Hjelper pappaene mye til med den lille??

[Anonym bruker]

Hei... Jeg lurer på hvor mye samboeren hjelper til med den lille?

Jenta vår er snart 3 mnd. Skulle ønske han hjalp til mer med henne. Jeg ammer ikke lengre gir kun flaske..

 

Når han kommer hjem fra jobb går han rett inn på dataen og sjekker mail.. har som regel maten ferdig når han kommer hjem. Om jeg ikke har det pga lillemor skal ha mat, så ber jeg han begynne på maten.. da blir han små snurt.. virker som om han blir litt skuffet fordi den ikke er ferdig.. Synes det er vanskelig å planlegge litt jeg.. Noen ganger sover hun da jeg skal starte, men så våkner hun og da vil hun jo ha mat så klart..

 

Har sagt til han at jeg ønske at han kan hjelpe litt til.. Han har så å si aldri lagt henne for kvelden.. badet henne 1 gang.. skiftet noen bleier men da må jeg nesten be han om det. Han gir aldri mat uten at jeg må spørre om han kan..

 

Barnet var planlagt. Følte meg veldig alene under svangerskapet, da han viste liten interesse.. Han har en datter fra før som er hos mye.. Det er henne for alt, men vår felles er han ikke så interessert i.. Blir så lei meg jeg.. Dette er mitt første barn.. Jeg synes han tok fra meg gleden i svangerskapet å glede meg til babyen vår ble født..

[Anonym bruker]

skjønner at jeg har vært heldig!

 

sambo stod opp og ga mat til snuppa om natten annenhver natt de to første månedene. han elsker å bade henne, og hvis han har vært på skolen/jobb løper han opp i 4.etg bare for å være sammen med henne. han har store planer for de to når hun blir større. telttur, legoland ol så jeg skal få "fri"... altså, jeg får ikke lov å være med, for han vil ha det samme som jeg får nå mens jeg går hjemme. han "krever" at jeg jobber mens han skal ha permisjon. han får tre uker alene, fordi det kræsjer litt med sommerferie.

 

vi har fast rutine på at sålenge han er hjemme, så gir han mme på kvelden før hun legger seg. hvis vi har avtalt at det er han som skal stå opp om natten, men jeg gjør det siden jeg er våken uansett, blir han skikkelig furten... hehe...

 

i dag skal han på julebord. det er 2.gangen han er ute "unødvendig" siden snuppa ble født. han vil heller være hjemme, men han føler at han må...

 

jeg følte meg også litt alene mens jeg gikk gravid. jeg var sykmeldt omtrent hele svangerskapet, spøy hver eneste dag i 8 mnd. han hadde fått noia (enda barnet var planlagt), og var MYE ute på byn og festa... følte at han ikke skjønte noen ting.... er utrolig glad for at det har forandret seg!

 

sender deg en klem, jeg, og håper du greier å "få orden" på han!

[Serenity]

Kanskje din samboer blir bedre med tiden? At en baby er for lite for han at han ikke helt vet hvordan å være?

 

Min samboer bytter nesten alle bleier som må byttes når han er hjemme. Han leker med henne på kveldstid, bærer og bysse. Bader når det trengs. Han lager middag hver dag etter jobben, fordi jeg hater det og fordi det er vanskelig å planlegge når man har baby som våkner/bæsjer/må ha mat etter sin egen rytme.

 

Men, min sambo var mer lik din med vår første. Han laget middag da han kom hjem, etterpå var det rett til datan. Så fikk jeg han til å leke en liten halvtime, før han måtte inn igjen til dataen og jeg måtte ta kveldsstellet. Men da kveldsstellet var gjort stilte han opp og bærte jenten vår i søvn, hver kveld.

 

Jeg ville prøvd å gi han mer ansvar. Ta deg en tur ut på ettermiddagen. Tipper han klarer å gjøre det som trengs når han bare må, og opplever han suksess med det vil han kanskje fortsette og ta mer ansvar også når du er hjemme.

[MAMMA TIL TO STORE OG TO SMÅ]

Ikke min mann iallefall og jeg har tvillinger på 9 måneder. Han var hjemme de første 6 ukene etter fødsel. Likevel jeg som måtte stå opp, stelle, amme, gi flaskr, lage mat , vaske klær osv.

Frustrerende. Og det har ikke blitt noe bedre.Alltid jeg som står opp og gir de mat .Egentlig jeg som gjør alt med de, han aner ikke hva det vil si og ha rutiner.Gleder meg til han skal være hjemme i 5 uker mens jeg skal på jobb. Tror han blir og slite litt.

[rolly]

hei hei

mannen min gjør heller ikke så mye,men jeg vet at han er gla i gutten for det,mannen kan ofte føle at dem ikke strekker til og synes det at med så små kan være vrient og det er absolutt forståelig det.

