Superblomst og Big Mama :-)

[Gjest]

Gratulerer til oss, da var vi her inne begge to!!! Kjempe gøy!

 

Jeg så at du har lagt ut bilde av skjønne Victoria, så nydelig! Også så mye flott hår som hun har :-) Du må legge ut mer etter som tiden går, det er så spennende!

 

Vi var på helsestasjonen og veide Nadine på mandag, og hun har lagt på seg nesten en hel kilo etter at vi dro fra sykehuset - på en uke!!!!!!!! Skikkelig stolt av det da :-D hun har allerede vokst ut av et par sparkebukser som satt som et skudd på sykehuset.

Og hun er så mye mer våken nå - hun ser oss på en helt annen måte, smiler masse og spreller med beina når vi snakker til henne! Ja, i det rette humøret da! Hun griner ikke mye - kanskje ti minutter i døgnet. Heldigvis! Jeg takler dårlig at hun griner, føler meg så hjelpesløs og har så uendelig vondt av henne. Har du det sånn?

 

Huff, ja. De første dagene etter fødselen var ikke noe særlig gode for meg heller... Var veldig plaget med smerter, lite søvn, hormoner og følelser. I de tre første dagene gikk jeg rundt som en zombie, for jeg klarte ikke å sove - så jeg begynte å se og høre syner. Veldig ekkelt. Også hadde jeg et veldig dårlig sykehusopphold. Har kontaktet pasientombudet faktisk - så ille var det! Det oppholdet satt i kroppen lenge etter.

 

Jeg tror jeg brakk halebenet under fødselen, for jeg kan nesten ikke sitte, var hos legen i dag. Fikk henvisning til kiropraktor, men jeg måtte belage meg på å ha vondt en stund sa hun, for det blir jo irritert hver gang jeg sitter... Så det er litt tungvindt å amme. Det er synd, for jeg merker jeg har mindre overskudd og kortere lunte enn nødvendig - det er ikke lett å gå med konstante smerter! Og i forigårs raste jeg ned trappa, og landet selvfølgelig på halebeinet!!!! Max uflax!

 

Vi har hatt endel besøk, særlig i begynnelsen. Jeg synes det er litt synd at det har roet seg nå, for det er nå jeg har lyst på besøk! Det er nå jeg har energi til å sette pris på det liksom. Prøver å finne på noe hver dag, enten dra på kafe, shoppe julegaver eller bare trille en tur. Deilig! Det er jo ikke så ofte jeg og mannen min får gjort sånne ting sammen ellers - og nå vil jeg bare ut og vise frem min vakre datter til hele verden!!!!!

 

Husker vi var på besøk hos svigerforeldrene mine 10 dager etter fødsel, familieselskap. Det var altså så utmattende å dra til andre på besøk! Vi ble ikke lenge, men hele dagen gikk jo til å forberede oss på å dra, og etterpå måtte vi hvile. Men nå er kroppen min mye sterkere, og vi er mer vant til å ha en liten jente. Er ganske stolt, for i dag hadde jeg legetime halv ti, og vi rakk det med god margin, selv om jenta mi hadde økedøgn i går og i natt...

 

Puppene dine kommer til å bli mindre såre snart!!! Jeg var og ganske sår i begynnelsen. Men nå er vi flinkere til alt sammen begge to! Huff, den første sprengen var fæl!!! Jeg stod i dusjen og pumpet med håndpumpa mi. Var livredd for at det var sånn det skulle være. Nei, det er ikke bare bare å føde du!!!! Og alle plagene etterpå! I dag er jenta mi tre uker på en prikk, og det eneste som er igjen er jo da halebeinet. Renselsen er snart slutt og hemoridene har trukket seg helt tilbake - GUDSKJELOV! Og jeg har energi!

 

I dag var vi på konkurssalg på Natasha i dag! 70 % avslag på hele butikken! Så jeg fikk meg to nye jakker, en veske og en striket jakke! Så deilig med noe nytt altså! Kroppen min er jo ikke helt der den var ennå, men det er ikke langt igjen! Får på meg mange av mine gamle klær. Men jeg orker ikke stresse med det nå før jul, jeg legger alltid på meg så mye i jula! :-) Og elsker det! Men det var godt med nye klær, lenge siden jeg har følt meg noe fin!

