Noen lærere her..? Hvordan var ditt første år som lærer??!

[tullip]

Jeg drister meg til å sette inn dette innlegget her også da jeg ikke fikk svar på "yrkeforumet"....

 

Jeg tar PPU deltid nå for å bli adjunkt og jobber deltid som lærer også. Jeg har kun jobbet i noen mnd som lærer men kan absolutt ikke si at dette virker som drømmeyrket ennå...hjelp! Mye oppleves som kaotisk. Timene jeg underviser i er spes.ped timer + noen vanlig faglærer timer på en ung.skole. Tror ikke jeg tihører noe team ennå. Er det andre som opplevde den førstge tiden som lærer som kaotisk og forvirrende..? Hvorfor får ikke nye lærere opplæring?? Vi har riktignok vært i praksis men det er mye vi ikke kommer innom der. Trenger noen trøstende råd.... Blir det bedre etterhvert eller er dette kanskje ikke yrket for meg? Alle tips & råd taes i mot med stor takk!!

[krabbetrollet]

Jeg er ikke lærer, men min søster er. Hun jobber på vgs, og forteller at ingen av lærerne der med erfaring er villig til å dele av erfaringen sin med henne, som er ny.

 

Har dessverre ingen råd å komme med, men vil tro at det kommer seg etter hvert som dere får litt mer erfaring...

 

Lykke til!

 

[Gjest]

Kaotisk. Overtok en klasse der alle var på styr, ingen var meldt opp til PPT ( meldte opp 7 av 23!!!!!!!!!!!!) Fikk ikke støtte av inspektør eller rektor. Til slutt var det en eldre lærer som tok seg av meg.. Det var der jeg bestemte meg for at jeg ikke ville være lærer lenger, ikke så lenge jeg har små barn som krever meg.. Men som trøst kan jeg si at med rutine kommer også tryggheten. Stå på og gi det en sjanse. Lykke til

[cashewnøtta]

Hei!

 

Har også lærerutdanning. "Alle" sier at de par første åra i jobb er veeldig slitsomme. Stemte for min del! Alltid den siste til å gå hjem fra arbeidsrommet om ettermiddagen - følte ikke jeg hadde noe liv utenom jobben! Glad jeg ikke hadde barn å ta hensyn til da. Men det hjalp ikke akkurat at jeg ble gravid halvveis ut i skoleåret heller:)

 

Jeg må innrømme at jeg feiga ut etter ett år som lærer. Etter et år i fødselsperm er jeg nå i gang med videreutdanning. Fant ut at jeg må ha noe annet og å falle tilbake på.

 

Var kanskje ikke svaret du var ute etter:) For all del - dette er bare min erfaring og alle er forskjellige! Det var mye med læreryrket som var givende også!

[SOMMER :)]

Jeg er midt oppe i mitt første år nå... Og det er masse kaos, slitne lærere, alt er nytt og jeg er ofte både forvirret og frustrert. Håper det blir bedre. Men for min del kan det se ut til at det bare blir et år i jobb før jeg skal ut i permisjon igjen, så får jeg se hva som skjer etter det.... :-)

 

 

[Dugong]

Her var det mange negative tilbakemeldingar! Eg jobbar som lærar, og har det kjempekjekt! Då eg var ferdig utdanna fekk eg eit 6 månadars vikariat for ein 5 klasse. Blir veldig godt motteke på skulen, og fekk god støtte og hjelp frå dei andre lærarane. Det er ikkje noko opplæring for lærarar, det burde vore ei eller annan ordning når ein starta i jobb, men ein er ganske overlatt til seg sjølv.

 

Men eg syns det gjekk veldig greit. Andre lærarar kom med gode tips og delte gjerne undervisningsopplegg ol. Hadde og ein del med PPT å gjera, og har berre gode erfaringar med det. Då vikariatet mitt gjekk ut fekk eg jobb på ein annan skule. Der likte eg meg ikkje så godt, hadde svært mykje spesialundervisning, noko eg verken har utdanning til eller ynskjer. På den tida blei eg gravid og var ein del trøtt og kvalm i tillegg.

 

Eg begynte å jobba igjen no i haust, og er timelærar på ein kombinert barne- og ungdomskule. Eg stortrives! Det er ein travel jobb, tidvis kaotisk, men det er ein jobb det er umogeleg å kjeda seg i. Dagane fyk avgårde, og eg syns det er svært meiningsfullt å få tilbringa tida med barn og unge.