Det finnes mange jenter som er hjemme med babyen som mener at når mannen kommer hjem fra jobb så får han værsegod bare hjelpe til

ikke glem da at han tross alt har vært på jobb det er hans jobb mens vi mammer som er hjemme har en jobb å gjøre med babyen da,må ikke missforstå alt her mener ikke at pappen ikke skal gjøre noe med babyen

men noen ting er lettere for en mamma å gjøre enn en pappa da

rolly

[Retro-mamma]

Her i huset krangler vi om å skifte bleier og bade henne. Han misunner meg all tiden jeg har med jenta.

 

Men kanskje mannen din egentlig ønsker å være mer med babyen deres - men at du er så godt inne i rutinene at han ikke engang klarer å komme inn i dem? Det er tross alt enklere for mamma'n.

[Mummimamma:-)]

Mange menn viser liten interesse den første tiden - da er det liksom bare mamma og puppen som gjelder og de føler seg litt utenfor. Min mann har deltatt hele tiden, men han sier at det er mye mer spennende med de når de begynner å gi litt mer respons, sånn i 6-8 mnd alderen. Kanskje han er usikker - prøv å holde deg unna og ikke legg deg oppi hvordan han gjør ting. Han "hjelper ikke til" - dere er begge foreldre og stiller likt til å begynne med (eller faktisk har han et lite fortrinn som har barn fra før). Det er ikke lett å planlegge når man har en liten baby, voksne mannen må da takle å lage mat! Ta deg en tur ut noen timer mens han passer barnet, godt for alle det! Lykke til!

[Molait]

Jepp, masse. Hjelper til? tja..om det ikke er jeg som hjelper til da? Vi hjelper vel hverandre. Er jo begges barn da.

 

Natten er mest min, men så har jeg pupp og ikke han:)

[Brava]

Når han er hjemme er han masse med gutten vår ja. Litt feil å kalle det hjelpe til for det er jo begges ansvar som Molait skriver...

Men mannen min har lange dager så det er jeg som er mest med tassen da.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jo da han hjelper da litt til. Men det er jo bare mamma som duger den første tiden så det er jo ikke så mye han kan gjøre så lenge jeg ammer ihvertfall. Men nå er hun 5 mnd og ikke så avhengig av puppen lenger....

Men han kunne ha hjulpet til litt mer med husarbeid. Blir så irritert av å gå å rydde etter han hele tiden. Når han kommer hjem fra jobb så er det data og data.... og så er han så sliten at han må legge seg litt. Jo takk skal du ha!

Føles litt ensomt enkelte ganger ja!

[Anonym bruker]

Han tar jo så å si aldri intinativ til å gjøre noe med snuppa selv, for jeg må alltid be han om ting om jeg trenger hjelp. Synes sånn er så unødvendig.. Andre i barselgruppa mi har samboere som nesten løper hjem for å være med babyen.. Blir så misunderlig jeg:(

 

For at snuppa skal bli vandt til han, så må han jo stille opp for henne.. Blir vanskelig for meg¨å være med venner en kveld hvis hun ikke roer seg om han skal legge henne..

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

samboeren min gjør meg enn meg føler meg som en dårlig mor når jeg sier det, men slik er det bare.

[Anonym bruker]

min mannhjelper masse til hele tiden.

tror jeg er ganske streng mot han egentlig. men synes det er rett og rimelig at så lenge han er hjemme fra jobb skal vi dele på husarbeid og barn.

 

vi har ingen faste regler for hvordan og når legges osv. men vi gjør det sikkert 50-50 etter de kveldene han er hjemme. han jobber turnus, så er ikke hjemme hver kveld. vi deler også på å sove lenge.

hos oss funker dette, kanskje ikke hos alle.

 

det som er litt morsomt er at nå når gutten vår er 5 mnd gammel så er det blitt mye artigere å være pappa. responsen er jo en helt annen nå når han har blitt så stor. jeg har nok måtte be pappaen om å ta han når han har kommer hjem. men nå når gutten er så stor så sloss vi nesten litt om han!

vi får så ufattelig mye igjen nå... før var det bare mat og soving..nå kjnner vi at det er suuuupert å være foreldre. den verste slitsomme tiden er likosm litt forbi!!

[vårspiren]

Vel, det er definitivt jeg som gjør mest med Linnea i det daglige. Jeg gir henne pupp en gang hver natt, og er alene med henne i ukedagene fra klokken sju om morgenen (da går han på jobb) til klokken fem (da kommer han hjem), selv om det har blitt en del sene kvelder i det siste på grunn av overtid.

 

Men når han først er hjemme tar han sin del av husarbeid og ting som må gjøres. Skifter på henne, leker med henne og legger henne. Så gjør jeg litt husarbeid i mens. Jeg har helt fra starten av gitt ham valget; enten setter du på maskinen med tøy og støvsuger osv., eller så gjør jeg det mens du holder henne. Og da er det aldri snakk om noe annet enn at han vil være med henne.