 

Huff, det var så fælt å lese om Malin. Lurer veldig på hva som skjedde med henne. Men det er kanskje best å ikke vite. Nei, stakkar. Men det er jo godt at hun begynner å like kos igjen! Vi har omvendt problem - våre puser er alfor kosene og oppmerksomhetssyke! I dag hoppet Pels opp på fanget mitt mens jeg ammet Nadine, og landet på ansiktet hennes. Du kan tro hun føyk på hue og ræva ut da ja! Begynner å bli litt lei den masete oppførselen. Men det er jo vår egen feil som skjemte de så bort før vi fikk barn! Vi må jo alle tilpasse oss den nye situasjonen.

 

Å, nå kom min fantastiske mann opp med kakao og skolebrød til meg! Jeg sitter og har litt alenetid, etter hans befaling. Han er altså så god!!!!!! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han nå.

 

Det er så godt å ha avlastning! Og noen å dele nettene med! Nadine sover tre timer i strekk på det meste, og da er vi heldige... Også knirker hun ganske så mye - i søvne og! I natt sov hun i vår seng pga økedøgn. Hun hadde de tallerkenøynene hvis vi puttet henne i vogga. Hvordan gjør dere det? Dere er jo andregangs, og har kanskje noen triks på lager? Når synes du det er greit å putte de på eget rom?

 

Når kommer du til å begynne med litt fast føde? Min plan er å fullamme til seks måneder, men er sliten av å amme etter bare tre uker...

 

Hehe, tastene blir ganske klissete når man spiser skolebolle og skriver samtidig :-)

 

Håper jeg får høre fra deg snart, men som vi begge vet kan det fort gå dager mellom hver gang annledninga byr seg nå. Og noen dager er man bare så sliten at man ikke har noe å si! Men nå har vi jo denne linken som vi kan fiske frem igjen når det passer oss!

 

Jeg kommer til å svare selv på denne tråden og legge ved mailen jeg sendte pasientombudet. Jeg venter på kopi av klagen de har sendt barselavdelinga. Hvordan var ditt sykehusopphold?

 

Legger forresten ut flere bilder!

 

 

Stor klem fra meg og jenta mi!!!!!!!!!

[Gjest]

Hei dere i pasientombudet i Aust Agder.

Dette er et brev jeg ikke liker å måtte skrive, men jeg hadde et veldig dårlig sykehusopphold i forbindelse med fødselen av min datter 02.11.06. Etter hvert som dagene har gått etter at vi kom hjem, har jeg funnet ut at jeg ikke kan la dette ligge, da jeg er ganske misfornøyd og skremt.

 

Jeg og min mann valgte familierom på barselavdelingen fordi vi begge ville være mest mulig sammen som familie de første dagene av vår datters liv. Vi visste på forhånd at personalet på barselavdelingen derfor ville overlate en del av ansvaret til oss selv, med tanke på stell, bleieskift og avlastning osv. Dette var vi veldig innstilt på, men vi visste ikke at vi måtte tilkalle hjelp til hver minste lille ting. Ingen liker å måtte mase for mye…

 

Jeg har en del å klage på, i forskjellig viktighetsgrad. Men som de sier – mange bekker små gjør en stor Å. Det er en hard påkjenning å føde, en trenger at ting går litt av seg selv etterpå. Så til sammen var hele oppholdet bare utmattende. Jeg hadde reist hjem før, hadde det ikke vært for at jeg fikk en del plager etter fødselen. Det er ikke lett å vite hva man kan eller skal forvente når man er førstegangsfødende, men etter å ha samlet litt informasjon forstår jeg nå at jeg har grunn til å klage…

 

Selve fødselen gikk ganske bra, men jeg har likevel et par ting å utsette: Da jeg hadde 8 – 9 cm åpning hadde jeg så store smerter at jeg ville at jordmor skulle ta vannet. Hun hadde for tiden gått ut av rommet, så jeg dro i snora etter hjelp. Det tok i alle fall en halv time før jordmor var tilbake. Dette hadde ikke noe å si for meg, men jeg kan ikke la være å tenke – hva hvis vannet hadde gått og babyen min var på vei ut? Kan man vente en halv time da? For meg tok det bare femten minutter med pressrier, så var jenta mi ute. Forresten så opplevde jeg ikke jordmor som spesielt hyggelig mot meg, hun henvendte seg kun til mannen min – dette reagerte vi begge på.

 

Etter fødselen ble vi lagt på familierom, og jeg fikk da to paracet mot etter- riene. Disse var de eneste smertestillende jeg så noe til på halvannet døgn, og jeg hadde ganske store smerter pga etter –rier, hemoroider og bekkenløsning.

