Flere med barseltårer?

[Gjest]

Jenta mi er 5 dager i dag,og nå har barseltårene kommet,og alle bekymringer velter over meg,og alt virker håpløst:(

 

Flere som har det sånn/har hatt det sånn?Syns det er helt forjævlig...

[Gjest]

Ja hadde det sånn iallefall i 2 uker. Alt var gale og helt forferdelig. Gråt fordi hun gråt...Men det gikk over. Gråt på klinikken og jeg da.

[Gjest]

Vet jo innerst inne at det går over,for var sånn sist også...men,er så jævlig når det står på.

Alt virker så håpløst...sukk...

[Gjest]

Teodor er 5 mnd nå og jeg griner fortsatt for ingenting....! Kan lese i VG og bli rørt, kjenner tårene presser på... Bare jeg tenker på fødselen så kommer tårene! Hehe....

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Jupp.. Da jeg var på barsel gråt jeg hver gang sambo skulle hjem for natta.. Savnet blomstene mine til og med, og særlig min firbente kamerat.. Alt var galt sånn ei ukes tid, så begynte jeg å bli mer og mer "normal". Også fikk jeg så vondt av panelen på huset (kanskje ikke helt normalt men..), trengs skiftes ut, så gråt bare pga det og.. :/

[lilen06]

Jepp.. Jeg og ungen grinte i kor de 2-3 første mnd.. Ble bedre etterhvert...bekymringer om ditt og datt forsvinner aldri helt heller, men blir litt enklere å takle bare. Han er nå 8 mnd og jeg er nesten tilbake til det gamle..er mer følsom nå enn noen gang da, men det følger vel bare med..

[Anonym bruker]

jepp... kan holde følge med deg på den.. har en liten jente på 17dager, og her er barseltårene kommet for fult.... hadde en fødsel som endte litt dramatisk, med sugekopp ( som løsnet mange ganger) og baby som satt fast og endte med masse revning og rett på oprasjonssalen etterpå, uten og få hilst ordentløig på babyen og uten å få snakket noe med kjærsten min ( han var jo der inne, men han fikk liksom bare babyen i armene mens jeg ble trillet bort.... ), og rett i narkose. ikke fikk vi familierom som vi hadde håpet eller noen ting, og fortrengte egentlig alt på sykehuset, ikke reagerte jeg på at keg var sliten, hadde MASSE besøk og inbilte meg at jeg var frisk og opplagt.. så kom vi hjem, og første natt endte med null søvn, og en baby i nyeomgivelser og to foreldre som ikke helt vist hva vi skulle gjøre... dagen etter var jeg så utslitt og DA KOM TÅRENE... og etter det har de sittet veldig løst i øyekroken for å si det sånn. Gråter fordi hun gråter, gråt jber gang hun ikke ville ligge i vuggen sin- noe hun ikke ville i det hele tatt den første uken-, gråter når hun har vondt i magen og hun ikke får sove, gråter når jeg er trøtt... ja gråter når jeg må be kjærsten ta henne en halvtime om natten hvis hun ikke får sove, gråten npr jeg får dårlig samvittighet for noe jeg ikke vet hva er... ja i det hele tatt, gråt masse de først to ukene,,,har blitt bedre nå de siste dagene, ting begynner å gå seg til og vi blir kjent og finner ut hvordan det fungerer for oss. Så det går helt sikkert fint for dere også.. hun er bare fem dager og dere har jo ikke hvert hjemme så lenge. og sønnen din må jo få litt tid til å venne seg til å dele deg vet du:) ikke at han prioriterer pappa, men han ser jo at du er "opptatt" så han tar det som er ledig.. men bare gi deg selv og han og babyen og mannen din litt tid så blir det helt sikkert bedre:) Du får passe på å vise gutten din at du setter pris på han når du har tid til han, kanskje forklare han at du må passe litt ekstra på babyen nå i starten... men at du er like glad i han for det.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Har det ennå jeg ja og hun er 5 mnd nå...... Bekymringer i fleng og når det ene går over kommer det fler.....

[Anonym bruker]

sånn er jeg også..ser på bilder i fra fødselen og strigråter..hehe..gråter lett hvis det er noe på tv..dr.phil osv..hehe..