Anonym bruker Skrevet 25. november 2006 #1 Skrevet 25. november 2006 Når sønnen min skriker... og skriker og skriker.... så blir jeg så frustrert.. han er 1 år, han er en kjempe skjønn gutt som elsker å se verden.. men han HATER å legge seg i sengen.. jeg skjønner ikke hvorfor.. så lenge som jeg har prøvd å legge ham.. så går det ikke... da hender at jeg blir sur på han og går ut av rommet... ( da skriker han enda mer!!! ) en dag så tok jeg han ut av sengen og satt han midt på gulvet så satt jeg meg bare på sofaen og såg på ham.. snakka ikke med han på en halv time.. huff.. har så dårlig samvittighet nå.. det er fælt å bli sint på så liten unge.. de skjønner jo det ikke... han er jo bare et barn.. er det noen andre som har det slik? Blir sur på ungen og la være å snakke med de... jeg tar han opp etter på altså.. men av og til så må jeg bare komme meg ut... orker ikke å høre han grine mer... er så trøtt og sliten...
Anonym bruker Skrevet 25. november 2006 #2 Skrevet 25. november 2006 Ja jeg har det på samme måte som deg noen ganger Får så vondt av henne, å jeg hater meg selv når jeg gjør sånn. Jeg har prøvd å skjerpe meg så godt jeg kan, å jeg har blitt litt flinkere til å ikke la mine følelser gå utover henne. Men jeg vet at jeg må skjerpe meg mer. Er bare det at jeg blir så lei meg vis hun bare gråter og ikke vl noen ting, å jeg er kjempesliten på toppen av det hele. I tillegg har jeg søvnproblemer som ødelegger dagene mine. Nei vi får ta oss selv hardt i nakken å bite tenna sammen å prøve å ikke bli sinna eller overse de små når vi blir frusterte.
Anonym bruker Skrevet 25. november 2006 #3 Skrevet 25. november 2006 godt å høre at noen har det samme som meg.. føler meg bare så alene noen ganger.. min mann har lange arbeidsdager også.. så han kommer ikke hjem før 5... sliter også med søvn problemer.. klarer ikke å slappe av på samme måte som før.. ligger bare å venter på når sønnen min skal skrike.. huff.. det er tøft.. men... vi får holde ut.. skal skjerpe meg jeg også!!! Stakkars lille sønnen min... huff...
Anonym bruker Skrevet 25. november 2006 #4 Skrevet 25. november 2006 Har du prøvd å tatt det opp med mannen din? Er alene jeg da, med en eks som ikke stiller opp, så jeg har sjeldent avlastning. Jeg kunne hvertfall trengt å prate om det så hadde jeg vært i et forhold hadde jeg gjort det. Så prøv på det du
Anonym bruker Skrevet 25. november 2006 #5 Skrevet 25. november 2006 Jo... har prata med ham om det.. men for å være ærlig så er han ikke så flink som jeg hadde håpet, ikke misfortså meg.. han elsker sønnen vår over alt på jord.. elsker å leke med ham, være med ham osv.. men han er ikke så flin å hjelpe til når det gjelder mat, tur og legge ham.. jeg må alltid spør han, og det er jeg så LEI av.. at han ikke kan si selv ar han kan gi mat, han kan stelle han, han kan legge han.. osv.. er så trøtt av å spørre.. huff... får litt dårlig samvittighet nå.. men må det ut.. er så trøtt, sliten og lei meg... (
Sophie juli 2005 Skrevet 26. november 2006 #6 Skrevet 26. november 2006 Skjønner godt at du er sliten! Og man trenger overskudd for å kunne håndtere de mest slitsomme episodene på "riktig" måte. Dersom mannen din ikke er så flink til å ta initiativ, kanskje dere kan avtale noen faste gjøremål som er kun hans ansvar? F.eks. frokost, eller trilletur lørdag/søndag, noe annet som funker i deres hverdag. Nå høres det ut som du er i en situasjon der du enten må A) mase eller gjøre alt selv. Og ingen av de to er spesielt attraktive eller rettferdige overfor deg :-) Ønsker deg lykke til! PS - er sikker på at du er verdens mest omsorgsfulle for den lille poden, så gi deg selv et klapp på skulderen og vis finger'n til den dårlige samvittigheten ;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå