dette er blodig urettferdig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[doffine]

Hm...hvordan få dette fram uten å få pepper her... Og eneste stedet jeg tør legge ut er her, da vi er i samme båt.. Vi er slitere alle sammen. Min pappa har nå fått seg samboer.. HU har 5 barn fra før!!! Og pappa har da kun meg og søstra mi...... Pappa har da omtrent gitt blanke faen i sine egne unger siden han ble sammen med denne dama, og vært som en far for alle hennes barn. Jeg har kun kontakt med den eldste datteren til pappas samboer. Hun er 35 og er som en storesøster. Og den eneste som har snakket med meg og søstra mi, virkelig tatt ingiativ kan en si.... Saken er da, at yngste dattera til pappas samboer ligger nå på føden. Pappa er såååå forferdelig spent, gleder seg...For han blir jo "bestefar". Han har snakket masse om henne i hele hennes svangerskap til MEG.... Rette personen å snakke med for tida. Jeg er så sårbar når det gjelder slikt at jeg ikke har ord. Jeg takler svært dårlig å se en gravid dame på gata. Jeg vil så ha den store babymagen selv... Og jeg får virkelig vondt av å se det. Men pappa har langet ut om denne gravide dattera til hans sambo. Jeg har gang på gang sagt til alle at jeg ikke vil høre noe om det... det er altfor sårt. Og jeg kjenner ikke jenta engang... HVorfor driver min egen far slik???? Han vet så innmarri godt at vi har holdt på i 15 måneder med å bli gravide...han vet hvor sårt dette er.

Så i dag våknet jeg til sms med at hu da er på føden....Takk skal du faen meg ha....

Men missforstå meg rett... jeg blir selfølgelig glad på andres vegne.. Men jeg blir sår i hjertet når noen klarer det på første forsøk, og jeg må slite så innmarri... Og jeg blir alltid glad på andres vegne når de har fått barn, men jeg blør i sjelen og hjertet etter et barn selv... Ønsket mitt er så stort nå.. Ønsket mitt om å bli gravid å få et barn... Og jeg vet at her inne er vi mange om å ønske det samme. Vi har alle sammen sliti og sliter enda.... Men det mest gledelige jeg leser her inne på bim, er når en sliter har klart å bli gravid:-) Da føler jeg virkelig glede...:-)

Håper du som har tatt deg tid til å lese har fått noe vettu ut av dette... Jeg måtte bare ha ut en masse damp her jeg sitter å gråter mine bitre tårer...... Kansje få med at jeg er jo glad på dattera til pappas sambo vegne... det er en lykkedag for henne, men ting som har blitt gjort rundt det hele, har gjort at jeg er så trist.....

[dollypopp *tvillinggravid*]

jeg skjønner deg veldig godt.

det er sååå mange rundt meg som er gravide for tiden,

og man blir jo glad på dems vegn,men.......

 

det er jo litt spess at faren din prater så mye om dette til deg når

han vet at dere sliter.synes det høres litt ufølsomt ut.

 

sender deg hvertfall en klem:-)

håper det klaffer for dere snart!!!!

[susse]

Jeg forstår deg vanvittig godt. Når man ønsker seg noe så sterkt og ikke får det til er det fryktelig vondt når andre spyr ut unger som om de skulle fått betalt for det. Og det er kanskje ekstra vondt når man i tillegg føler seg forbigått i familien. Datteren til mammas mann fikk en datter i dag. Og dermed her min mor blitt bestemor for andre gang på så vidt over et år og ingen av de barna er mine. Og ja det er fryktelig vondt. Her sitter jeg full i hormoner og nettopp hatt min 2.insemineringsdag og har det ikke spesielt bra, mens alle hjerter gleder seg for henne som nå ligger på nyfødten.

