Herpes igjen=/

[Anonym bruker]

Hei hei..

Jeg er også en av de mange som har fått påvist herpes type 2 vaginalt. Fikk dette sommeren 05, og har vært heldig å aldri hatt utbrudd siden den første gangen. Da jeg møtte min nåværende mann var jeg helt på tuppa og kviet meg leeenge før jeg torde å ha samleie og i det hele tatt si at jeg hadde en gang hatt et utbrudd.. Men en kveld hadde jeg mannet meg ordentlig opp (drukket et par glass rødvin). Tenkte at jeg må vel bare krype til korset om dette skulle bli seriøst.. Så der satt jeg med tårevåte øyne og syvmilsstøvler klare for å løpe av gårde.. Da det endelig var sagt sier mannen min: "Kom og legg deg på armen min. Vet du hva, jeg har også hatt utbrudd, men de er sjeldne.. Så da har vi også det til felles". Var så utrolig en lettelse...

Jeg skal gå på en sånn tablett-kur før termin, for Jm syns vi skal gjøre det av sikkerhetmessige grunner. Har fått klar beskjed at dette ikke vil skade hverken barnet eller meg. Men jeg må spørre dere andre jenter her: Tenker dere mye over fødsel, og "tenk om noe skulle gå galt"?? Fikk høre en skrekkhistorie en gang om et barn som ble veeeeldig syk, og vil aldri leve som andre barn.. Dette har preget min graviditet.. nesten litt sykelig.. Jeg er i uke 36 nå, og gruer meg ikke i det hele tatt til fødsel og smerter, jeg gruer om noe skulle gå galt fordi jeg har viruset.. Når barnet mitt kommer og er frisk og velskapt er da jeg virkelig tror jeg kan klare å slappe av.. Er det noen andre her som har født vaginalt og alt har gått bra med den lille? Takker for alle svar:)

Ellers ønser jeg alle andre lykke til med fødsel og graviditeter..

[Anonym bruker]

åh, så flott at han tok det sånn! Er livredd for hvordan min mann skal reagere, trur ikke han blir sint liksom, han har jo levd med meg en stund, og det later ikke til at han har fått noe bask med det, og jeg har unngått å hatt sex den perioden jeg hadde utbrudd. (har hatt et lite ett så lenge jeg har vært sammen med han) men jeg kvier meg så utrolig til å fortelle det, og jeg MÅ si det før fødsel.. er i uke 36 jeg også, så jeg begynner å få litt dårlig tid. men jeg tørr virkelig ikke.. det kommer jo sikkert til å gå bra, men det er bare så så...utrolig kjipt å fortelle det!! huff. dette går meg virkelig på nervene..

 

Men tilbake til det du spurte om: Nei, faktisk så går jeg ikke å bekymrer meg for at det skal skje noe galt med babyen på grunn av det, har liten tru på at det er reelt, men man vet vel aldri. De aller fleste tilfellene går bra, og det er jo ingen fare for babyen om man ikke har utbrudd under fødselen, dessuten er det mye mindre fare for at ungen skal ta skade av det med mindre det er førstegangsutbrudd, og det er det jo heller ikke for ditt vedkommende, så jeg trur du bare skal slappe av og tenke positivt. Dette kommer til å gå kjempe bra!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen..

Takk for oppmuntringsord:) Jeg også tror og håper at dette skal gå bra, er bare blitt en sånn skremselstanke som har brent seg på hjernen virker det som..

Tilbake til deg: Skjønner at du kvier deg virkelig for å si det.. men vet du hva? Du kan jo bare si at det ble oppdaga nå i graviditeten, og at du faktisk ikke har visst noe om dette tidligere.. jeg er rimelig sikker på at mannen din vil støtte deg så godt han kan.. vi gruer oss nok mer noen ganger enn nødvendig.. Da jeg fortalte legen min at jeg hadde informert mannen min om dette ble han ganske overrasket og sa: det var modig gjort av deg! og utrolig voksent gjort.. Men at det kom frem (og tilfeldighetene ved at han også hadde viruset), har ført til at vi bare er kommet nermere og nermere hverandre.. er det noen jeg vet jeg kn komme til er det han... Noe jeg håper vil skje i ditt tilfelle også Råder deg til å fortelle det en kveld som det passer seg.. Lykke til:)

klem fra meg

[Anonym bruker]

hei dere to anonyme,

 

nei jeg tenker ikke på det i det hele tatt. Har ikke hatt utbrudd på mange år. Min sambo fikk vite det da vi ble sammen, og skjønte ikke helt problemet. Så jeg er veldig avslappet over det hele. Det er mye skremselspropaganda der ute. Ta det hele med en klype salt, i de aller fleste tilfeller går det bra. Hvis man merker utbrudd rundt fødsel så tar man det da:)