 

Men det er klart at ikkje alle passar som lærarar. Eg for min del kunne ikkje hatt ein stillesitjande kontorjobb. Eg har behov for å omgås menneske, og ynskjer ein aktiv jobb. Det føler eg verkeleg at eg har.

 

Håper du finn ut kva du vil! Eg har høyrt mange klaga på dei første åra dei har jobba som lærar, men at det så har gått seg til. Lukke til!

[Gjest]

Da jeg begynte som lærer for 4 år siden ble jeg kjempegodt tatt vare på. Je gvar på et team, og alle var veldig behjelpelige der. Men uansett er det første/de to første årene stressende, det må du være forberedt på...Det er MYE å sette seg inn i og det ble mye jobbing i startet...Det går seg til!!!

 

Lykk til!

[Nickeguri]

Jeg jobbet meg nesten i hjel det første året som lærer. Jobben tok nesten all min tid, og fritid hadde jeg nesten ikke. Det ble ikke særlig bedre det andre året heller, og jeg gikk på en smell hvor jeg ble sykemeldt. Men det skal også sies at jeg jobbet på en ny skole med stort sett nyutdannede lærere som ikke klarte å sette grenser for seg selv. Vi var veldig entusiastiske, alle sammen. Jeg hoppet av læreryrket og tok en videreutdannelse. Jeg prøvde meg innenfor kontor etterpå. Men det var ikke noe for meg; jeg savnet den kreative delen av læreryrket der jeg kan være med på å utforme min egen jobb. I dag er jeg tilbake i læreryrket igjen og trives sånn midt på treet. Nå er jeg inne i mitt femte år som lærer. Jeg detaljplanlegger ikke timene i like stor grad som tidligere; en del har jeg bare grovplanlagt. Og sånn må det bli for å ikke brenne seg helt ut. Dessuten lager jeg ikke alltid så spennende undervisningsopplegg lenger. Særlig i perioder der jeg har mye å gjøre følger jeg læreboka i større grad. Det er bare du som kan sette grenser for deg selv - i et slikt yrke blir man liksom aldri ferdig med jobben. Det vil alltid være noe som kunne vært gjort annerledes og bedre. Men sånn er det bare. Dessuten tror jeg at jeg er en bedre lærer nå som jeg har litt fritid - det gir meg mer overskudd i timene. Og med erfaring kommer også tryggheten. Nå har jeg blitt flinkere til å se an behovene til elevene, og midt i timen kan jeg finne på å gjøre noe helt annet enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Denne tryggheten hadde jeg ikke i like stor grad tidligere.

 

Jeg syns ikke du skal gi opp ennå. Det ER kaotisk og forvirrende for de fleste lærere spesielt det første året. Jeg har kontakt med flere av de jeg gikk sammen med på lærerskolen, og de sier det samme. Enkelte vurderte å slutte etter kort tid, men fortsatte likevel. Og jeg tror ikke de har angret på det. Men det er klart; det er mye vi irriterer oss over ved skolehverdagen, vi også. Det er bare det at vi ikke lar slike negative tanker ta overhånd. For det er mye bra ved skolehverdagen også, derfor har vi valgt å fortsette.

 

Lykke til!

[Mari T]

Håper at du ikke gir opp! Det er ekstra vanskelig når man ikke knyttet til et bestemt trinn...

 

Jeg jobber på en ungdomsskole- og elsker jobben min! Selv om det innebærer kaos, uendelig mye retting og lite skryt fra elevene... Jobben tar mye tid, men da er det godt å tenke på at man har sommerferie og juleferie. (De andre teller nesten ikke på ungdomsskolen - kan ikke huske en høst- , vinter- eller påskeferie uten retting!)

 

Det jeg får tilbake er gleden av å se barn bli ungdommer. Utviklingen er fantastisk -og jeg får med på den! Og ungdommer er store nok til at man kan diskutere fag med dem, store nok til at man slipper dofølging og hormonene gir overraskelser hver dag!

 

Samtidig husker jeg at de første årene var slitsomme. Har lært etterhvert å sette grenser (som noen andre sa her). Det betyr mye for min egen del at jeg ikke sier ja til alt og at jeg vet at ikke alt skal gjøres like grundig! (En venninne kalte dette "mannemåten"!!)

 

Stå på!

[tullip]

Tusen takk for alle gode innspill!! Det hjelper virkelig å lese at andre har vært i samme båt....da er jeg liksom ikke jeg helt rar;-)

Ble dere forresten fast ansatt med en gang eller hvor lang tid tok evt det? Noen som underviser i naturfag? Vurderer å studere det faget til høsten. Men lurer på hvordan det er å undervise i det faget? Hvilke andre fag er evt "lurt" å ta slik at det blir lettere å få fast jobb?