Men jeg tror nok det er et annet perspektiv i dette for oss og det er forholdet til våre foreldre. Man blir vel redd for at man ikke er like mye verd i sine foreldres øyne når man ikke klarer å gi dem barnebarn. Og man spør seg om sine egne barn når de en gang kommer.. kommer til å bli like viktige i deres liv som de barna som har kommet til verden nå....osv...

 

Uansett ville jeg egentlig bare si at du skal vite at det du føler er helt normalt og vi er flere som går igjennom det samme. Husk at du er bare et menneske og du kan ikke kreve av deg selv at dette ikke går inn på deg.

 

Ønsker deg bedre dager framover

Klem

[Camas]

Forstår deg kjempe godt, og du er ikke alene om å føle slike tanker. For min del er det masse produksjon av babyer både på jobb og blandt venner og det kan jo bli litt mye innimellom når folk feks. "nesten ikke rakk å prøve"....

 

Det er mye rart som surrer rundt i hode på oss sliterne innimellom og det er nok ikke alle tankene som er like lett for andre enn oss her inne å forstå - så da er det godt vi har dette stedet hvor vi kan blåse ut og få støtte :-)

 

 

[koseputa]

Skjønner deg så veldig godt kjære doffine!!

Det er veldig mange vonde og vanskelige følelser som dukker opp hos oss slitere, må være ekstra vondt for deg når din far er så veldig begeistret særlig når han vet om hvilken situasjon du befinner deg i. Synes det er ganske så ufølsomt av han å strø salt i såret på den måten.

Selv har vi nå slitt i 16 mnd, og har jo nå begynt på utredning.

Har selv mange venniner som ble gravide på første forsøk, men sårest for meg var når min svigerinne ble gravid på første forsøk, de har bare vært sammen i drøyt to år, mens min samboer og jeg har vært sammen i 11!!

Da var det mange vanskelige følelser som dukka opp, hadde alltid trodd at det var vi som skulle sørge for det første barnebarnet til svigermor som hun så sårt har ønska seg.Jeg må innrømme at jeg var veldig sjalu i begynnelsen, men går nå mye bedre heldigvis...

Huff ja det blir mange rare tanker og såre følelser i en sånn prosess..

Ønsker deg lykke til videre doffine!!!

Stor klem til deg:)

[doffine]

Dette var mange fine ord:-) Rørende å lese... Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten denne siden. Det er her jeg finner råd og vet at dere skjønner... Hu det er snakk om lå 50 timer før ungen kom.. Og jeg fikk bilde av ungen på mms. Jeg ble kvalm av å se hu, jeg... Orka ikke engang å gratulere. Kunne like gjerne vært et bilde av en blomsterbutikk, om dere skjønner. Jeg er likegyldig til hele ungen.

Men det bedrer seg nok....jeg kommer ikke til å renne ned dørene til pappa om hu er der...

Men jeg takker igjen for hjelp og forståelse... Dere er virkelig supre... Gubben skjønner liksom ikke noe.....han vet ikke hva han skal si eller gjøre når jeg sier slikt. Han har ikke de samme følelsene og de lengtende følelsene jeg har. Jeg gleder meg til morgenkvalme, om jeg får bekkenløsning, kom med det.... det er det som følger med i et svangerskap... Jeg ser fram til alt sammen, bare jeg får være gravid:-)

[Gjest]

Vil bare gi deg så inderlig medfølelse og slippe noen bitre tårer sammen med deg. (Er selv prøver på 7.året etter jul og har hatt en MA nylig.)

 

Jeg vil bare si at jeg tror du blir en alldeles fantastisk god mor.

Du har et godt hjerte, ta vare på det!

 

hadde mennesker rundt oss kunne sett hva ord gjør med vår nestes sjelsliv, hadde de selv tiet sin egen tunge. Det er uvitenhet og mangel på innsikt som gjør mest skade av feilvalgte ord... din far er glad i deg, og det er det viktigste!

 

Jeg støtter deg fullt og helt kjære doffine!

Når du blir mor, vil han sikkert gråte i glede med deg