Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #1 Skrevet 23. november 2006 Jeg og pappan skal benytte oss av tidskonto når jenta vår er rundt 7 mnd. Det var det som ble kompromisset vårt, ettersom pappan hadde lyst til å være hjemme lenge med barnet vårt også. Han har jo rett til det, men jeg må si at jeg gjerne skulle ha vært lenger hjemme. Det blir dessuten slitsomt i forhold til amming og andre tak som må gjøres i hjemmet. Når går dere ut i jobb igjen? Noen som deler på permisjonen?
Gjest Skrevet 23. november 2006 #2 Skrevet 23. november 2006 Her har jeg all permisjon. Har overtatt sambo sin del også iom at han jobber selvstendig i et enkeltmannsforetak, så det blir mye økonomisk tap hvis han blir borte i 5 uker. Planen er at jeg skal ut å jobbe igjen i midten av mars. Da er gutten 10,5 mnd. Men må se an om jeg får barnehageplass til han da. Får jeg ikke det, blir jeg hjemme litt lengere.
#gurimalla# Skrevet 23. november 2006 #3 Skrevet 23. november 2006 Hei! Jeg begynner i jobb igjen om ei uke... wæææhh.. Da er snuppa nesten 11 mnd. Her har jeg hatt all permisjon pga at pappan er selvstendig næringsdrivende. Så han har ikke hatt mulighet til å vært hjemme... Hadde tapt både mange kunder å penger. Men jeg må si at det er med blandende følelser at jeg skal på jobb igjen... Huff å huff..
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #4 Skrevet 23. november 2006 Jeg begynner å jobbe 1.1. Da skal gubben være hjemme i 3,5 mnd! Gleder meg no' sinnsykt. Syns ærlig talt det er drit kjedelig å være hjemme. Og gubeen bleder seg, så da er jo alt bra. Tror ikke jeg er skapt til å være hjemme, jeg. ....
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #5 Skrevet 23. november 2006 Nei, vi er jo forskjellige. Tror det skal bli godt å komme ut, men er faktisk litt redd for hvordan det skal gå når pappan passer henne. Han tar så lett på alt, går fra henne når hun ligger på stellebordet/sofan osv. Hadde ikke vært så redd om feks mamma skulle passe henne.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #6 Skrevet 23. november 2006 Hmmm, det er jo litt ekkelt. Har du tatt det opp med han på en måte slik at han forstår alvoret? Ofte høres det vi jenter sier ut som bare mas for gutta vøttø. Men dette er jo såpass alvorlig at han MÅ forstå... Vi har nok slutta med stellebord forresten innen da, for det nytter ikke å få han til ligge oppå der. Kanskje problemt deres løser seg av seg selv ;-)
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #7 Skrevet 23. november 2006 Problemet er at han gjør alle de tingene jeg kritiserer han for i mitt nærvær, men når jeg er i et annet rom er det liksom glemt... Det er det som er problemet. Jeg har prøvd å ta det opp med han. Vurderer å ta han med på en kontroll hos helsesøster slik at hun kan si det til han. Ellers er han en flink pappa!
Dolla&Heidi&spire Skrevet 23. november 2006 #8 Skrevet 23. november 2006 jeg er student og begynte å studere igjen da snuppa var 4 mnd. Så jeg er borte hjemmefra hver dag mellom 8-16.Det er pappaen som er hjemme med henne nå. Det har funker kjempefint for oss!! Han begynner i jobb igjen når hun er 9 mnd, og det gruer jeg meg litt til. Da må hun i barnehage el dagmamma...
Retro-mamma Skrevet 23. november 2006 #9 Skrevet 23. november 2006 Skal begynne å jobbe når hun er 10 mnd. Da skal pappan være hjemme i 2 mnd. Og deretter er det barnehage (hvis vi får plass).
Frk. Hattifnatt Skrevet 23. november 2006 #10 Skrevet 23. november 2006 Her er vi begge studenter, og jeg skal begynne å studere igjen når nurket er 6 mnd, og da må han ha daglig barnevakt Gruer meg litt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå