Oppdragelse (samme som på skravlesiden)

[AnonymeAnine]

Bare en liten tanke i kjølevannet av en annen diskusjon her... Er det flere enn meg som er redd for å ikke gi barnet mitt en "riktig" oppdragelse? Jeg er livredd for at sønnen min ikke skal bli et omtenksomt, høflig, kunnskapsrikt og ærlig menneske. Når jeg ser tiggere på gata ber jeg en stille bønn om at mitt barn aldri ender der. Hva om vi ikke klarer å gi sønnen vår nok kjærlighet i barndommen til å vare hele livet? Det er sikkert mange av dere som tenker på dette, men jeg har aldri sett noen diskusjon om det.

[Hoppetussa]

Jeg tenkte mye på det før fødselen, men nå er jeg så opptatt av nå-situasjonen med babyen at jeg ikke tenker så mye over det. Det er lett å si, men prøv heller å gled deg over det du har nå med babyen din, ikke engste deg over det som kan komme til å skje, det får du heller gjøre der og da.

 

Det er et utrolig stort ansvar vi har som foreldre, men jeg tror faktisk at den oppdragelsen, de normene og verdiene du selv har fått under oppveksten fører du med deg mer eller mindre ubevisst over på barnet ditt. Så er det blitt folk av deg, blir det sikkert det av babyen din også!

 

Tiggere har jo stort sett blitt utstøtt av sin egen familie, for å overgeneralisere litt her. Jeg er sikker på at du støtter barnet ditt fullt ut så lenge du lever.