Gå til innhold

Har så lyst til å fortelle det til familie og venner ... Hva har dere gjort?


Anbefalte innlegg

Jeg har nå gått rundt i 1 1/2 uke og vist om denne hemmeligheten, at jeg er gravid. Har så utrolig lyst til å fortelle det til familie og venner.. Men tør ikke, av frykt for at noe kan gå galt .. Vi har bestemt oss for å røpe det til jul, da er vi 12 uker på vei. Men det virker som en evighet til ..

jeg har vært så uheldig å vært sykemeldt en uke nå, grunnet at jeg er kvalm hele tiden - og da mener jeg virkelig hele tiden.. Så familien min tror jeg har omgangssyken.. Men det får da liksom være måte på hvor lenge man skal ha omgangssyken! :) Hehe, jeg er blitt en liten lyst løgner, jeg .. ( De vil vel skjønne meg, når jeg røper hemmeligheten )

 

Spørsmålet mitt til dere er: Har dere sagt noe enda til familie og venner? Og hvor langt var dere på vei når dere sa noe?

Dere som har røpet dere til deres nærmeste, hvordan sa dere det? Vi har lyst til å virkelig overaske våre, men noe usikre på hvordan.

 

Lykke til, til dere alle sammen!

Samtidig vil jeg benytte muligheten til å takke dere alle som har svart meg på mine spørsmål. Det er godt å kunne ha noen å "snakke" med og dele erfaringer og tanker med!

 

Ha en fin dag og god helg!

Fortsetter under...

De i familien vår vet det allerede, men de har visst at vi har planlagt nr 2 siden august.

I tillegg har vi sluttet og røyke så det var jo litt avslørende.

Men vi har holdt oss til familie stortsett, da alt fortsatt kan skje, så får resten av omverdnen vite det når vi har passert 12 uker.

Og det kjennes ut som en evighet til :)

 

Jeg fikk tidlig mage sist, så det spørs jo hvor lenge vi klarer å skjule det!

Sluttet å røyke samme dag som vi ble gravide, vi. Begge to, faktisk. Litt påfallende, gitt. Det er mange som spøker med det nå " Ja, du er ikke gravid da?" Hm... Nei, jeg har bare omgangssyken,jeg. Er svaret mitt ... Hihihi!

 

Hvor tidlig fikk du mage, husker du det?

Hmm, husker ikke helt, men jeg begynte så vidt i uke 8. Og i uke tolv begynte jeg å gå i gravidklær, for da passet ingen ting lengre. Jeg hadde termin 1 juni med første mann og folk lurte på om jeg snart skulle føde i februar, så jeg ble rimelig fort stor.

De trodde når jeg kom på ultralyd at jeg skulle ha to, men det var bare en gitt :)

Jeg har fortalt det til mine to beste venninner. Den ene er selv gravid + har et barn, så det falt seg naturlig å fortelle det slik at jeg kan rette noen spørsmål den veien.

I tillegg fortalte jeg det på søndag til mamma og mannen hennes. Vi har nettopp kjøpt en 42 tommers flatskjerm, så jeg sa jeg ville vise dem vårt nye TV. Det de ikke visste var at jeg hadde tatt et bilde av graviditetstesten, og denne LYSTE da mot dem da de kom inn i stua! Synes det var en ganske artig måte å fortelle det på. Fikk ideen fra noen på BIM tror jeg.

Skal fortelle resten av familien det i jula tror jeg, Fikk igjen en idè fra noen på BIM om å lage t-skjorter med påtrykk "hurra jeg skal bli bestefar", "hurra jeg skal bli tante" osv. Så det blir vel noe i den duren tror jeg.

Jeg har lyst til å fortelle, men jeg og samboer har funnet ut at vi venter til julaften.. for da er jeg i uke 12. Har mistet før, så jeg vil ikke spre ordet før jeg er mer sikker :) Har fortalt det til 2 venniner som har barn selv da, for å kunne få litt tips om ting og tang!

 

Hadde jeg laget en slik t-skjorte tror jeg moren min hadde besvimt.. hehe..

hun vil ikke bli bestemor før hun er 60 :)

Annonse

Takk for svar, jenter.

Et spm til : Hvordan klarer dere å bare fortelle det til noen? Jeg er så redd at om jeg forteller det til noen få, så kommer jeg ikke til å klare å IKKE fortelle det videre til noen andre :=) Det er liksom ikke så lett å holde på denne hemmeligheten :=)

 

Jeg syns det er flott at dere har klart det ihvertfall ! Kanskje jeg skal kunne klare det, jeg og :=)

 

jeg har fortalt det til ei venninne som har et barn fra før og driver på og jobber med nr 2 for ¨å kunne spørre om alt jeg lurer på, og bestekompisen min som var der når jeg tok testen.. og samboeren, seff...! :) gruer meg litt til å fortelle mamma det spesielt, pappa tar det nok litt bedre.. :) selv om jeg tror de har en liten mistanke... men er jo enkelt å skjule det, siden jeg ikke er noe dårlig.. :)

 

den med tskjortene var smart..! tenkte på å gi familien noe lignende i julegave, for da er jeg 11-12 uker på vei, har lyst å si noe før, men vil liksom ikke helt i frykt for at noe skal gå galt tidlig.. :) det er vel egentlig det som holder meg tilbake fra å fortelle alle og enhver om det, for det føles som om det skytes opp masse nydelige raketter rundt meg, også er det bare jeg som ser det.. :)

Er mange ganger jeg har vært på nippet til å fortelle det, men de man velger å fortelle det til må jo også holde tett evnt da..

 

Så er det jo litt viktig at man forteller det til de som står deg aller nærmest føler jeg, hadde følt meg litt kjip om ikke mine beste venninner hadde fortlat det til meg.. Men siden jeg har fortlt det på jobben, så prater jeg jo litt med de der og, og da får jeg jo og "lettet litt på trykket" :)

 

Er jo mye man lurer på

Vi har fortalt det til mamma og svigerfar samt søsken av oss, de som skal bli tante og onkel. Ellers har vi fortalt det til venner som ikke har omgang med omgangsvennene våre, ettersom de alle i stort sett har slitt med å få barn, slik som vi og har slitt med i mange år...Alle de nære venninnene mine har barn og det er litt tidlig å fortelle dem synes jeg. Vet ikke helt hvorfor men jeg tror at jeg er redd de skal komme med mange spørsmål jeg ikke kan svare på og en del historier jeg ikke vil høre enda...Er jeg teit?

Det skjønner jeg godt.. Det er det mest slitsomme med folk du har fotalt det til synes jeg! Folk skal hele tiden prate med meg om det, uten at jeg har lagt opp til det først, og jeg synes det er litt slit.. I og med at det er stor nok belastning alle de spm du lurer på selv, om ikke alle andre skal spørre deg om ting også :)

Vi har ikke fortalt det til noen og jeg er mektig imponert over meg selv og min taushet :-) Jeg er 6 uker på vei. Men, skal fortelle det til to venninner til uka, da jeg skal treffe de. De har begge barn fra før av og jeg tenker at det er fint å ha noen å snakke med. Så skal jeg fortelle det til mamma neste helg. Også fortelle til svigerforeldre før jul. Til jobben må jeg vel fortelle det før julebordet.... Og på julaften får alle søsken som skal bli tante/onkel vite det, noen med t-skjorte, andre at det bare står inne i gaven. Får litt noia ved tanken på å gjøre det, noen gaver må sendes til andre ende av landet og tenk hvis det går galt, og så åpner de gaven og inne i står "jippi, du skal bli tante" liksom... Vi får håpe det går bra.

Gleder meg veldig til å fortelle. Lei av å gå rundt å "være kjedelig".

Forresten så møtte vi noen kjente av mannen min i dag (vi gifta oss i sommer). Dama (voksen dame, skal straks bli bestemor, hadde meg seg sin høygravide svigerdatter) tok meg på magen og sa "nå, er det noe her inne?". jeg skvatt, ble helt paff, jeg synes sånt er frekt...

Jeg er 5+5 i dag, og vi har bestemt at vi forteller det til jul. Har ikke fortalt det til noen ennaa--og dette er ikke lett aa holde hemmelig, nei! Vi bor paa oestkysten i USA, og foreldrene mine er i Norge mens mannens foreldre er i midtvesten, saa vi omgaas dem ikke til daglig. Det gjoer det litt lettere. Vi skal ta ultralyd om en uke, og har tenkt aa pakke inn og sende som julegave til Norge og ta med en pakke til hans foreldre naar vi besoeker foerste juledag. Eneste er at jeg er redd for at det kommer til aa synes. Da er jeg 10 uker paa vei, og buksene begynner allerede aa bli litt trange rundt magen. Foreldrene vaare kommer jo ikke til aa se oss, men venninner kan komme til aa spoerre foer den tid. Haaper jeg klarer aa skjule det..

Annonse

huff..jeg er dårlig på å holde sånt skjult. Så jeg har gjort som sist. sakt det til de som har spurt. De fleste vet at vi skulle prøve, og da spør jo folk om vi har blitt det. Så her er det mange som vet. Jaja....

Jeg har fortalt det til noen av de nærmeste og de på min avd på jobben.. Bor i Halden, så man trenger ikke si det til mange før "hele" by'n vet det... Men jeg syns det er helt ok. Skulle noe skje er jeg sikker på at de fleste forstår og tar hensyn.

Er 8+3 og fortalte nyheten relativt fort etter positiv test:)

Ja det med julebord er en utfordring, jeg klarte kunststykket å drikke alkoholfri vin fra vanlig vinflaske forrige helg på skalldyrmiddag, men det var jammen vanskelig med all akevitten som skulle takkes nei til hele tiden. Og skåletempoet var ganske heftig! Ingen spurte så jeg tror alle trodde jeg drakk alkohol, men det blir litt rart. Spesielt når jeg ikke er kjent for å nippe til glasset ellers....

