Gå til innhold

Hvorfor er det "forbudt" å fortelle før 12. uke?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Synes det er helt høl i hue å måtte vente i 12 uker før man forteller om graviditeten! Hvorfor er det sånn at alle venter og stresser så mye med å holde det skjult?

 

Ja vel, det kan gå galt - men det gjør det vel enten man har fortalt det eller ikke??!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

er vel noen som vil være sikre på at det ikke skal gå galt før de forteller noe.

selv har jeg fortalt det tidlig hver gang. for når det faktisk har gått galt har det vært sinnsykt godt med masse støtte og hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig individuelt om man gjoer det eller ikke. Jeg hadde en SA for noen maaneder siden, i uke 6. Vi hadde ikke fortalt det til noen (hadde tenkt aa fortelle det, men ville holde det for oss selv litt) og da jeg mistet var vi egentlig glad for at vi ikke hadde sagt det. Etter at jeg mistet, ringte vi til foreldrene vaare og fortalte det--og jeg har ogsaa fortalt det til naere venninner. Foreldrene vaare ble selfoelgelig lei seg (det hadde blitt deres foerste barnebarn) men da vi fortalte om SA var jeg egentlig glad for at de ikke hadde visst om babyen og begynt aa glede seg. Da hadde det vaert enda tyngre aa fortelle.

 

En venninne av meg mistet ogsaa, og hun hadde fortalt om graviditeten til veldig mange. Hun sliter fortsatt (et par maaneder senere) med at folk hun knapt kjenner spoer hvordan det staar til med ungen. Og hele tiden maa hun forklare at hun hadde en SA, og ripe opp i saaret.

 

Denne gangen hadde vi bestemt oss for aa ikke si det til noen foer vi har sett hjertet slaa paa ultralyden (ca uke 8) men siden julaften ikke er saa lenge unna venter vi like gjerne til da. Jeg skjoenner godt at noen velger aa fortelle med en gang--mest sannsynlig gaar det jo bra, og en SA er forferdelig tung aa hanskes med uansett om man har fortalt det eller ikke. Man kan jo ogsaa argumentere at man faar mer stoette fra andre hvis man har fortalt det...

 

Uansett, paa grunn av sist gang har i allefall vi valgt aa vente--HVIS jeg skulle komme til aa miste denne gangen vil jeg gjerne slippe aa forklare det for hele verden--da vil jeg velge selv hvem jeg forteller det til. Og paa en maate vil vi ogsaa beskytte vaare naermeste--slik at de skal slippe aa glede seg til sitt foerste barnebarn og saa bli kjempe lei seg. Vi satser jo paa og ber om at alt gaar bra denne gangen, men paa grunn av sist gang vil vi gjerne ha et lite "sikkerhetsnett."

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt alle synspuktene som dere legger fram her.

Jeg har valgt å være ganske åpen om det denne gangen fordi flere kjenner til situasjonen vår likevel (to MA fra før).

Men når jeg sier åpen mener jeg de aller nærmeste, dvs mine bestevenninner og søsteren min.

Tror vi vil vente til jul med å fortelle det til noen andre, blir vanskelig å skjule det på nyttårsaften.. he he

 

Jeg er litt usikker på hva jeg vil gjøre i forhold til sjefen min. Han kjenner til at jeg hadde en MA i sommer, og er en veldig ok mann på alle måter. Jeg må nemlig ta det ganske rolig nå i begynnelsen pga at jeg er utsatt for å miste. Derfor kan det hende at jeg vil fortelle det dersom jeg føler at det blir for mye slik at jeg kan trappe ned.

 

Hva gjør dere på jobben?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Selvfølgelig er det individuelt når man vil fortelle nyheten!

 

Jeg har fortalt nyheten før 12 uke jeg da, og har syntes at det var greit!

 

Det kan jo være at man trenge litt ekstra hjelp pga. tretthet og kvalme , og da er det jo best at dei nærmeste iallefall vet hvorfor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er gravid for tredje gang og har alle gangene fortalt det med en gang jeg har fått vite det.(uke 6) det har jo gått bra alle gangene, men jeg syntes at det er fint å fortelle det. skulle det gå galt, får man jo litt støtte rundt seg. dessuten er det jo en veldig gla nyhet så jeg klarer aldri å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg har fortalt det til ventende besteforeldre og noen nære venner... jeg er bare 6+2, men vil heller ha støtten fra familie og venner om det ikke skal gå bra med den lille..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...