Adoptere bort?

[Anonym bruker]

Det er sånn ca det jeg har lyst itl å gjøre med min lille.

Gi h*n bort til feks svigersøs som ikke kunne få fler barn... Jeg er jo tydeligvis en elendig mamma og klarer ikke få ungen til å sove, ikke til å ha rutiner, ingenting. Jeg er utslitt, ungen er utslitt, pappaen har igrunn sluttet å være hjemme, vill heller jobbe enn å tilbrige tid med oss og hjelpe meg med den lille.

 

Det er jo grusomt å tenke sånn med h*n ville jo fått det MYE bedre hos svigersøs som både ønsker og elsker barn, som kan dette fra før, som har tålmodighet til å pusle og pelle med ungen og vet hvordan rutiner skal innføres og holdes...

 

Jeg hater både meg selv og den forsømte ungen akkurat nå.

Meg selv fordi jeg ikke klarer dette og blir sint på mann og barn, ungen fordi den bare griner og sutrer og hyler. (noe selv jeg skjønner har sin forklaring og ikke der ungens feil... synes mest synd på h*n siden det egentlig er min feil alt sammen...)

 

Jeg har bare lyst til å gi opp, prøve igjen om noen år når jeg føler meg gammel nok til å ta denne "kampen"...

 

Mine VONDE tanker en lørdag...

[Anonym bruker]

skulle være fordømte ikke forsømte...

 

HI

[Gjest]

Uff a meg...ikke godt å være sååå sliten:(

 

Sender deg en stor trøsteklem og råder deg til å søke hjelp...høres ut som en vond fødselsdepresjon dette:(

 

tenker på deg:)

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Hei du:o)

Du skal se at alt blir mye lettere med tiden,skjønner på deg at babyen ikke er så gammel.De første mnd er bare ett maraton løp som du må igjennom.Vil tro at grunnen til din reaksjon er at du er utrolig sliten,noe som jeg skjønner utrolig godt!!! Du må få snakket med din samboer/mann ang dette for han må skjønne at han må ta del i stell/kos osv da det gjelder babyen.Ellers så kommer du til å få en skikkelig knekk,noe som det høres ut som du er på god vei til få.

 

Pust nå,og kun tenk på den lille vakre skapningen som virkelig trenger mamman sin!

Husk det finnes ingen bedre mamma til ditt barn enn deg selv!

[ma♥med 2 små jenter♥]

Hei!

 

Det kan være veldig tøft i starten- det vet jeg alt om. Har selv baby som har KISS og refluks, så her har det vært MYE skriking. Og man blir utslitt av å høre på det og ikke minst av å ikke greie å trøste og hjelpe babyen sin. Man føler seg litt maktesløs.

 

Men du må vite det at du er den aller beste i hele verden for babyen din! Det er ikke tull engang. Jeg er sikker på at alt bedrer seg etterhvert som babyen blir større og du og babyen lærer å kjenne hverandre. Og rutiner kommer etterhvert- nytter ikke å innføre det på en fersk liten krabat.

 

Men du må ta en prat med mannen din! Du har behov for han nå! Og det håper jeg han skjønner, hvis du setter deg ned og tar et alvorsord med han.

 

Lykke til!!

 

Trøsteklem

 

[mai mammaen til to]

kanskje du heller skal spørre om hjelp fra svigersøs da? kanskje hun kan komme å hjelpe deg? det vil hun sikkert svært gjerne....

 

og kanskje spørre om hjelp på hs? det er mye man kan gjøre før å adoptere bort babyen sin... uansett så blir det bare bedre og bedre... de klarer mer og mer selv etterhvert...

 

LYKKE LYKKE TIL IALLEFALL

[Anonym bruker]

Sender deg alle gode tanker - be om hjelp fra profesjonelle - og få avlastning - Det høres det ut som om du trenger. Det blir lettere etterhvert. Håper du kan finne trøst i at vi er mange som har våre svarte dager!

[Anonym bruker]

Avlastning er igrunn ikke noe problem, det får jeg, men det har ikke hjulpet...

Det aller verste er igrunn bare det å føle det sånn...

Hjelper litt å kunne komme inn hit som anonym og få luftet litt:)

[Molli2]

Berre rop det ut!!!!! Eg huska først tida lurt eg berre på når eg og mannen kunne være berre meg og han igjen... eg ville igrunn putte ungen inn igjen og heller være gravid - morsfølelsen var der men var bare så uttafor at eg trur ikkje eg klarte å kjenne den..

 

Prøv å få hjelp - du må ha litt tid til deg sjølv - kom deg ut med ei vennine å gå ein tur - det bruker å hjelpe for meg.

 

Det blir bedre!!!!!!!!!!!!!!!!! Hold ut!

[Gjest]

Få svigersøs til å ha ungen din et døgn eller 2.... Bare sov, kose deg, ut en tur med venninder o.l

 

Jeg tror nok du bare er veldig frustrert nå, hadde dem virkelig kommet for å adoptere ungen din hadde du nok skreket nei tenker jeg

 

Det blir bedre.... *trøsteklem & lykke til*

[Anonym bruker]

En tur ut ja... Jeg har faktisk hatt barnevakt over natten flere ganger alt og vært ute med venner og hatt det kjempemoro. Senest i går! Men når jeg fikk ungen hjem i dag knakk bare alt for meg...

Har lest meg opp på fødselsdepresjoner etter jeg la ungen og fant skremmende mange punkter som stemte. Har bestemt meg for å søke hjelp før det går utover ungen noe mer enn hva det alt har gjort.

Og har bestemt meg for å be om sykemelding så pappaen kan være hjemme med oss og hjelpe. Bare så jeg feks kan stikke og ta en kaffe med venninner om jeg føler for det, eller gå meg en tur og få luftet hodet litt.

 

HI.