Frem fra Glemselen

[Northernlights]

Da jeg vokste opp, var det bare absolutt et MUST aa samle paa frem fra glemselen sangene, og synge ivei de triste visene som nesten alltid handlet om at folk doede i det siste verset.

 

Finnes dem paa CV montro?

Har ikke hoert disse sangene paa mange mange aar.

 

Favoritten var "I en sal paa hospitalet" da jeg var lita =)

Og "vesleblakken"

.....for ikke aa glemme "Tullingen"!

((Hvor skogstien boeyer seg mot elvebakken ned, der laa en liten stue i aftensolens fred! Der har mangt et...lalalllallalalalaaaaaaaaaaaaaaaa)

...saa husker jeg ikke mer av teksten....

 

Finnes tekstene paa nettet?

 

 

 

[Northernlights]

Ikke CV, men CD skulle det selvsagt staa ;o)

[Gummelillan]

Nesten så du får meg til å gråte her ;-) Har akkurat samme favoritt som deg. Men det beste minnet var ikke fra kasetten (som forøvrig var fast inventar i bilen til mamma), men av at mamma sang denne og spilte gitar... Ofte på kveldene før vi skulle legge oss hadde vi en liten sangstund. Og da var alltid min bønn om at hun skulle spille Tullingen. Mamma mente at det ikke var så lurt for da begynte jeg jo bare å gråte og bli trist, men neida, jeg lovte dyrt og hellig at det skulle jeg IKKE bli denne gangen... Ha, ha. Endte jo selvsagt hver eneste gang med at jeg hylgråt ;-) Men like fullt elsket jeg det!

 

Skikkelig sært barndomsminne, men...;-)

[Karomamma]

Vesleblakken er min favoritt!! Farmor sang den for oss da vi var små og vi grein og grein.... Du kan bestille CDene på http://www.melodiminneklubben.no/fremfraglemselen/fremfraglemselen.asp. Tekstene kan jeg ikke huske å ha sett på nett, men du kan sikkert søke frem noen...

 

VESLEBLAKKEN

I en liten stue langt fra bygdens ståk og stri

hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi.

Men en dag brøt sorgen frem i gledens harmoni,

veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi.

Langt det var til doktor kanskje livet snart var slutt.

Hjelpen måtte hentes for å redde veslegutt.

Nedi stallen stod en snill og trofast kamerat,

kjære Vesleblakken du må ta den lange veien fatt.

 

Blakken drar avsted på livets aller lengste vei,

og han tenker jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg.

Lyse minner dukker frem, han husker alle dem

hver gang han med veslegutt på rygg fra marken travet hjem.

Snart de er i bygden fremme, doktor hentes med.

Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned.

Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt.

Tenk at slik han nådde hjem med hjelp til Veslegutt.

 

Blakken reddet livet for sin aller beste venn,

men av Blakkens eget liv var siste dagen svunnet hen.

Takk da kjære Blakken du min aller beste venn.

Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.

 

Ikke sikkert den er 100% riktig, men det er det jeg husker i hvert fall

Buhuhuhuhu....

[Karomamma]

Har dere forresten hørt denne:

 

Den gamle nissen satt så trist

på låven julekveld

De glemmer meg nok nå som sist

og spiser grøten selv...

 

Buhuhuhuh, fra farmor, den også. Tror dere vi gråt i jula når hun sang den eller...!!?

[Gjest]

http://www.melodiminneklubben.no/lirekassen/lirekassen.asp

 

Her kan du kjøpe cder med de gamle sangene. Men det blir nok dyrt om du skal ha en komplett samling ;o)

[Northernlights]

kan ikke dere som finner tekstene bare lime dem inn her??

Jeg faar gitar i julegave fra gubben! =)

 

 

Synger gjerne noen av disse graatesangene for de minste ;o)

 

Noen av dem gaar aldri i glemmeboken....

Hva med "Blomsterjenten"? Hun som solgte roser, og ble med en mann hjem som hadde mange penger, og fikk en soelvpenge for at hun solgte seg,,,,

dakkar lita....

 

 

 

[♥Snulder]

Mææææn jenter!!! Fine mimresanger altså... men nå blir det bare mer og mer trist her!!!

[mamma søker barn-har fått 2]

Vesleblakken er vel strengt tatt ikke egnet for barn..... Jeg husker at jeg stortutet når mamma sang den. Men det var jo jeg som ønsket at hun skulle synge den.

[Reveenka]

Åååå Vesleblakken er så sørgelig, hører jeg den på radio er løpet kjørt - da blir jeg mer enn bare blank i øynene...!

Og "I en sal på hospitalet" var nok den første skillingsvisen jeg hørte; den sang mamma da jeg var liten. Jeg syntes det var så fryktelig med den lille jenta helt alene....buæhæhæhææææ; jeg gråt så snørr og tårer rant.

 

Husker forresten en gang jeg hadde lånt en trist bok på skolebiblioteket mens jeg gikk i fjerde klasse - jeg gråt i timesvis den kvelden jeg leste boka, og dagen etter ringte min mor skolen og lurte på om de ikke hadde noen som helst slags kontroll/sensur over hva de lot barna låne!.... hehehe, hønemor. Boka var Narnia(Het Løven, heksa og klesskapet, tror jeg - og det sørgerlige var da løven døde...)

[dritgrei hei hei!]

hehe dere er fine.... i en sal på hospitalet er jo usansynlig trist!jeg ror det er min favoritt, bare for at det er den eneste jeg kan....

[dritgrei hei hei!]

også den ufattelig triste om nissen karomamma.... jeg blir ordentlig trist hver jul..... stakkars

 

men denne minner om nissen:

 

det bor en gammel baker på en bitte liten øy

han er så lei av kaker og knekk og sukker tøy

osv.....

han dør i en haug av wienerbrød....

 

he he

men uff og uff

[Tiggywinkle]

Har også "en sal på hospitalet" som favoritt.

Vi sang og gråt og syntes så synd på jenta i sangen.

 

Men så er jeg heller ikke en racer på å huske alle disse tekstene.

Hvordan i allverden klarer dere det?

 

Vel, vel jeg husker i hvertfall; jeg kommer snart igjen, du hører snart fra meg.

 

Treffende nok den for disse sidene:-)

[Northernlights]

Kom paa en til!

 

"Under de oede fjell"

Om den mora som slo barnet sitt ut av fjoeset... Husker bare stykkevis og delt. men hun slo barnet sitt da barnet ba om mat i fjoeset.

 

"saa pakk deg bort , ifra meg gaa.

Ditt gny og gnaal jeg taaler ei!

Saa dra deg bort, og gaa din vei.

 

Og barnet ut av fjoeset gikk,

til aftensmat fikk taaredrikk

 

osv....trist!!

=(

 

Handler om aa vaere snill med barna sine...

 

 

[dritgrei hei hei!]

så grusomt!

 

 

[Maud]

Uff, for noen triste greier! Hva er dette for noe, at vi oppsøkte de sangene aktivt? Jeg kan huske at farmor hadde alle kassettene og at jeg satt i kjellerstua hennes med tekstene som lå inni kassetten og gråt og sang. Kanskje hadde jeg behov for å gråte og det var en trygg måte å gjøre det på? Veslebakken var min favoritt også. Hadde glemt hele greia jeg. Regner med at kassettene bare ble kastet da huset til farmor skulle tømmes :-(

 

Nissens julekveld har jeg sett teksten på flere ganger. Den finnes i vanlige sangbøker tror jeg.

[Attpåklatten :-)™]

Uff av meg da, vi hadde ikke noe av dette hjemme i musikkhyllene vi! Men husker at foreldrene til venninna mi hadde dem......Men hjemme gikk det i Dean Martin og Frank Sinatra etc.....og litt svensktoppar når faderen fikk viljen sin, hvilket ikke var ofte, da vi andre syntes det var helt pyton;-))

[her@]

Ja mimre mimre. Tror mamma hadde alle kassettene en gang i tida. Husker iallfall "Tullingen" som kommer her. Den og Vesleblakken var av mine favoritter (snufs)

 

Hvor skogsstien bøyer seg mot elvebakken ned,

der lå en liten stue i aftensolens fred.

De siste stråler spiller på dens tjærebrune vegg,

innad vinduet dufter det av bjørk og av hegg.

 

Der har sorg og savn hatt så mangt et allvorstak,

men aldri er der kjempet så hårdt som i dag,

den onde barnefarsott kom fra byen også dit,

nå strider deres kjære gutt en siste store strid.

 

 

Det var en liten klosset og underlig en,

så ærlig og trofast, så puslet og sen.

Blant guttene i skolen var han alle til narr.

Dess mer han vokste hjertefast hos mor og hos far.

 

I lekser og lek bar det like galt avsted,

og alltid lød det: "Tullingen kan ikke være med!"

Og tullingen stod stille og tenkte på mor,

og gjemte i sitt hjerte de grusomme ord.

 

 

De visste jo ikke, de tankeløse små,

hvor brennende og dype sår et sådant ord kan få.

De så ei hvor han lengtet å komme dem nær

og få sin del i barnets lek hvor de var ham kjær.

 

Akk, for hans siste tanke de sto i flokk å rad,

og de var i hans sinn da han den siste bønnen bad.

Med møye og med smerte han visket det frem:

"Gud, la den onde sykdom ikke komme til dem!"

 

 

Nu bøyer mor seg over sin lette bleke gutt

og kysser ham ennå en gang for snart så er det slutt:

"Men gruer du da ikke for dødens mørke port?"

"Å neida mor en to tre tak så er det verste gjort."

 

Nå er det også over et smil på leppen ler:

"Nå slipper de å kalle meg for tullingen mer."

[Northernlights]

Favoritten til søsteren min var uten tvil den sangen =)

 

Stakkars liten tullingen....

Døde i siste verset han som alle de andre..

=(

[Northernlights]

It`s all coming back to me now!

Iallefall første verset :

 

 

På setern under øde fjell

Der satt en moder sent en kveld

Hun melket kyrne mens de små

gikk sultne uten mat å få.

 

Et barn i fjøset kommer inn

en tåre rant på barnets kinn

hun stille ba (husker ikke hva som gikk her)

Å kjære moder gi meg mat

 

Men modern svarte barnet så

så pakk deg bort ifra meg gå

ditt gny og gnål jeg tåler ei

så pakk deg bort og gå din vei

 

Og barnet ut av fjøset gikk

til aftensmat fikk tåredrikk

(husker ikke resten i dette verset)

 

Du som i vrede farer frem

ditt hjem blir onde ånders hjem

Hun ville til sin Fader gå

for han ( etellerannet)

 

 

Minnene begynte å strømme på, og det er nesten som et puslespill i hodet mitt...

Usj, nå må jeg skrive til søsteren min å be henne hjelpe meg å huske resten av sangen,gitt!

 

=)

[Karomamma]

Ja, huffameg. De døde som regel alltid og så bodde de alltid "i en liten stue"...

Det var som sagt farmor som sang disse for oss. Hjemme hadde vi bare Elvis, Tommy Steele, Arne Bendiksen, Pat Boone og av de mer moderne: Roger Whittaker. I have no further comments!!

[Trollmora]

Huff av meg. Blir jo helt satt ut av alle de sørgelige tekstene.

Husket at jeg satt og sang for lillesøsteren min når hun skulle sove om kvelden. Hun sovnet seikker på strofe 2, men jeg sang en time til, bare for å være sikker på at hun sov )

[Superlis]

Ble helt på gråten snufs snufs,husker noen av disse sangene,iallefall den om blakken..Vi hadde ikke disse sangene hjemme hos oss,men har en onkel som spilte de flittig side om side med oluf,kontrast!

[ettbarnsmammaen]

Å, gosh!!!! Nå er det jeg som har problemer. Har ikke vært innom her på et par dager, og da er det jo en hel haug med nye innlegg man skulle ha lest. Synes jeg ser flere nye nick også! Tenkte jeg bare skulle ta en snartur innom før jeg la meg, jeg Skulle ikke skrive eller noe sånn, og så så jeg denne tråden og da klarte jeg ikke å dy meg.

 

Jeg husker at vi barna i gaten ofte sang når vi var ute. Enkelte skillingsviser gikk igjen, eller brokker av dem. Jeg husker:

I en sal på hospitalet...

På seter'n under øder fjell....

Hvor skogsstien bøyer seg....

 

Og så var det den eneste sangen jeg husker alle versene på, og det er denne. Vet ikke hva den heter, men har sunget den mye. Den skiller seg litt ut fra en del av de andre skillingsvisene fordi den har et litt humoristisk poeng til slutt, og den er sånn:

 

Jeg husker godt mine skoleår,

jeg husker dem som det var i går.

Jeg husker rektor og lærer’n vår

og Nikolai som ikke hørte.

Den stakkars gutten han var nesten døv.

Det var vel grunn’ til at han var litt sløv.

Bestandig ble det noe tull og tøv

når lærer’n ham om noe spurte.

 

Jeg husker særlig et frikvarter,

en vinterdag da det riktig sner.

Han Nikolai også jeg og Per

vi skulle krige der ute.

Han Nikolai han ble overfalt,

han kasta snøball som det livet gjalt.

Da pluts’lig hørte vi det smalt.

Han Nikolai han knuste ruta.

 

Og da vi senere i klassen satt

for hvert en ord lærer’n sa han skvatt.

Den stakkars gutten han tenkte at

nå snakker lærer’n snart om ruta.

Med store øyne og røde kinn

han satt der stille på pulten sin.

Da plutselig kommer rektor inn

og gutten tenkte straks på ruta.

 

Hvilket fag er det dere har?

Religion, lærer’n ga til svar.

De er vel flinke de barn De har,

jeg har vel ikke no’ her å gjøre.

Og mens herr rektor ved kateteret sto,

så så han Nikolai så rød som blod.

Han tenkte: Han der kan nok ikke no’,

han må jeg sannelig spørre.

 

Det ble så stille som i en grav

da rektor Nikolai det spørsmål gav:

Hvem førte Israel over det røde hav?

Det va’kke meg, kjære dere.

Han mintes ruta, og hørte ei.

Hva var det du sa, var det ikke deg?

Å jo, herr rektor, det var nok meg,

men jeg ska’kke gjørra det mer!

 

 

Ja, ja, så ble det med tanken å legge seg tidlig i kveld også.....

 

[Northernlights]

=) Aldri hoert den der foer!

hehe