*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :) Skrevet 23. november 2006 #1 Skrevet 23. november 2006 . For at jenta mi på 4 mnd om 6 dager også skal dø i krybbedød... Etter lille Amalie døde er jeg blitt helt på tuppa.. Det er så vondt at slikt skjer.. Sånt skulle aldri skjedd!
kozegutt 06 med februarspire:) Skrevet 23. november 2006 #2 Skrevet 23. november 2006 uff ja det er helt grusomt.... Vi er nå to som er helt på tuppa blitt...får helt angst..
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #3 Skrevet 23. november 2006 Det tror jeg alle med baby går og er redd for...jeg også....men blir gal hvis de tankene kommer så må bare prøve å skyve de vekk....uff, ja det er så utrolig meningsløst
mamman til Henrik & Kristoffer Skrevet 23. november 2006 #4 Skrevet 23. november 2006 lurer på hvor mange ganger jeg har våknet om natten for å sjekke om lillegutt puster..det skjer vel hver natt..tror det er helt normalt...er jo det viktigste i livet vårt..mannen min er ikke sånn..jeg sier det er morsinnstinkt=)
mamman`te2flottegutter Skrevet 23. november 2006 #5 Skrevet 23. november 2006 jeg gikk inn å titta på bildene av lille Amalie også jeg da for sikkerhetsskyld. jeg visste jo at jeg kom til å få helt hetta! Begynte å gråte umiddelbart. Nå sitter jeg å ser på den lille gutten min og tenker at hvis noe sånnt hadde skjedd hadde jeg ikke orket å leve. stakkars, stakkars foreldre! Det er rart at ingen klarer å finne ut hva krybbedød skyldes.
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 23. november 2006 #6 Skrevet 23. november 2006 Uff.. måtte jo inn å se på den siden jeg også da, og begynt jo å stortute med en eneste gang!! Trodde krybbedød liksom var frem til 3 måneder jeg, men lille Amalie var jo ca et halvt år. Så feil kan man ta... Nei, dette var tragisk og så forferdelig trist!! Hvordan lever man videre liksom??
Ta sats;-) Skrevet 23. november 2006 #7 Skrevet 23. november 2006 Jeg tror alle som har små barn tenker denne tanken, særlig når man opplever at andre mister. Tror det er helt normalt, barna våre er det kjæreste vi har og som vi ville gått gjennom ild og vann for!! Men det gjelder å finne en balansegang, jeg vet at tenker jeg for mye på det, så blir jeg jo nesten gal... Prøver å fokusere på at sannsynligheten for at det vil skje er SVÆRT liten, heldigvis! Mine tanker går til Bodil og Håvard som mistet det kjæreste de hadde. For en tragedie:-(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå