kjenner depresjonen kommer sigende..

[Anonym bruker]

jeg er 25 uker på vei og slet mye psykisk for et par år siden.. litt angst og tungsinn henger fortsatt i.. men akkurat disse ukene er de værste på hele året.. det er så mørkt og trist og man får nesten ikke vært ute.. savner så dagslys allerede.. husker faktisk at jeg var skikkelig nede akkurat denne uken ifjor.. kjenner litt igjen symptomene.. gråten er nær og jeg blir helt nummen i armene.. håper jeg kommer meg opp igjen denne gangen og.. at jeg ikke blir sånn i heile vinter.. hormonene mine går vel over til babyen? har gått til psykolog i ca et halvt år, men sluttet for et par mnd siden fordi vi fikk ikke helt kontakt.. følte at hun syns jeg brukte opp tida hennes.. var ikke syk nok lissom.. og da jeg ble gravid fikk vi enda mindre og snakke om.. fikk lissom ikke kontakt og venta bare på at timen skulle bli ferdig og det er jo litt dumt.. hvor deprimert skal man være og hvor mye angst skal man ha før man skal bruke medisiner egentlig? helt irrasjonelt, men jeg gruer meg til å reise på kontroll med babyen min! får panikkangst av sånne forsamlinger! huff.. måtte bare få ut litt grums.. nå tror jeg at jeg skal legge meg på sofaen og lese litt bok.. prøve å kose meg litt med høstmørket..selvom det ikke er lett..

noen tips til å lette humøret? høres det kjent ut? ville dere oppsøkt psykologen igjen, eller kanskje begynt på medisiner? vil jo helst ikke det pga lille-mini...