jo bare mangle.. Det er godt å få trøst av andre..

 

Så man skal skrive det man føler.. jeg har ikke nektet noen det.. Jeg bare syns det blir ofte litt for mye fokus på det negative..

 

jeg har kjempe tunge dager selv, med en treåring og 5 åring som jeg så og si oppdrar alene.. jeg svelger også spy.. jeg har hatt tøffe sv.skap hvergang jeg har gått gravid, med første spydde jeg ca 50 ganger om dagen heeele svangerskapet. med nr 2. hadde jeg bekkenløsn fra 3. mnd. med nr 3. underlivs smerter, og bar på komplikasjoner etter fødsel nr 2 (opererte 4 ganger i underliv pgs fødselskompl.) SÅ jeg vet hvordan det er å ha smerter..

I tilegg har vi også mistet et barn.. Men jeg prøver å ikke la desse tingene styre min hverdag, da hadde jeg gått under for lengst..

 

Ville bare at man skal prøve, når alt er som værst å fokusere på det positive, og tenke fremover og glede seg til tiden som kommer..

 

Dette var på ingen måte mening å slå noen under beltestedet, så beklager om jeg på noen måte har støtt deg, ka-ping, det var så absolutt ikke meningen.. Beklager

[chrika]

er heller ikke en person som bruker dagene på å syte og klage.er aktiv,og har alltid noe å gjøre!!! har et barn som jeg stort sett oppdrar alene,og et helt hus å stelle med.gleder meg som en unge til babyen kommer,og verdsetter det at jeg er så heldig å kunne bære fram og føde velskapte barn!....

det er faktisk kun her inne på BIM at jeg pøser ut med det som plager meg,og det jeg føler at jeg må klage på i forbindelse med svangerskapet!!!

man blir lei av og til,og det er ikke alltid like gøy å være alene hjemme om dagan når sambo er på svalbard,alle andre er på jobb og guttn min i barnehage....men herregud,tia flyr alikavell og det er ikke bare syt og klag på oss her!!!

men jeg tror at det er flere med meg som bruker BIM for å sette ord på mye av det "dagligdagse" som vi går igjennom mens vi er gravid!

 

 

[Tirilill]

Det er veldig hyggelig å høre at du ikke liker å klage over dine vondter og bekymringer, jeg leser jo at du også har en del av begge delene.

Det er flott at vi er ulike, kanskje du ikke liker å dele absolutt alt med alle. Og det er helt supert, for deg.

 

For andre er det deilig å kunne dele med andre spesielt det vi synes er vanskelig. Kanskje til og med de tingene som vi ikke kunne tenke oss å snakke med samboer, mann, venninner eller andre med fordi vi faktisk mer eller mindre er helt anonyme her.

 

Jeg har hele tiden vært livredd for å bli oppfattet som "sytende" gravid derfor prøver jeg å la være å klage så mye over mine bekkensmerter og bekymringer til mine venninner og familie. Det er veldig godt å ha alle her som man kan spre sin frustrasjon til...hehe.. Det har faktisk betydd veldig mye. Det og lese at jeg ikke har det spesielt mer vondt enn andre setter litt ekstra mot i meg og gir meg energien tilbake.

 

Mannen min hadde i forkant av svangerskapet gruet seg veldig til jeg skulle bli sur, utålmodig og lett antennelig. Men han sier stadig til meg at han er så glad for at jeg er blid og fornøyd, enda jeg har store problmere med å gå på grunn av bekkenet. Og jeg er kjempe glad og det tror jeg at jeg kanh takke bim for. Og alle jentene som leser, skriver og trøster!

 

Det å være gravid var en litt anerledes opplevelse enn jeg hadde forventet meg. Ikke fikk jeg noen flott kul mage som jeg stolt kunne sprade rundt med i ettersittende topper og høyhelte sko, jeg har rett og slett blitt litt kjedelig. ikke er jeg ute mer og jeg legger meg tidlig. Jeg begynte i ny jobb rett før jeg ble sykemeldt og har vært det siden uke 23, derfor rakk jeg liksom ikke bli ordentlig kjent med noen, student venninnen mine har begynt i nye jobber og er kjempe opptatt, mange av de andre studerer i andre byer..osv...Det blir fryktelig asosialt så jeg er kjempe avhengig av å ha bim...hvis ikke hadde jeg blitt gal av ensomhet.

 

Så lenge vi ikke henger ut hverandre og er slemme så må vi få lov til å skrive hva vi vil.

 

Jeg hadde helt sikkert ikke "klaga" over de samme temaene som jeg gjør i dag hvis jeg hadde vært igjennom alt det du har, men jeg har ikke de og de fleste har jo ikke det.

Hvis man skal se sånn på det så kan jo ingen klage over noe...for det er bestandig noen som har mer vondt eller har hatt det verre enn deg.

Alle har vi forskjellig utgangspunkter og det er bare sånn det er!

Men jeg er helt sikker på at alle her inne er kjempe glad for å være gravid. Og det skriver vi også om.

 

Kanskje det er du som legger for mye vekt på de negative innleggene? Kanskje det er du som må begynne å lese de positive. Eller legge inn mer positive innlegg selv??

