Burde jeg slutte prøvingen?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med angst og til tilder er jeg veldig deprimert.....jeg får hjelp nå- går til psykolog.

 

Jeg er lykkelig gift og vi har vært prøvere i ett og et halvt år uten å lykkes.....vi har begge et sterkt ønske om å snart bli foreldre.

 

Nå skal jeg begynne på medisin mot angsten og depresjonen min, og jeg vet at dette ikke er bra å ta hvis man er gravid. Jeg kommer til å slutte med det med en gang hvis jeg blir gravid- jeg har greid meg uten helt til nå, så det vil ikke bli et stort problem. Jeg har aldri gåt på medisin før, derfor ønsker jeg å prøve det for å se om det hjelper......

 

Spørsmålet er bare det at....bør jeg slutte prøvingen? Jeg vil jo gå på medisin en stund før jeg oppdager en eventuell graviditet...og jeg er så redd for å gjøre skade..........

 

Planen min er å slutte å prøve aktivt, men jeg ønsker ikke å begynne å bruke prevensjon igjen....vi har jo tross alt prøvd leeenge, så det er trist å begynne på p-piller igjen, hvis dere skjønner! Et barn er jo såå ønsket!

 

Noen erfaringer, råd?

[Anonym bruker]

Spørsmålet er egentlig om et foster kan bli skadet, dersom mor tar medisin de 2-3 første ukene i svangerskapet.....I så fall vil jeg ikke risikere det....

[Anonym bruker]

Det må da finnes medisiner (antidepressiva?) som ikke er skadelig for et foster??

Hvis du snakker med legen din eller en jordmor vil jeg anta at de har råd. Du er jo tross alt ikke den første med psykiske utfordringer som ønsker deg barn.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er bare så redd for å ta det opp med legen..................synes det er vanskelig å si til legen: Psykologen min har anbefalt meg å begynne på medisiner...kan du gi meg resept+ jeg må ha noe som ikke er farlig for gravide, for jeg prøver å bli gravid...............................

En psykolog jeg hadde i fjor anbefalte meg nemlig å ikke prøve akkurat nå pga mine psykiske plager.......................jeg er så redd for at legen ikke skal ha tro på at jeg kan takle et svangerskap og et barn.............................men saken er den at jeg har hatt det slik i 12 år.....det vil ta tid å bli frisk- om jeg i det hele tatt blir det.....og jeg ønsker et barn og jeg vet jeg og mannen vil bli gode foreldre...............