 

Jeg fikk hemoroider under fødselen. Dette så jordmor – for hun bemerket det, men gjorde ingenting med saken, Dag 2 fikk jeg en annen jordmor til å se på de, for jeg hadde så store smerter. Hun hjalp meg. Ble kikket på av lege dag 3, som henviste meg til kirurg. Det kom en spesialist for å se på meg klokka tre på natta etter et døgn. Vi lå jo da så klart og sov og var ganske omtåket. Legen var i grunn bare interessert i å snakke om løst og fast, og sa at han kunne se på de hvis jeg ville, men at operasjon er fryktelig smertefullt. Han gikk uten å kikke på meg. Jordmødrene hadde lyst til å klage selv på denne episoden.

 

Det var ingen som målte temperaturen, blodtrykk eller pulsen min. Ingen sjekket renselsen min - ikke en eneste gang! Det var heller ingen som sjekket meg noe utover dette. Dette synes jeg er en ganske grov feil.

 

Jeg sov ikke noen ting før tredje døgnet pga smerter og kvelningsepisoder som jenta mi hadde (se lenger ned). Jeg sa i fra om dette, men fikk ikke noe hjelp. Dette førte igjen til at jeg ikke fikk i gang melkeproduksjonen min før dag 4, så jenta mi måtte få erstatning. Da jeg ymtet frem bekymring (dag 3) fikk jeg bare høre at dette varierte fra person til person, og jeg fikk ikke noe hjelp med ammingen før neste dag. Dette synes jeg ikke bare er veldig synd, men også rart – for er det noe barnepleiere og jordmødre er veldig opptatt av, så er det at alle skal amme!

 

Jeg fikk varmeflaske av en jordmor til bekkensmertene, men så fort jeg gikk ut av rommet ble den hentet. Dette skjedde hele hver gang!

 

Ellers opplevde jeg rutinene rundt opplysning som heller dårlig. Vi traff på jordmor tilfeldigvis på gangen som sa: Nå er det hørsels screening i 5 etg altså! En annen episode var da vi satt ved frokostbordet en dag og måtte bare gå fra maten vår fordi vi plutselig skulle til barnelegen. Vi ble ikke informert på forhånd.

 

Det var et par av barnepleierne som rett og slett var frekke! Det er jo det siste en trenger!!!! Et par eksempler på dette: Vi hadde samme sengetøy til dag tre, men jeg hadde blødd på det dag en (rett etter fødsel) - og da det endelig ble byttet på fikk jeg surt beskjed om å skifte bind oftere! Det var aldri bind på doene - og jeg kunne nesten ikke gå, så da jeg ba om å få bind og nettingtruser virket pleieren bare irritert og sa at det skulle jeg egentlig bare få de første timene etter fødsel - og det vet jeg ikke er sant!

 

Til nå har jeg ramset opp en del ting som i første rekke gikk ut over meg og min helse – og selvfølgelig gikk dette utover min datter, men det som skremte meg mest, var episoder som gikk direkte på min datters helse.

 

Jenta mi hadde tre episoder hvor hun ble kvalt! Første gang av fostervann, andre og tredje av gjæret melk. Hun krummet ryggen bakover i bue og klarte bare å puste inn!!! Hun lagde noen helt grusomme lyder. Vi løp ut med henne, og dette fikk ristet opp ting så hun pustet igjen. Tredje gangen dette skjedde fikk vi vite at hun måtte snus på magen og dunkes på ryggen... Helt forferdelig at det måtte ta tre ganger før noen viste oss hva vi skulle gjøre i sånne situasjoner. Vi var så redde, vi trodde hun skulle dø!

 

De gangene jenta mi ble veid eller målt temperaturen på, var etter vårt forslag, fordi vi var bekymret. Mannen min var inne på pleierommet og veide henne selv et par ganger…

 

Dagen vi skulle gå, traff jeg jordmor på gangen som sa at vi bare kunne dra. Så vi gjorde oss klare, og gikk ut i gangen. Der fikk vi høre at vi jo måtte veie jenta vår. (Igjen frekk barnepleier) Ja vel, vi gikk inn på pleierommet. Da oppdaget de tilfeldigvis at det ikke hadde blitt tatt O2 metning på henne - som skulle vært tatt 4 timer etter fødsel. Da hun var 4 dager gammel, hoppet verdien opp og ned. Alle som var på jobb kom inn, men ingen skjønte noen ting - så de ringte barnelege. Legen visste i grunn heller ikke om dette hadde noe å si, men siden allmenntilstanden hennes var bra så vi kunne bare dra hjem, og heller ringe fastlegen vår om hun skulle bli dårlig. Det ble litt skumlere å ta henne hjem etter dette.