Legg inn hyggelige positive innlegg og jeg kan garantere deg at jentene her inne helt sikkert vil svare deg med masse positive tilbake meldinger.

Prøv å gjøre noe selv istede for å KLAGE over oss andre....

 

[selfangerkjerringa]

Jeg må jo bare kommentere at siden jeg bor på dette bittelille stedet så får jeg femti spørsmål hver gang jeg er på butikken om hvordan formen er - og jeg smiler og sier joooda det gååår så bra at Og så snur jeg meg og tenker "hva i all verden er det jeg står og sier"... hehe... men det er som flere her sier - man holder maska utad uansett form, og så tømmer man seg her inne på bim istedet Syns det er en grei måte å gjøre det på jeg

[chri chri-83]

Eing med deg Ka-ping. Har tatt meg selv i å si akkurat det samme flere ganger selv. "Nei, her går alt strålende" og alle er så imponert over at formen min er så god. Mens jeg venter til kollegaene har gått ut av møterommet for at de ikke skal se at jeg har stivnet helt i ryggen/bekkenet, og ikke klarer å reise meg uten at jeg skjærer grimaser i smerte. Jeg nyyter å være gravid, både jeg og samboern min, men alt er ikke rosenrødt, og jeg synes også at dette er plassen å fortelle både om smerter/tunge dager osv. For her inne er det mange som forstår hvordan man har det... Men klart å en plass å dele de positive tingene som ultralyd osv.

 

Har også fått tips fra andre her inne for hvordan man kan lindre plager som jeg har slitt med, som har hjulpet utmerket. Det er første gang jeg er gravid og har ikke så mye erfaring med det, annet enn det man kan lese i bøker. Så synes ikke folk skal la vær å skrive inn om det har dårlige dager. Det vil bli helt feil. Det¨å være gravid innebærer også plager, det ville bli et rart forum om man ikke skulle skrive om de også.

 

 

[Gjest]

åj åj åj....

jeg har visst irriert på meg en del stykker her.......

 

Det var jo ikke meningen, ville bare bidra med at man skulle prøve å tenke positivt, og så får jeg en flømm av negative svar..

Så mitt innlegg fikk ABSOLUTT feil konsekvens....

 

Beklager jenter, jeg prøvde bare bidra litt positivt, og istedet ble det bare negativt...

 

Hjelp!

 

Synes selv det er deilig å få utblåsning, men oftest når jeg er i mitt sinne lunne, klarer jeg ikke skrive en gang, hehehe.. Så til dere som skriver og får utblåsning, fortsett med det, om dere tolket det sånn at jeg ikke synes det er ok å skrive om frustrasjoner og plager, så var det ikke ment sånn.. jeg bare mente at man noen ganger skal tenke positivt og glede seg over små ting, som å vaske klær til lillebaby, eller et spark i magen når man jobber, eller å kjøpe koseklut til lille etc... Ikke noe annet enn det

 

 

Ønsker dere en fortsatt hyggelig søndag, og håper at jeg ikke blir bannlyst her inne....

[selfangerkjerringa]

Det er jo KLART at jeg er kjempelykkelig og ser positivt på ting når jeg legger sammen nyvasket babytøy, hver gang jeg går forbi barnevogna, når jeg henger opp gardiner på babyrommet, putter noe i sykehusbagen osv! Selvsagt

 

Du er overhodet ikke bannlyst, Madam*Mim, du er hjertelig velkommen til å fortesette å poste og svare på innlegg så mye du vil, både positivt og negativt Er jo det vi andre påberoper oss retten til også, hehehe

[linaw]

Madam*Mim.. jag vet inte om de är jag eller de andra jenterna som har misstolkat ditt inlegg, men jag blev faktiskt väldigt glad och kände mig uppmuntrad när jag läste va du hade skrivit. tog de inte som nån kritik.

 

Klart vi har ont å alla dagar är inte så lätta, vi går ju faktiskt å bär på en liten männsika inn i oss..=) å klart vi ska kunna klaga... men de kan ju hjälpa lite å tänka dom tankarna du skrev när man har de tufft å så kanske de blir lite lättare.. tänk hur heldiga vi faktiskt är... min graviditet var inte planlagd och jag vurderte starkt å ta abort, men en av de största grunderna att jag inte gjorde de va tanken: va om jag aldrig kan få mina egna barn då?, de hade varit min största mardröm, att aldrig få uppleva den gleden av att gå gravid å känna de första sparkarna, höra hjärtslagen för första gång, se bilden av ditt barn på ultralyd för första gång. å sen de bästa av allt; få se och hålla ditt barn som är av ditt kött och blod.

 

ja får så ont av å tänka på dom som vill men inte kan uppleva de vi har eller går igenom..

 

tycker de var ett fint och uppmuntrande inlägg, fick mig att tänka till lite...

 

men som sagt av och till så har ja de inte så bra å vill jag få ut lite frustration och tycka lite synd om mig och då är de gott å komma in här å se att ja är inte ensam ( läser mest, har inte skrivit så många inlägg)

 

tack.. =)