 

Tar ellers gjerne i mot flere innspill fra dere lærere!! Kommer innom her og følger med de neste dagene;-)

[Dugong]

Det er svært vanskeleg å få fast jobb som lærar no, men om nokre år kjem dette til å snu. Gjennomsnittsalderen på lærarane her i landet er høg, og mange kjem til å gå av med pensjon samtidig. Dei fleste eg kjenner jobba 3-4 år før dei fekk fast jobb. Kjedeleg, men eg tenker at sånn er det berre og lite å gjera med deg.

 

Dei som var ferdig utdanna i åra før me fekk nok lettare fast jobb. Det var etter den nye avtalen der alle underviser ein time meir det blei så vanskeleg å få jobb.

[tullip]

Hmm...kjenner at motivasjonen til å jobbe i et vikariat for en lengre periode er fryktelig demotiverende....har har hatt div lærervikariater de siste mnd og ett år før det i et private. Vil ha fast jobb nå! Hva med dere andre? Hvor lang tid tok det for dere? Kanskje det har noe å si hvor man bor? Jeg bor på østlandet. Fortell,fortell!

[Gjest]

Det spås mangel på lærere fordi mange av de som jobber i skolen snart kommer til å gå av med pensjon.

 

Lure fag å ta;

 

Musikk, matematikk, naturfag. Stor mangel på kompetanse innen disse fagene.

 

Lettere å få fast jobb i mindre byer og utkantsteder vil jeg tro

[tullip]

Har også hørt om dette med at en del lærere går av med pensjon snart - men når er snart..?! Har hørt dette de siste årene men når kommer man virkelig til å merke det...om et par år, om 5 år om 10 år..? Noen som vet?

Er det forresten klassestyrerne som har alle de grunnleggende fagene eller må det faglærere til også? Er det ok å jobbe som faglærer eller blir man litt "utenfor" da? Er ikke så veldig fristet til å bli klassestyrer med det første...med tanke på at jeg er nyutdannet samt har små barn.

Jeg har ikke fått arbeidskontrakt der jeg jobber nå men har fått beskjed at mange av de timene jeg har nå kommer til å varehelt frem til sommeren, burde jeg hatt kontrakt?

[linken]

Hei! De to første årene jobbet jeg som timelærer, og var ikke knyttet opp til noe team, men likevel ble jeg tatt godt vare på. Jeg hadde 60 % fast, og fylte på med løse vikartimer for resten. Det var slitsomt, med stadig nye klasser og mye bråk i timene... Likevel vil jeg si at jeg trivdes, på grunn av supre kolegaer. (Barneskole) Jeg jobbet veldig lange dager, men følte det var helt greit, siden jeg ikke hadde barn da, og en mann som også jobbet mye...

Tredje året var jeg hjemme i fødselspermisjon.

Nå er jeg inne i mitt fjerde år som lærer, er kontaktlærer i første klasse, og stortrives. Det er mye nytt med foreldremøter, all dokumentasjon av elevene og generelt fullt ansvar for 13 6 åringer... Men jeg stortrives, det er motiverende og spennende. Lærer MYE hver dag, og jeg skulle på en måte ønske at jeg kunne bruke enda mer tid på jobb.... Likevel tror jeg at det å få barn tvinger oss til å sette grenser for hvor mye tid man skal bruke på jobben. Da er det ikke så fort å "gå lei"heller.

Forklar for ledelsen at du føler du trenger å tilhøre et team, det mener jeg er noe alle skal.... Man er litt overlatt til seg selv, og det forventes at vi selv tar initiativ om det er noe vi er usikre på......

Ikke gi opp! Det blir bedre! Har du vurdert å søke deg over på barneskole? Jeg tror også at spes.ped.timer er generelt slitsomme og litt "ensomt" å undervise i....

Jeg har ikke fast jobb, bare årsvikariat. Synes det er helt greit..... Men vi må vente med å ta opp stort lån, da, så skulle jo ønske meg fast jobb!!!

 

Lykke til.

[Dugong]

Eg er ikkje sikker på kor lang tid det er til "pensjonsrushet" startar, men tippar det er omtrent fem år til. Men det vil nok starte litt før, men ikkje med så mange på ein gong. På den skulen eg jobbar på i år er det kjempemange som er født i 1948, og dei kjem til å gå omtrent samtidig. Dei blir 62 om fira år, men eg veit at fleire av dei har tenkt å jobba lenger enn det.