Min flotte vannfødsel :o)

[Møøø]

Her kommer min fødselshistorie.

 

18.september: Slimproppen gikk med blod.

 

28.september: Før vi leger oss om kvelden sier min kjære at han føler det på seg at noe vil skje i natt… Jeg sier ikke noe, men har også en følelse av at noe er på gang.

 

29.september (13 dager til termin):

Ca 03.00: Skuffelsen er derfor stor når jeg våkner som normalt og må på do ved 3-tida og ingenting er på gang….

06.40: Jeg våkner og kjenner en “boble” på vei ut, står opp og trusa blir gjennomvåt. Hadde vært hos jordmor på kontroll dagen før og hodet var da ikke festet, så jeg syns det var litt rart at vannet ikke fossa… men at det var fostervann var jeg ikke tvil om.

06.45: Ringer føden, som ber oss om å komme. Hopper i dusjen før jeg vekker min kjære og forteller at nå er det i gang ) Vi spiser frokost og tar det med ro før vi drar. Ingen rier enda, så vi stresser ikke.

08.30: Ankomst føden. Blir fulgt inn på innkomstbadet for registrering. Får en jordmorstudent og en jordmor. Studenten er ei som min mann har jobbet sammen med i 4 år og vi kjenner henne godt. Hun var bl.a i bryllupet vårt. Syns det er greit å ha henne selv om vi kjenner henne. Lettere å spørre om ting da ) Siden forrige fødsel gikk raskt og jeg har planer om vannfødsel setter hun klyster nå. Ikke så ubehagelig som jeg hadde trudd. Var helt greit å få klyster, ikke noe å grue seg til. Begynner nå etterhvert å få svake rier med ca 10 min mellomrom.

11.00: Riene har verken blitt sterkere eller hyppigere… Ser visst ikke ut som at denne fødselen er like rask som forrige nei… Det er strålende sol fra skyfri himmel, så vi sitter på verandaen i sola og koser oss )

11.30: Jeg og mannen vil gjerne ha fortgang i sakene, og bestemmer oss for å gå en tur. JM vil da undersøke åpning først, for sikkerhets skyld. Det er 1-2 cm… Ble noe skuffa da ja…. Vi gikk en tur på 1 time i finværet, riene kom da med 5 min mellomrom, men så fort vi kom inn på føden igjen roet det seg og det ble igjen 10 min mellom…

Vi kjeda oss veldig… Vannet hadde gått, så vi fikk ikke dra hjem (bor 30 min unna sykehuset). Riene tok seg ikke opp og vi visste ikke hva vi skulle finne på for å få tida til å gå… Både jeg og mannen min jobber på sykehuset, så jeg gikk en tur ned på jobb og skravla litt med de der.

15.30: Vi går en ny tur i håp om fortgang. Riene kommer da med 3-5 min mellomrom, men dabber av når vi kommer inn igjen… Har nå vært vaktskifte og vi får ei ny jordmor. Hun er grei, men veldig “puslete” og forsiktig, litt sånn “går det bra”-type, hvis dere skjønner hva jeg mener, dvs ikke vår type i det hele tatt. Blir litt skuffa, men vil jo gjerne ha ut babyen da…

17.00: Går en ny tur ned på jobb, kveldsvakta har kommet nå. Går inn på bim og oppdaterer litt )

19.30: Vi setter oss i dagligstua og ser på “Skal vi danse”. Tenkte jeg skulle få med mannen på en Quick step, det må da gjøre susen ;o) Riene har nå begynt å bli litt sterkere og kommer med ca 5 min mellomrom. Endelig øyner jeg et lite håp… Er ikke ubehagelig vondt enda, men kjenner det bedre nå.

20.20: JM kommer og henter oss og vil lytte litt på babyen for å se at hun har det bra. Vi blir sittende på fødestua og prate litt om litt av hvert. Riene kommer med ca 5 min mellomrom, men er ikke vondere enn at jeg fint kan snakke og oppføre meg normalt mens riene pågår. Vi snakker litt om at jeg evt blir satt i gang morgenen etter, når det er 1 døgn siden vannavgang. Håper virkelig jeg slipper det, har hørt det skal være vondt å bli satt i gang, dessuten blir det jo ikke vannfødsel på meg om jeg må settes i gang. Men om vannavgangen er over 24 timer får jeg ikke vannfødsel uansett, så jeg håper det vil skje noe på natta. Hun mener det ikke er noe vits å undersøke åpning, det er jo ikke lenge til vaktskifte og da er det bedre at hun som kommer på nattevakt undersøker. Jeg får klyster på nytt siden det er så lenge siden jeg fikk det på dagen, og så tar jeg en dusj. Det var deilig med en dusj )

22.30: Enda et vaktskifte… Enda en ny JM. Denne gangen kommer det 2 stk. Siden jeg fortsatt har håp om vannfødsel kommer de begge to. Gjøvik har prosedyre på at de skal være 2 JM tilstede når det er vannfødsel. De 2 virker veldig alrighte. Hovedjordmor er en helt annen type enn hun vi hadde på forrige skift, så nå er jeg fornøyd ;o) Hun vil ikke undersøke åpning enda, mener vi kan vente litt til. Riene kommer med 3-5 min mellomrom og er nå blitt sterkere. Blir litt skuffa for at hun ikke undersøker åpning, men det er jo ikke full åpning, så da får jeg bare vente litt til da… Riene blir nå sterkere og kommer fortsatt med 3-5 min mellomrom.

0.00: Ble ingen baby på oss den 29.sept nei… Riene er nå såpass vonde at jeg kan tenke meg å gå opp i badekaret for å se om det lindrer litt. JM vil da undersøke åpning først siden det minst må være 5 cm før en går i badekaret, det fordi riene kan dabbe av i vannet, men det er mindre sjans for at det stopper dersom det er 5 cm åpning. Hun kjenner og det er 5-6 cm. Ikke mer tenkte jeg…. Huff dette tar visst lang tid enda… Hun sier: “det har visst… “ da det kommer et stort “plask” og senga er full av vann… Hun skulle til å si at det hadde danna seg en ny fosterhinne, men den gikk visst nå. Endelig skjer det noe tenkte jeg da ) JM går for å fylle badekaret og jeg merker at riene kommer hyppigere og er sterkere nå, etter at det gikk mer vann.

0.20: Jeg går opp i badekaret. Det er 39 grader i vannet, deilig ) Riene føles ikke så vonde nå. Men jeg syns og de kommer litt sjeldnere… Håper det ikke stopper opp nå da tenker jeg… Badekaret er et vanlig hjørnebadekar. Jeg ligger først på ryggen og vugger meg litt frem og tilbake under riene. Syns ikke sen stillingen var så god og skifter til å stå på kne med hodet inn mot hjørnet. Vugger frem og tilbake under riene, syns det er deilig å være i vannet, føler meg mer vektløs og vugger med bølgene frem og tilbake under riene. JM kommer innom og lurer på hvordan det går. Og det går jo greit, men jeg sier at riene kanskje ikke er like hyppige nå. Hun sier at jeg kan bare gå ut av badekaret om jeg vil det. Trenger ikke sitte oppi der hele tiden om jeg ikke vil. Jeg bestemmer meg for å sitte en stund til vertfall. Hun går ut igjen. Jeg ber mannen min se om det er et puss-bekken der, føler meg litt kvalm når riene er på det sterkeste og det er jo ikke noe særlig å kaste opp i vannet, da må jeg jo opp. Etter et par rier til er JM innom igjen og ser åssen det går. Etter at hun har gått sier mannen min at han og må gå seg en tur, han begynner å bli veldig trøtt og må røre seg litt for ikke å sovne. Jeg ber han finne en kald klut til meg, som jeg har på panna/ansiktet under riene. Så går han ut litt. Jeg er nå alene inne på fødebadet. Får 2 tette rier og på slutten av den andre så MÅ jeg bare presse…. Må snu meg for å ta tak i snora og ringer på JM. Det er vel max 10 min siden JM var inne og max 5 min siden mannen gikk. Jeg forteller at jeg har veldig trykketrang og hun ber meg legge meg på ryggen for å undersøke åpning. Da står hodet nesten helt nedi og hun sier at her er det bare å presse, for nå kommer babyen!! Hun drar i snora for å få flere folk inn, det skal som sagt være 2 JM under vannfødsel, i tillegg til en barnepleier. Og så kom mannen min inn igjen og da; trur han sa noe sånt som: “oi.. Jammen jeg var jo bare borte en liten tur jo….” På 2 press er nå jenta ute, er ikke helt sikker på om jeg hadde 2 pressveer en gang. Husker jeg kjente hodet kom ut og JM ber meg bare presse mer og resten av kroppen kommer da. Så legger JM jenta på magen min. Klokka er nå 1.15, 55 min siden jeg gikk opp i badekaret. Det skjedde så fort at JM nr2 bare så vidt rakk inn på fødebadet før babyen var ute… De hadde ikke funnet frem noe utstyr som de trengte. Var ikke helt forberedt på at det skulle gå så fort nei… Ble litt sjokka jeg å, “hva skjedde” liksom…. Sto opp av badekaret for å føde morkaka i senga.

 

Sydde noen sting, vet ikke hvor mange. Først sa JM at det ble 3-4 sting, men sa etterpå at hun nok estimerte litt feil… Det ble sikkert dobbelt så mange, men det bryr jeg meg ikke noe om. Har ikke hatt noe problemer med de etterpå. Sydde mer sist, og alt har da fungert etter det også… ) La snuppa til puppen og hun sugde villig ½ time på hvert bryst ) En liten “puppeguri” ja ;op Ca 3.30 kom de med mat og samtidig veide og målte de henne, inne på fødestua, de stakk ikke av med henne. Hun var 3480 g og 50 cm lang, hodeomkrets var 35 cm. Mer gjennomsnittlig er det vel vanskelig å få… Ble overraska over at hun ikke var større, magen min var nemlig stoooor , over det grønne feltet på sf-kurva. Og storesøster (som kom 16 dager før termin) var 3640, så en baby på under 4 kg hadde jeg ikke forventa. Men for all del, er ikke lei meg for at hun ikke var større….. )

 

Kan virkelig anbefale å føde i vann, jeg brukte ikke noe smertestillende ellers. Selve fødselen gikk i rekordfart når riene fikk fart på seg. Vi kjeda nesten vettet av oss på dagen, når ingenting skjedde….

 

Ble visst lang denne historien her, men dere overlever vel ) Lykke til alle dere som venter ;o)