snart tobarnsmor...

[selfangerkjerringa]

syns det er veldig rart å tenke på jeg... hittil har jeg bare vært mamma for lilletrollet liksom... det har blitt en del av identiteten min, og det er bare hun som er barnet vårt. Nå skal jeg plutselig få en datter til! TO stykker skal jeg ha altså! Det er utrolig rart å tenke på! Forrige gang var jeg helt åpen med tanke på hvem hun kunne være da hun kom ut, hvordan hun så ut osv. Når jeg prøver å se for meg hun i magen, så ser jeg bare hun jeg allerede har. Det er nesten rarere dette faktisk enn å vente den første!

 

ja det var en liten utblåsning fra meg

[ina:)]

enig med deg.. har også mange tanker om dagen at snart er jeg mamma til to. Det som jeg også er veldig spent på er hvordan er det å få ei jente kontra en gutt.. Det har jo vært to forskjellige svangerskap, prinsen min var kjempe aktiv og virkelig sparket fra seg, noe som har fulgt meg han videre utenfor magen da han nå er en super aktiv krabat, mens denne lille frøkna i magen nå har vært så rolig. Ingen sparkebevegelser, mere sånn rulling rundt hehe...Kanskje hun blir et veldig rolig barn i forhold til broren?? Og så lurer jeg jo veldig på hvordan jenteutgaven av Mathias vil se ut da. Alle rundt oss sier at han blir mer og mer lik faren sin, så kanskje tulla vil ha mer av mine trekk??? Det blir iallefall kjempe spennende og utfordrende, og jeg gleder meg masse... :=)

[@nneliten]

Samtidig som det føles veldig riktig å gi Sondre en lillebror nå, så er det på samme tid litt absurd, ja! Tenker masse på hvordan lillebror kommer til å se ut, hvilken personlighet han får, hvordan forholdet mellom brødrene kommer til å bli, hvordan Sondre vil takle å dele mamma og pappa med en annen...

Blir det bare travelt og slitsomt eller blir det tid til kos?

 

Det blir også rart å få en bitte liten baby i hus igjen, nå som Sondre for hver dag blir mer og mer selvstendig (Han vil være nesten 2 år når lillebror blir født).

 

Tobarnsmor, ja.. hehe! Og jeg har enda mange venninner som er single...

[småtrollet]

jeg får "hele" 3 stk jeg da......3barns mor......får det nesten til og høres ut som jeg er

ei eldgammel dame.......usj......

håper denne babyen ligner litt på meg jeg nå.de andre to er lik pappaen i både utseende og oppførsel..

blir ille spennede da,gleder meg til og treffe dette menneske:)

og er ille spent på hvordan den minste jenta vår reagerer...(20mndr)

og det finner vi jo snart ut:)

[Mille-k]

Sant det er rart! Ser også bare for meg han jeg har allerede når jeg tenker på hvordan babyen i magen ser ut. Og jeg får en jente denne gangen, så vesentlige forskjeller vil det jo være :-)

Mamma til en gutt er liksom meg, nå blir jeg mamma til en gutt og en jente. Gleder meg, men samtidig er det litt skummelt. Redd for at jeg ikke skal strekke til.. at han som er så "stor" ikke skal få oppmerksomheten han har krav på.

Det blir rart å få baby i hus igjen, nesten fem år siden sist.. Og bare seks uker til termin idag....

[kk75]

Kjempe rart!

Kan ikke se for meg at jeg skal ha en liten baby som ikke ser ut slik som lille snuppa mi på 2 1/2 gjorde...

Er så spent på hvordan storesøsterrollen blir for henne. Tror det kommer til å gå veldig fint, hun er så snill og omsorgsfull at

Alle sier jo at man bare får dobbelt så mye kjærlighet, som man deler på de barna man har, men jeg forstår ikke helt at jeg kan ha så mye følelser inni meg.

 

Blir spennende dette!

[selfangerkjerringa]

Jeg har også lurt litt på dette... hvordan skal jeg få plass i hjertet mitt til å elske TO barn like høyt som jeg elsker dattern min? Jeg kommer jo til å revne! Men folk har jo greidd det tidligere... hehe... mamma sier at hjertet ikke sprekker, man får ikke mindre plass til nr.1, men hjertet blir dobbelt så stort når man får to barn Håper det stemmer, for når jeg ser på datteren min idag så lurer jeg virkelig på hvordan jeg skal få tid og energi til noe annet enn bare å elske barna mine, hehehe

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Ja, jeg synes også det er rart å prøve å se for meg babyen i magen - kanskje spesielt fordi jeg venter en jente denne gangen og har en gutt fra før. Tror ikke det skal bli noe problem å elske begge barna, men det er jo litt rart... at JEG skal bli tobarnsmor hehe. En av grunnene til at jeg synes det er litt merkelig er nok fordi de blir såpass tette, litt under 18 mnd mellom de to, så jeg har på "kort" tid gått fra å være gift uten barn til gift og tobarnsmor...

[Svella]

Der fikk også jeg bekreftet at jeg ikke har så rare tanker.............

 

Synes også det er mye mer uvirkelig at det skal komme ut en baby til? Hvem er det som kommer ut nå? Lurer så fælt på det. Også skjønner jeg liksom ikke hvordan jeg kan bli likeglad i denne babyen. Men jeg vet jo at jeg blir det. Men hele greine er liksom så fjernt denne gangen. Jeg har fått veldig stor mage, kjenner at noen turner inne i meg, har sett babyen flere ganger på ultralyd, men at det skal komme ut en baby til......, nei det er rart. Også skal jeg passe på to turboer på engang??? Nei dette må bare oppleves for å forstås tror jeg.

[Bjarne Marie]

Huff det er merkelig hvordan vi alle opplever forskjellig ting men likevell kan identifisere oss i de følelsene som beskrives her.

Jeg går også å føler på en stille frykt for at jeg ikke skal elske å være i stand til å være der for sønnen min når "soppen" er født. Av og til når jeg sitter og iakttar ham får jeg et stikk av dårlig samvittighet for at jeg har sviktet han, når vi nå skal ha en baby til og begynner å stor-tute... Da kommer engelen min med papir og skal tørke tårer, rekker det mot meg og sier "mamma, båse" . Da må jeg jo bare smile. Utrolig hvor stor han er blitt i grunnen, ble 2 den 3 november.Synes jaggu ikke det er lenge siden han var nyfødt jeg...

Men jeg tror vi alle klarer det!!!

Vi er jo tross alt ikke de første som skal ha barn nr 2... hehe...