November: Ikke helt som forventet, men nå er hun iallefall født!

[Tildemana]

jeg fødte henne natt til tirsdag. FIkk epidural, og fant ut at min kampsak skal bli å tilby epidural til alle! Hehe. Det var jo rene drømmen å føde.

 

Men hun var helt blå, og havnet på intensiven, jeg var så trøtt og sovnet og sov natten gjennom. Dagen etterpå var jeg i en samtale med en lege, som sa at de hadde en svak mistanke om at hun hadde down syndrom. Så de hadde tatt blodprøver å sendt til ullevål.

Det var litt av en beskjed å få.

 

Men det var ikke derfor hun måtte ligge på intensiven, det var pga infeksjon og gulsott. Hun var slapp. Det var etpar tøffe dager, med mye tanker og følelser. Min mann printet ut litt om dawnsyndrom og vi lette etter symptomene sånn utseendemessig. Men det var svært lite som stemte. Det sa også de fleste sykepleierne og jormødrene som så henne, at de kunne ikke se noe som liknet.

 

- De typiske skrå øynene

- Flatt bakhode og en "pølse" med fett i nakken.

- Stor slapp tunge

- Streken inni hånda

- bred hånd og korte fingre

 

Ingen ting av dette stemmer på henne. Men ikke alle har alle symtpmene, de kan variere litt.

Hun fikk sonde i nesen og hadde rør inn i hånda for å få medisin.

Hun lå en natt i lys.

 

Min mann og jeg begynte å forberede oss litt spykisk på at hun kanskje hade downs. Men det var også fjernt for meg, fordi hun virkelig ikke så slik ut.

Etterhvert ble både røret i armen og sonden fjernet, da melken kom seg og hun spiste godt.

En lege tok ultralyd av hjertet hennes. De fleste med downs har en hjertefeil i tillegg. Men han kunne ikke finne noe galt der. På han virket det som om det var vi som hadde mistanke om downs. Han spurte om vi syntes det så ut som det var noe galt med henne. Vi sa nei, igrunnen ikke. Og han sa at han trodde ikke det var noe med henne. Og han har mye erfaring med det, for han under søker jo alle barna med hjertefeil, og har sett mange tilfeller med downs.

 

Så fikk vi også svar på prøvene fra ullevål, og de kunne avkrefte at det var downs. Iallefall den vanligste formen som 95% har. Så for sikkerhets skyld, skulle de teste for mosaikk ( svak form hvor det er halvparten friske celler og halvparten syke). Det er 1 % som har dette. Så det ser jo lovende ut sånt sett. Selv om jeg må innrømme at jeg hadde forberedt meg på en liten jente med downs, og var ikke så redd for det egentlig.

 

Men det er jo godt at alt ser ut til å være i orden alikevel.

Vi fikk dra hjem i går, etter 4 dager på intensiven. De fleste er jo der mye lengre.

 

Vel, etteriene har gitt seg, endelig. Nå gjør det veldig vondt å amme de første takene. Det går seg snart til det også.

 

Det er godt å være hjemme igjen! Hun er så fin også! 4160g, 51 cm. 4 dager før termin.

 

Lykke til videre til dere som venter fortsatt!

[Yvonnemor]

Gratulerer så mye med jenta deres! Godt alt ser ut til å være i orden.

Datteren vår lå to uker på intensiven, de to lengste ukene i mitt liv. Vi hadde fødselskomplikasjoener som endte med mekoniumaspirasjon (misfarget fostervann som gjorde at lungene kollapset) og surstoffmangel. Det gikk veldig fint til slutt, hun har CP, men er relativt svakt rammet.

Kos dere i tiden fremover, og vær flinke til å snakke med hverandre, det er mye tanker og følelser som må bearbeides selv om alt gikk fint.

 

 

[msbu]

Gratulerer med jenta! Skal krysse fingrene for at alt er bra med henne, at mistanken var helt ubegrunnet...

 

Skulle det likevel være slik at hun har den mosaikk-formen, vil jeg støtte meg til yvonneyvonne sitt råd om at dere må være flinke til å snakke med hverandre, og lytte til hverandres bekymringer og tanker.

 

Lykke til!