 

- Da dette hadde tatt så lang tid, måtte jenta vår mates. Vi hadde ikke lenger noe rom, så vi gikk inn på ammerommet. Da vi skulle gå igjen, kom en veldig hyggelig jordmor og påpekte at jeg ikke hadde fått noen jordmorsamtale. Hun syntes dette var dumt og rart, fordi hun som forløste hadde hatt vakt dagen før. Så hun tok en sporadisk samtale der og da, som i grunn bare var tull. Vi hadde aldri møtt denne jordmora før, og vi gikk ikke gjennom fødselsforløpet. Flaks at vi ikke fikk parkeringsbot!

 

Vi visste som sagt om at de ikke ville renne ned dørene våre fordi vi valgte familierom, men jeg trodde dette gjaldt med tanke på avlastning og hjelp til bleieskift osv. Ikke livsviktige ting! Her betaler vi 250 kr i døgnet for at mannen min skal gjøre deres jobb! Han har jo ikke noe større forutsetninger til å vite hva en nyfødt baby og en barselkvinne trenger, enn hva jeg har - vi er begge førstegangsfødende. Det er for eksempel ikke lett å vite hvor sliten en skal være etter fødsel før det er unormalt.

 

Grunnen til at jeg skriver inn til dere er fordi jeg gjerne vil ha informasjon om mine rettigheter som pasient og bistand med å formulere og videreformidle klage til rett adressat. Håper dere kan hjelpe meg! Jeg håper jo på å få flere barn etter hvert, og har ikke lyst til å grue meg til neste barselopphold!!!

 

Superblomst - vet det er langt, men det var jo så mye å klage på... Hva synes du om alt dette?

 

[Gjest]

Ja, forresten så var det jo brukket halebein i tillegg til bekkensmertene, det vet jeg jo nå! Legen var ikke 100 % sikker, men det er enten det eller en betennelse som har satt seg. vondt er det i alle fall!

 

Huff, nå klager jeg fælt! Det er bare det at jeg skulle så ønske å bare kunne nyte denne tiden med familien min! Jeg ble så skuffa over tiden etterpå - som i mine tanker bare skulle dreie seg om barnet vårt!!!

 

[hemmeligvemmelig]

Hei Big Mama

 

Blander meg litt inn her jeg. Synes det du har skrevet til pasientombudet er kjempebra. Mye slik jeg/vi opplevde sykehusoppholdet på SSA også. Har egentlig ganske vondt enda etter syingen, men det er vel normalt. Kjenner jeg godt kunne fått litt bedre informasjon om hva jeg kunne forvente når jeg kom hjem også!

 

Det virker som om det går bra med dere nå, det er godt å lese

[Gjest]

Hei Ping!!!

 

Det er bare å blande seg vettu :-) Kjempe koselig det!

 

Har du tenkt å skrive mail til de? Hadde vært fint om de fikk flere klager på kort tid. Det er ikke nødvendig å skrive bra eller sakelig, for det er jo en av tingene de skal hjelpe deg med. Jeg slapp å møte med noen, og det er jeg veldig glad for! Det eneste som har skjedd til nå er at det ringte en dame som ville ha fødseldatoen min, også skulle hun sende en klage - og kopi av den til meg.

 

Jeg slapp heldigvis å sy - men tenker det gjør vondt en stund ja... Kunne vært greit å fått litt info om sånne ting ja! Ganske rart i grunn at ingen tar opp noe av det om å være barselkvinne. Både på sykehuset og hjemme.

 

Vi har det kjempe fint nå alle tre, endelig!!! Akkurat nå ligger mannen min rett ut på senga, og jenta mi rett ut på mitt fang! - mine to streker :-)

 

Går det bra med dere da?

[hemmeligvemmelig]

Hei igjen!

 

Jo kan da godt skrive en mail. De ville jo ta følling av lille prinsen 3 ganger, og det var mye rot og minimalt med informasjon. Og jeg blir mer og mer irritert over den latterlige dokumentasjonen av fødselsforløpet. De hadde ikke en gang notert lengde på navlestreng og eller noe som helst om morkake, noe jeg trodde var veeeeeldig rutine! Men mase om amming, det kunne de da...

