Mista i går..... :`(

[Lykketrollet 42pp, 15pp e. MA]

Jeg skrev inn et innlegg her for noen dager siden som jeg hadde som overskrift "han sa den var DØD, men...." og fikk mye fin oppløftende og informativ respons på dette. Det var også fler som ba meg holde dere oppdatert, og jeg ble desverre sendt inn på sykehuset i går morges, der de kunne konstatere at vår lille var død, og jeg måtte ta utskrapning i går ettermiddag. Det var en vond og skremmende opplevelse, men jeg forsto i grunn på forhånd at det verste hadde skjedd... Det var verre for min kjære som trudde med hele sitt hjerte at det ville gå bra...

Hvis det skulle være noen her inne som lurer på noe ang MA eller noe rundt det jeg har opplevd, er det bare å spørre så ska jeg svare etter beste evne Noen ganger kan det være godt med litt hjelp til selvhjelp...

 

Mange klemmer fra tidligere "Fighter i magen...??" Nå:

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Uff, dette var ugrei lesning. Jeg leste innlegget ditt i går, og trodde virkelig at du hadde en fighter i magen.... Jeg har selv en fighter i magen som er alvorlig syk. Men min historie er kanskje litt bedre i min situasjon, da jeg er gravid med tvillinger og den ene er superfrisk og fin, mens den andre skal dø. Er nå i uke 15, og vi fikk den triste beskjeden i uke 10+3... Helt grusomt... Å miste et barn er bare helt grusomt, selv om vi er så heldige å ha en til..... Jeg vil ikke få utskraping i min situasjon. Den vil ligge der til fødselen av den friske. Men... jeg bearbeider hver dag at den ene dør snart... grusomt.

Må si en annen ting, kanskje litt hard kost for deg akkurat nå, men på en måte er det godt at naturen ordner opp selv, slik at man ikke får et barn som kanskje ikke får noe liv... Ingen ord kan trøste deg nå når man er så innstilt på at man skal ha barn, og i tillegg fortalt de nærmeste om den flotte nyheten. Man bygger seg drømmer og idyller der det inngår ett barn som ikke skal komme likevel. Jeg må bare si at jeg vet hvordan man har det, og hvordan man er nødt til å omstille seg... Sender deg en stooooooooooooor klem jeg

[Smula 80]

Det er så trist å lese, for jeg skulle ønske alle slapp og oppleve det.

 

Jeg har en perfekt gutt på snart 5 år. hadde ingen problemer med han.

Men har nå prøvd i over to år på å få en til. Men det er ikke så lett... Etter en SA, en uten for livmoren (fjernet med cellegift) og 3 MA på denne tiden virker alt litt håpløst.

4 dager til IKM igjen... lever i håpet. Han hadde jeg blitt gravid nå, aner jeg ikke om nervene hadde taklet presset til jeg liksom hadde vært over den magiske grensen på 3 mnd.

 

Håper du kommer det opp igjen etter dette, og at spiren sitter etter en stund.

 

Rådet ditt gjelder for deg også.. :-) Lurer du på noe er det bare å spørre.