Er det bare meg som er redd for slike ting????

[Anonym bruker]

Først vil jeg bare si at jeg har INGEN som helst grunn til å være det, men likevel er jeg engstelig for at pappaen skal være alene m jenta vår.... tenker på overgrep og slike ting jeg. Vet jo han aldri ville funnet på noe slikt, har ingen grunn til å være redd for det heller, men jeg er det likevel.... hvorfor er jeg det??????

Kan jeg ha opplevd noe som barn?????

huff, ekkelt dette....

[Gjest]

Det er greit å ha øynene åpne, men hvis det ikke er noen grunn til å mistenke pappaen, så må du bare jobbe med deg selv. For du må slappe av! Ikke la slike tanker slippe frem, så gjør du deg selv en tjeneste.

 

Saker i media om incest og misbruk av barn gjør jo inntrykk på alle som har barn, men vi må jo likevel stole på partneren og resten av familien sålenge de ikke gir grunn til noe annet.

[Anonym bruker]

Jeg ble skilt for noen år siden, og var vettaskremt hver gang barna var hos faren sin..Folk som kjenner meg bare lo fordi jeg gråt hver eneste gang barna skulle dit og kalte meg hysterisk. Men jeg bare VISSTE det var noe galt der , men ikke hva. Etter en stund kom det for dagen at han hadde misbrukt den elste datteren vår seksuelt i halvannet år og magefølelsen min stemte.. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg , men pass litt på.. Det trneger slettes ikke å være noe , men magefølelsen skal man ikke bare overse.. Det er i alle fall min erfaring

[Anonym bruker]

Dytter

[heleneogde2gutta]

hm...dette har aldri slått meg. Jeg har ingen som helst frykt for at pappaen skal gjøre noe, og jeg er litt engstelig for både det ene og andre.

Vanskelig for meg å mene noe om du har opplevd noe. Men jeg tror jeg ville gått noen "runder" med meg selv.....oh tenkt litt

[Anonym bruker]

men skjønner ikke hvilken runde jeg skal gå m meg selv, og hva jeg skal tenke på liksom??

det er jammen slitsomt å ha sånne tanker,men jeg klarer faktisk ikke å styre de....

[Anonym bruker]

Alvorlig talt! Du bor tydeligvis sammen med, og har fått barn sammen med denne mannen. Jeg går utifra at du elsker ham. Du sier også at du ikke har noen grunn til å mistenke noe. Det går ikke an å gå rundt å mistenkte folk helt uten grunn - og spesielt ikke barnets egen far!! Dersom du ikke klarer å få det ut av systemet på egenhånd er mitt forslag at du oppsøker proffesjonel hjelp: psykolog el psykiater. Fastlegen din kan henvise deg.

 

Hvordan ville du ha følt det om han mistenkte deg for det samme?

 

Velger å være anonym på dette.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke blir kvitt tankene på egen hånd og føler deg utrygg. Snakk med psykolog - så kan du kanskje finne ut hva som ligger bak denne frykten. Må være forferdelig å ha det slik

[mamman&andrea]

Jeg har aldri tenkt tanken på dette... Verken når dattera mi er hos pappan, eller hjemme alene med stepappan.. De er kjempe flink begge to, og jeg har ingen som helst grunn til å tro noe slikt om dem.