 

Vi har det fint her også, men merker jeg blir litt sliten av fullstendig mangel på rutine... hehe han kom jo ikke med timeplan! Gjør fortsatt ganske vondt i stingene, men ikke før litt utpå dagen når jeg har sittet litt og slikt. Når det passer seg skal jeg sette meg i et kar med medisinsk grønnsåpebad, det skal visstnok hjelpe.

 

I morgen skal jeg ha en prosjektpresentasjon på skolen, håper lilleprins oppfører seg så jeg ikke må stikke midt i og la han jeg jobber med ta hele.. hehe

 

Har egentlig litt å drive med merker jeg, vi kjøpte hus for 2 uker siden og tar over 29. nov, så må vel pakke litt også... haha

 

Og i dag stod plutselig svigerinne på døren, vi trodde hun kom i morgen vi. Ammetåken er smittsom!

 

Ha en flott kveld!

[Gjest]

Hei Big Mama:-)

Så koselig at du har laget tråd til oss her.

 

I dag er Victoria 6 dager gammel, og jeg går i en konstant tåke føles det som. Er løs i magen, urinveisinfeksjon, melkespreng, barselstårer og føler meg rett og slett sliten. I dag tok vi henne med på tur i vogna, og gikk innom butikken. Bare det i seg selv var deilig, så gikk vi bort til barnehagen til sønnen min for å hente ham og vise Victoria frem.

På veien hjem begynte hun å skrike, og det var etter at jeg hadde ammet henne i barnehagen. Så vi nærmest løp hjem med henne for å få lagt henne til puppen.

Da va vi så slitne både Victoria og jeg at vi sovnet sammen i dobbeltsenga. Kjente meg så utrolig utslitt!

 

Hun sover sammen med meg i dobbeltsenga under egen dyne, så sover mannen min i egen seng på hennes soverrom. Dette er for at iallefall han skal være uthvilt. Vi gjorde det samme med Simen.

Han lå sammen med meg inntil han var 6 måneder, da måtte vi venne ham til egen seng og rom, og det gikk fint. Litt tøft i begynnelsen, men så ville han bare sove i sin egen seng.

Dette gjorde vi for at jeg skulle slippe å være helt utslitt om natta, og bare kunne legge meg inntil ham med puppen. Dette hjalp virkelig for min egen søvn også.

Vi startet med tran da Simen var 3 uker gammel, og da han var 4-5 måneder introduserte vi grøt og matglass...Lurer på om vi prøvde gulrotpure da han var 3 måneder, men det står på matglassene når de kan begynne å spise dem. Husker ikke eksakt dette, så ta det med gulrotpure med en klype salt.

 

Har dine barsels tårer gått over ennå? Jeg kjenner at jeg spesielt om kvelden bare har lyst til å gråte, og har jo ingen grunn til det. Har jo en fantastisk mann som hjelper meg, en flott sønn og en nydelig liten datter.

 

Stakkars deg som har brukket halebeinet, og som opplevde et så dårlig sykehusopphold. Synes det er helt riktig av deg å gå videre med dette, da dette kan skje andre også hvis ikke sykehuset gjør noe med rutinene sine.

Jeg hadde et veldig fint opphold på Rikshospitalet, og ble stelt godt med. Men jeg hadde ganske god fysisk helse etter fødselen, og fikk mye smertestillende etterpå bla. paralgin forte, ibux og paracet for at livmora skulle trekke seg sammen.

Dessuten har jeg hatt et barn tidligere, og det gjorde nok at jeg kanskje var tryggere sånn sett. Husker at jeg var rimelig usikker sist gang i forhold til stell, og var usikker på veldig mye.

Jeg husker spesielt at jeg ble usikker når han gråt, og jeg følte det med hele meg. Denne gangen kjenner jeg meg mer avslappet i forhold til det, men kjenner at jeg er alikevel på vakt.

 

Skriver et innlegg til etterpå. Nå vil lille sønnen min låne datamaskinen for å spille "min bror bjørnen spill"

 

Kos fra meg og lille jenta

[Gjest]

Forts. på forrige innlegg...