Skal på jobbjulebord den 8 des og tenkte jeg skulle kjøre. Vil ikke at de på jobben skal vite enda.....Dagen etter skal jeg på venninnejulebord og da, da må jeg kunne fortelle det tenker jeg.....Da er jeg jo 10uker så det passer bra!

Hei! Jeg venter nr. 3 nå, med termin 30.07.07. Er i 6. uke nå, og de nærmeste rundt oss av familie, venner og kolleger, vet det nå. Vi hadde bare så lyst til å dele gleden med dem. Mange venter med å fortelle det til de har passert den magiske grensen, 12 uker, fordi dem er redd for at noe skal gå galt. Om så skulle skje er det godt at de vi omgås daglig vet det. Akkurat som vi har behov for å dele gleden ved å vente et barn med de rundt oss, vil det være godt og viktig og få gi uttrykk for den sorgen det er å miste et barn. Selv på et veldig tidlig stadie. Ser ingen grunn til ikke å fortelle det til hele verden :-)

Jeg er så usikker på hva jeg vil, har fortalt til et vennepar som også venter barn, og til den vordende storesøster på snart seks. Verker etter å fortelle flere ganger hver dag, men pappa'n ønsket å vente til jul, så vi inngikk et kompromiss og fortalte til disse tre. Er 8+1 i dag, og magen buler ganske mye allerede, så det er ikke så veldig lett å holde det hemmelig.

Hei :) vi har ikke spredd gla nyheten ennå... er bare 5+5 så vi vil vente så lenge vi klarer. Men jeg tror nok det blir før 12 uker, jeg er er ei som aldri takker nei til et glass i festlige anledninger og de blir det noen av fremover så da vil nok alle skjønne det. Det er heller ingen hemmelighet at vi er klare for nr.2.

Skal fortelle det til noen venninner i kveld da det er fest, de skjønner det med engang denne jenta ikke skal drikke.. he, he..

¨Greit det så har jeg noen å prate med :o)

 

God helg :o)

Skal vesla på 6 år gå og holde på denne vidunderlige nyheten helt frem til jul? Hun gleder seg sikkert , og er nok kjempestolt som skal bli storesøster! Det er leeenge for ei lita frøken.

Tusen takk for mange bra svar :=)

 

Jeg må innrømme at jeg ikke er blitt noe klokere da... Jeg vil gjerne fortelle alle det nå. Men samboer og jeg har bestemt oss for at vi ihvertfall skal vente til UL er vel overstått på tirsdag, så tar vi det derfra.

Vi hadde også planlagt å si dette til familien på Julaften..

 

Kan godt tenkes planen endrer seg, gitt!

Ikveld er første ildprøven: Julebord med jobben til samboeren min! Jeg har heldigvis safet meg: Jeg skal kjøre ikveld! Hihihi!

 

Nok en gang, jenter, takk for mange tilbakemeldinger!

 

Klem!

vi har sagt det til søsken og sambo sine foreldre. mine foreldre skal også få vite det med de er på ferie nå... noen venner og slikt og sjefen min vet det. resten blir nok og fortelle om 4 uker når vi er 12 uker på vei

hehe, jeg orket ikke vente lengre, så jeg hoppet i det og fortalte mamma og pappa det.. :D de tok det mye bedre enn forventet, pappa ble fakisk ganske glad.. ;) så nå håper jeg bare ikke noe går galt.. :s

Hei!

Denne gangen skal vi vente så lenge vi greier. Så får vi se hvor lenge det blir. Da vi mistet sist, i uke 7+3, hadde vi sagt det til flere av de nærmeste vennene våre+ søsteren min og 2 kollegaer (jeg var jo helt sprekkferdig, bare måtte si det til noen). Da vi mistet, fikk absolutt alle vite det, det var nemlig godt å prate om det til noen. Gikk bedre å bearbeide sorgen følte jeg.

 

Denne gangen synes jeg faktisk det er litt "spennende" å ha denne hemmeligheten, bare vi to. Er i dag 7+3 (ja, like langt på vei som da jeg mistet i juni). Magen har ennå ikke begynt å bule noe særlig,bare litt oppblåst kanskje (begynner nesten å bekymre meg litt over det, når jeg leser hvor mange som vokser).

Ingen mistenker noenting (ingen spør ihvertfall), de vet vi strever med å bli gravide, hvis noen kommer til å spørre, så tror jeg at jeg svarer: vi strever ennå.

 

Gruer meg litt til helgen for da skal vi ha julebord hos en av naboene våre, og kan jo ikke skylde på å kjøre da... Vurderer å lyge å si jeg skal tidlig på jobb neste dag (jobber skift), evt ha med noe alkoholfritt..

 

Julebord på jobben blir ikke vanskelig for vi blir ikke å ha noe.

 

(jeg har faktisk tatt bilde av graviditetstesten, og hadde så lyst til å sende på mms til min nærmeste venninne, men jeg skal vente ei stund til).

 

T-skjorter til jul var lurt, men tror det blir litt for tidlig...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...