Huff, jeg bryter sammen!

[Anonym bruker]

*snufs*

 

Hadde håpet at jeg hadde disse morsegenskapene/-instiktene, og at alt ville komme naturlig nå som jeg hadde fått barn.

 

Men ta for eksempel i går; jenta på 5 mnd skrek så voldsomt det meste av dagen. Jeg begynner jo å grine selv - hulke. Skulle ønske jeg reagerte rolig og var avslappet og fornuftig, men jeg er så livende redd for at noe er galt og at hun har vondt. Føles som alt raser sammen inni meg og jeg vil bare legge meg ned og grine, men må prøve å holde meg oppegående og roe/trøste/vugge lillejenta. Føler et så uoverstigelig ansvar! For mye til at jeg kan klare! Men hvordan klarer alle andre det?

 

Jeg føler meg så blank - har jo aldri vært alvorlig syk selv og vet knapt hva legevakten er. Termometer har jeg heller aldri brukt, og fomlet&klønet med det i går for å prøve å ta tempen, som jeg fikk til å bli 36,4 - altså sikkert gjort noe feil...Kunne ikke se noe synlig skade på henne, og vet ikke hva det skulle vært, siden hun ikke kan krabbe o.l.

 

Kan det være magen? Kan hun reagere så kraftig på noe jeg har spist, nå som hun er hele 5 mnd? (Spiste plommer, kålrabi, saltstenger, risengrynsgrøt + + er jo umulig å vite!) Kan det være maisgrøten jeg har begynt å gi litt smaksprøver på - hun spiste en del mer enn hun pleier kvelden før.

 

USJ! Jeg synes det er så vanskelig! Skulle ønske hun ALDRI kommer til å bli syk, skade seg osv osv..., men det er jo for mye å håpe på...

 

 

[Anonym bruker]

Sånne tanker er det nok mange som sliter med!!! Hos noen kan det skyldes fødselsdepresjon, men som regel kommer vel slike tanker innimellom hos alle, det er jo en slitsom tid dette her. Vil anbefale deg å prøve litt babymassasje, gjerne gå kurs i tilfelle. Det skal virke beroligende på barnet og fremmer tilknytningen mellom foreldre og barnet. Dessuten vil man etter en tid bli flinkere til å lese barnets signaler. Jeg har gått på det med min gutt, og selv om han ligger mye og vrir seg får jeg massert litt hver gang. Ser at det fremmer forholdet mellom oss:-)

 

Har ikke begynt med fast føde nnå så jeg vet ikke om hun kan ha reagert på grøten. Men kanskje hun spiste for mye?

 

Ellers vil jeg ønske deg lykke til videre.

[Anonym bruker]

Hei, ikke noe kjekt det der. Slik hadde jeg det også med førstemann. Var redd for alt mulig hele tiden, livredd for at hun skulle begynne å skrike og at redd for at jeg ikke klarte å takle henne og gjøre noe når det sto på. Dette førte til at jeg fikk sosial angst og nesten ikke turte å gå ut til slutt, ikke amme offentlig, fikk trøbbel med ammingen og gikk over på mme, gikk glipp av masse moro (feks babykino) fordi jeg ikke turte--- poenget mitt: snakk med noen om dette før det går over i depresjon/fødselsdepresjon slik det gjorde hos meg. Snakk først med helsesøster om hvordan du føler det, hun kan evt. gi deg time hos psykolog, slik at du får sortert litt følelser. Det er ikke nødvendig å gå rundt å være så bekymret og redd hele tiden, det merker jeg nå når jeg har fått nummer 2 - er ikke redd for alt mulig lenger, vet at det går over - og alle barn har litt vondt avogtil uten at man kan gjøre noe med det faktisk!

 

Håper det går bedre etterhvert!!