Noen som har hatt /har svangerskapsdeprisjon..?

[Anonym bruker]

Tror jeg har fått et snev av dette og mye er nok begrunnet i jobben. muligens at jeg begynte å bli litt utbrent av jobben før jeg ble gravid og dermed så topper det seg nå. begynner å grine bare jeg tenker på jobben:( Føler jeg ikke strekker til der, føler ingen er tilfreds med den jobben jeg gjør...(har jobbet 50% en stund)

Er nå sykemeldt frem til 20.des med kynnere, men etter den tid så må jobben legge til rette til meg så jeg kan jobbe noe. Ser veldig mørkt på å måtte gå der å gjøre kjipe oppgaver en eller to dager i uka:(

Var innom jobben i dag å skulle ordne noe, sjefen begynte å snakke om denne tilrettelegginga.. klarte ikke å snakke om det jeg.. måtte bare komme med en unskuldning å komme meg hjem:(

 

Føler jeg er i et lite svart hull som jeg ikke kommer meg ut av... Alt er bare trist og leit, orker nesten ikke å gå ut av huset eller å gjøre noe som helst av husarbeid eller babyutstyrinnkjøp. vil bare ligge på sofaen under teppet. Begynner og å lure på om jeg ikke er glad i babyen min, men d er jeg nok, er nok bare hormonene som har tatt litt overtaket:(

 

 

Det jeg lurer på er hvem skal man snakke om slikt med? Hva hjelp er det å få? Er vel ikke meningen man skal ha det slik? Hva skjer?

 

trenger litt hjelp!

 

Ble litt langt, men håper noen har noen svar!

 

[Anonym bruker]

Leit å høre om jobben din, men det beste er jo å få snakket ut og tilrettelagt på jobben din slik at du vet hva som venter, blir jo sikkert ikke noe bedre for tankene dine og tenke på dette ( noe som blir et stress moment) mens du er sykemeldt.

Så jo fortere du planlegger med sjefen jo bedre blir situasjonen.

Jeg ville anbefalt å snakke med legen og jordmoren din om dette, slik at du blir tett oppfulgt.

 

Håper alt ordner seg til det beste for deg og lykke til videre!

 

 

[Anonym bruker]

takk for svar. Skal til jm i neste uke så får snakket med henne da. Hun har sikkert noen gode råd på lager vil jeg tro..

 

 

HI