 

Ja, det med å være sliten kjenner jeg godt igjen. Føler meg sliten hele tiden og tappet for energi. Fikk urinveisinfeksjon like etter fødselen og ble satt på antibiotika, og nå har magen min blitt så løs at jeg føler at jeg renner bort... i tillegg til ammingen. Har du vært løs i magen ? Hvordan kjenner man at man har hemoroider?

har du brukket halebeinet? Hva er det de får gjort med det?

 

 

Så deilig å handle på konkursslag. Da føler man seg ganske så vel etterpå, når man får fine klær til en billig penge!

Så heldig du er som ser at jenta di vokser ut av klær, jeg gleder meg til Victoria også gjør det. Gleder meg så til hun blir større, da jeg vet det vil bli bedre både for henne og meg selv.

 

I går gråt jeg igjen mine modige tårer, og heldigvis er min mann veldig støttende. Vi som hadde det så godt med en selvstendig gutt på 5 år, må å igjennom alt det slitsomme på nytt igjen...Men mannen min trøstet meg med at tiden går fort, og snart er det vår og sommer igjen og hun har blitt større.

Simen sa til meg i går at han ikke ville ha flere søsken. Tror at dette er en omstilling for ham også, og jeg kunne trøste ham med at det blir nok bare Victoria som blir hans søster. Akkurat nå orker vi ikke tanken på flere barn.

 

Klem fra meg

 

[Gjest]

Hei Big Mama!

 

Tenkte at nå var det på tide med et nytt innlegg!

Hvordan går det med dere? Har Nadine vokst siden sist?

 

Med oss går det bra. Victoria er i dag 15 dager gammel, og jeg kan tydelig se at hun har vokst siden hun ble født. Dagene består i soving, pupping, gulping og skifting for det meste.

Jeg føler meg sterkere også, og det er godt. Ikke samme behov for å gråte lenger og det er godt. Begynner virkelig å venne meg til å ha henne også i tilegg til Simen.

Prøver å ta meg av Simen også på best mulig måte, at jeg legger ham annenhver kveld etc. Men det blir mest på pappaen i forhold til ham.

 

Ellers var Simen og jeg og handlet alene i butikken i går. Bare det å komme seg ut en liten time uten babyen var litt godt. Se noe annet, og få vært sammen med Simen alene i butikken var godt.

Jeg gleder meg virkelig til at Victoria blir større. Det er så godt når de er 5 år. Da er de så selvstendige, og man kan prate med dem.

Så jeg håper virkelig de neste 5 årene går fort nå.

Tror Simen synes det er litt slitsomt med baby også, og han har ytret ønske om at vi ikke skal få flere babyer nå. Jeg erveldig enig med ham, og jeg tror nok ikke at vi orker flere barn nå. Det holder med 2 for oss.

 

Har dere vært på helsestasjonen ennå?

Hørt noe om barselgruppe ennå du?

Vi skal en tur på helsestasjonen på fredag. Helsesøster ringte meg og sa at det var flere med nye babyer som bodde i nærheten av oss, slik at de skal koble oss sammen i barselgruppe.

 

Hørt noe mer vedrørende brevet du sendte inn. Synes virkelig at det var bra at du sa i fra mht. måten du ble behandlet på fra sykehuset.

 

Nei, nå skriker hun igjen...

 

Håper å høre fra deg snart! Vil så gjerne høre hvordan alt står til med dere.

 

Klem fra

 

[Gjest]

Hei Big Mama!

 

Hvordan går det med deg og lille jenta di?

Lenge siden jeg har hørt fra deg nå, og er spent på hvordan dere har det. Har det skjedd noe nytt siden vi skrev sammen sist?

 

Det går heldigvis bedre med meg og lille jenta mi nå. Det begynner å bli lettere og heldigvis begynner jeg å få formen tilbake.

Lille nusket har fått rødt utslett i hele nedre del av ansiktet. Det ser så vondt ut, men de sier på helsestasjonen at det ikke er vondt, og at det vil gå bort av seg selv.

 

Ellers opplever jeg at det såklart er en slitsom tid, men at det er litt enklere denne gangen da jeg har vært igjennom dette før.

Energien har begynt så smått å komme tilbake, og gleder med til å begynne i barselgruppe over jul.

Vi hadde helsesøster på hjemmebesøk her om dagen.

Har dere hatt helsesøster på besøk eller har dere kun vært på helsestasjonen?

 

Håper å høre fra deg igjen snart, Big Mama!!! Det hadde vært så hyggelig.

 

Klem fra

 

superblomst