 

En typisk dag for oss er slik; han går på jobb kl. 07, jeg står opp med henne en time senere og dusjer med henne mater henne osv.. har alltid en plan for hva vi skal gjøre på formiddagen (barseltreff, lange trilleturer, babykino,babysang osv.), jeg er ikke typen som er hjemme og vasker hele formiddagen. Så når klokken nærmer seg fem, drar jeg og Linnea på butikken og handler. Når det er unnagjort triller vi bort på t-banestoppet og venter på papsen som kommer fra jobb. Vi går hjem sammen og han pleier å lage middag av det jeg har kjøpt inn. Etter middagen bytter vi på å leke med henne, slik at begge får litt tid til å slappe av for seg selv. Når klokken er ni, sovner hun som regel og da har vi et par timer til å prate eller se en film sammen. Så jeg synes vi har funnet en grei måte å fordele oppgavene på. Men selv om dette er et eksempel på en typisk dag for oss, finnes det jo selvsagt unntak. En dag er det overtid eller han er bortreist med jobben og da er det jo ikke avlastning å få. Men da fokuserer jeg på å ha det gøy med Linnea, og så får alt rotet bare ligge til han kommer hjem Tror det er viktig å senke forventningene til seg selv, slik at man kan nyte permisjonstiden. Og om man har en mann som blir sur over rot eller manglede middag, hva så? Det er bare å ta fram støvsugeren/gryta selv skal man si til den mannen som bare sitter passiv og klager over å ikke få alt i hendene, mener nå jeg hvertfal...

 

Jeg tror at en selv legger litt opp til hvordan vil ha det rundt seg. Det er viktig å være klar i talen til menn, såpass har jeg lært. De fleste mannspersoner skjønner ikke disse hintene vi kommer med uansett, så det er like greit å prate i klartekst, samt å sette grenser for hva man aksepterer.

 

Ta en prat med ham og si fortell ham hva du tenker. Hadde det vært min mann, hadde jeg sagt at jeg ikke kunne se for meg å leve i enn sånn situasjon no mer, og at forventningene til hverandre må avklares. Fortell ham hvor mye han går glipp av ved å la deg ta deg av barnet nesten alene. Plutselig en dag kan han oppleve å bli avvist av sitt eget barn fordi hun kun er vant til å være i fanget til mamman sin. Spør hva han ville tenkt hvis det hadde skjedd, om ikke han hadde blitt lei seg?

Foreslå at mannen din tar med seg jentene sine på en tur alene sammen, slik at halvsøsteren kan bli kjent med jenta deres?

 

Nå vet ikke jeg hva slags type person mannen din er, men med min samboer må jeg med jevne mellomrom minne ham på ansvaret på en måte. Som i kveld f. eks. Da sier han; "skal du legge henne?". Da svarer jeg: "Ja, hun ser jo litt trøtt ut, så du kan jo forsøke". Jeg la til litt etterpå hvor bra jeg synes det er at hun blir lagt av oss begge, for jeg vil nødig ha en mammadalt av en unge. Da han hadde lagt henne sovnet hun med en gang, og jeg roste ham ved å si at "hun liker å bli tulla inn for natta av den snille pappan sin. Så flink du er med henne!".

 

Sånne ting tror jeg pappaer trenger å høre til stadighet. Ikke alle føler seg like trygge i det de gjør med de små, er redd for å gjøre noe galt. Vi mammaer har jo oversikten på det meste siden vi er hjemme hele dagen, og jeg kan jo på en måte forstå at det av og til kan være lettest å bare sno seg unna hvis man ikke føler at man mestrer det. Derfor tror jeg at det er kjempeviktig å gi ansvaret til pappaene som ikke selv tar det, og rose dem så fort de gjør noe bra med den lille. Da vil det nok være lettere å føle seg trygg på at de mestrer det på egnhånd neste gang!

 

Håper dere finner en løsning til slutt, lykke til!

[Hoppetussa]

Så heldig du er! :-)

[sprellemor]

Jeg er enig i det meste som er sagt her. Men kan det hende at han har litt "dårlig samvittighet" overfor sin første datter? Hun har opplevd at mamma og pappa skilte lag, og det er ikke så moro for noen, mens deres lille tulle har den trygge rammen. Kan hende han føler litt på det. Forøvrig synes jeg at hvis du skal lage middag når den ikke er ferdig når han kommer hjem, kan du gå og sette henne i fanget hans når han sitter foran dataen. (Kanskje si at her er det en tulle som har savnet faren sin i hele dag!)

[Anonym bruker]

Ja i forhold til det middagsgreine så må pappan ta begge små om jeg ikke har klart å få ferdig middagen før han kommer hjem. De små først, kan jo ikke ha to små som hyler bare fordi mamma måå ha middagen klar t pappa kommer hjem. det funker ikke:)