Heihei, jeg prøver, andre? Hvordan var det for dere?

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Nå har det seg slik, at jeg og min kjære samboer, har bestemt oss for å lage familien vår litt større;p

 

Han har fast jobb, med god lønning og er 21 år.

Jeg har jobb som ekstra hjelp i butikk, jobber i gjennomsnitt 10-15 timer uka. Blir 20 år. Vi bor i en flott leilighet med 2 soverom:)

 

Har masse flotte venninner, en med barn utenfor magen og en med en liten på tur ut (nå faktisk;p

 

Jeg har ønsket meg barn lenge, men har heldigvis ikke gjort noe ut av det enda. Men nå føler jeg at det er på tide.

Legen sa til meg for en mnd siden at jeg var gravid, men det viste seg å være feil. Men før vi viste at det var feil, var det fortalt til de kommende besteforeldre som ble glade:D Så der har jeg nok støtten klar:)

 

Hvordan ble det til at dere ble planlagte gravide/uplanlagt.. hvilke tanker hadde dere om det, og hvordan går det i svangerskapet:)

Ble litt langt men:)

[Gjest]

Jeg er prøver, og vi har prøvd siden slutten av august =) Vi planlegger fordi vi vil stifte familie. Føler at det er rett nå. Min kjære har hatt fast arbeid de 10 siste årene, er selvstendig næringsdrivende. Jeg studerer, men er usikker på studiene, så da passer det med noen friår der jeg har tid til barn. Jeg og min kjære har vært sammen i 2.5 år, og forlovet siden jul.

 

Det var min kjære som bringte på bane at han ville få familie ilag med meg. Det var rundt juletider... Jeg var litt usikker på det akkurat da pga skolen. Men nå så fant jeg ut at NÅ vil jeg, så da satte vi igang =) Er skremt, redd, spent, glad, kvalm, lykkelig og alt på en gang... hihi... Men ting går ikke så fort som jeg hadde ønsket, så vi venter fremdeles på en spire. Det ville vært den ultimate julegaven ;-) Alle gode ting er 3 (prøveperioder) ikke sant??? Hehehehe...

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Slutta på pillen i august.. Det er litt skummelt jah:) har lest fødselshistorier og greier, men blir ikke skremt.. enda i allefall;) Hvem vet når man er der selv.

 

Håper på at ting skjer ganske fort jeg også:9

Lykke til til deg:)

Det var min samboer som bringte det på banen til meg også, jeg hadde ikke sagt noe til ham, men jeg har som sagt tenkt på det lenge:)

[Gjest]

Ble uplanlagt gravid med verdens nydeligste lille tulle i juli 05 måtte slutte på skolen (gikk 3 året allmenn) og det var maaaange tårer den første tiden, men etter at vi bestemte os for å beholde barnet så ordent alt seg, både økonomisk og følsesmessig Nå er snuppa vår 8 mnd (2 desember) Å hun er det beste som noengang har hendt oss, ingenting er bedre enn det å være mamma <3 lykke til med prøvingen!

[mamman&andrea]

Hei!

 

Så gøy da, lykke til:)

 

Jeg ble mamma til en snuppe januar 2005, så hun blir straks 2 år. Jeg var alene den første tiden. Hun har en far som har stilt opp 100%, men vi har ikke vært i lag. Har gått på skolen hele tiden, med unntak av første året. Gikk på skolen til 15.jan og fødte 17.jan. Begynte på skolen igjen i januar året etter. Går nå almenn påbygg og ser frem til å bli ferdig med vgs til sommeren.

 

Jeg var ikke spesielt dårlig under svangerskapet, med unntak av litt spying, så levde egentlig et ganske normalt liv. Gikk på fester (men drakk såklart ikke) og som sagt så gikk jeg på skolen.

Tenkte veldig mye underveis, og ble noen tårer, men alt i alt så gikk det fint

 

Det har selvfølgelig vært tøft, men det har absolutt vært verdt det

 

[grysom Knut-Elias og lillebror]

ja vi mista dn 16 november i 12uke. så nå er det til bake på prøve stadiet. det tok to år sist så vi får se hvor lang tid d tar denne gangen..

[Divinity]

Hei Jeg er 16+3 i dag. Og nurket vårt var planlagt, selv om mange velger og tro anderledes... Jeg er 20 (blir 21 rett over nyttår) og jobber 100%, typen er 24 er på 2.året av tre år lang utdannelse, men går på omskolering, så han får "lønn" for å gå på skole. Vi har vært sammen i snart 4 år og bodd sammen i 3. Vi følte det passet perfekt nå, for det året eg går hjemme med nurket, er han på sitt siste skoleår, og har dermed mange fridager han kan bruke hjemme med oss Og når han er ferdig kan nurket begynne i barnehage, og jeg kan begynne på skole igjen.

Når vi fortalte det til familien, tok svigerforeldrene det kjempebra, de ble utrolig glade. Min side var det litt verre.. Min mor ble ganske skuffa, og går rundt og forteller aller at nå blir det hvertfall ikke noe skole på meg, hjelper ikke uansett hva jeg sier. Når jeg forteller det vi har planlagt, ler hun bare av meg og stryker meg på skinnet. Hun tror meg ikke i det hele tatt! Men, hun får bare vente og se

 

Svangerskapet har gått så langt knirkefritt Har ikke vært kvalm og dårlig, og har kunnet jobbe som normalt frem til i går. Da fikk jeg min første sykemelding pga lavt blodtrykk. Men, regner med jeg er tilbake på jobb på mandag

 

Ble litt langt dette og.. hehe Men, uansett.. føler dere at det er rett tid å øke familien, tror jeg neppe dere noensinne kommer til å angre Tenk for tett forhold du får til nurket dersom du får det nå nå du er "ung". Du husker hvordan det var å være liten, og det er lettere å sette seg inn i småens situasjoner. Du har mer overskudd til å "leke" og du har lettere for å finne barnet i deg selv.. hehe. I tillegg, sies det kroppen er på sitt beste for en fødsel når en er rundt 20