Nå har jeg vært mamma i 3 mnd og det ble absolutt ikke slik jeg hadde forestilt meg..

[MiniBassen]

Da jeg gikk gravid fikk jeg hele tiden høre hvor koselig det kom til å bli.. Babykos og barseltreff osv osv.. Jeg gledet meg enormt til jenta mi skulle komme og all kosen vi skulle ha sammen..

 

Nå er hun altså 3 mnd og det er minimalt med kos her! Hun rett og slett klarer ikke å ligge i ro oppå meg, da får hun helt fnatt og jeg må reise meg opp å gå med henne (da er hun rolig).. Jeg lengter sånn etter å bare ha henne nær meg og stryke på henne mens hun ligger rolig og koser seg.. Men det går hun altså ikke med på! Skal det være noen som helst kroppskontakt må jeg enten amme henne (da ligger hun heller ikke rolig), eller så må vi gå rundt omkring..

 

Jeg begynner å bli så lei!! Og det gir meg dårlig samvittighet.. Hva i all verden skal vi gjøre?? Jeg blir så frustrert når hun bare hyler og jeg aner ikke hva som er galt.. For det er det hun gjør dersom jeg "tvinger" henne til å ligge litt på meg.. Er alle babyer slik?? Eller er det bare jeg som har fått en slik sinnatagg??

[Muffinsmamma]

 

alle barn er ulike.. og det er sikkert bare en periode som går over. gutten min er 6 mnd nå og begynner endelig å bli skikkelig kosete. Smør deg med tålmodighet så kommer det!

og du, ta en tur til kiropraktor eller akupunktur. Kan være noe som plager henne.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Isack sleit veldig den første tiden han også. Hadde kolikk de første 7 ukene. og sleit med å sove på dagtid til han var 5 mnd. Så jeg syns de første 5 mnd. var ganske slitsomme. Men jeg kan love deg at det blir bedre og bedre jo gamlere de blir:) Nå er det masse kos, masse morro og stas:)

 

De første 3 mnd. er nok de "tøffeste", men samtidig er det lurt å prøve å kose seg med den lille-baby-tiden når man har den, selv om det er slitsomt. Den går så utrolig fort. Jeg kan nesten love deg at uansett hvor slitsomt det er, så blir det litt vemodig at tiden er forbi, når det har gått en stund. Sånn føler iallefall jeg det. For det var så mye positivt med den tiden alikevell:)

 

Barn er forskjellige, og det vises nok lett på babyer også at de har ulik lynne og temperament. Noen er "vanskeligere" enn andre. Men de sier at "krevende" babyer, kommer veldig langt i livet. Fordi de har så mye stå-på-vilje:) Velger å tro på det jeg:)

 

Klem

[Anno Nym]

Kjenner meg igjen med datteren min! Alle andre hadde kosebabyer som sovnet i armene til mammene sine. Mi HATET å være på fanget. Gjorde meg veldig trist. Pleide å ha henne liggende på dyna på fanget... det gikk til nøds. Fant ut at hun syntes det ble for varmt og klamt i fanget vårt. Nå er hun snart 3 og er fortsatt ei varm jente! Og mammas gode kosejente ) Det kommer når hun blir eldre skal du se!

 

Nå er lillebroren 8 mnd, og han er en heeelt annen. Endelig fikk jeg også en kosebaby!

 

[Gjest]

Kjenner meg igjen med kosen. Gutten min nektet plent å kose. Nå er han snart 7 mnd og har blitt den værste kosegrisen. Er så koselig atte, men må vel finnes en mellomting...hehe. Han gikk fra å ha null interesse for kos til å bli den kosegrisen på 1-2-3.

[Eliise]

Husker jeg var også litt "lei" da hun var rundt 3 mnd...

 

Ingen ting som skjedde med henne, annet enn hyling og skriking... Lite soving var det og på henne. Så sliten mamma og pappa... Ikke akkurat noe rosenrødt det...Først nå som hun er 5 mnd har hun begynt å sove skikkelig...

 

Men slapp av!!!

 

Det er nå det begynner å skje ting!!!!!

Snart får du ditt første smil, latter, babyen klarer mer og mer, og du ser utviklig nesten fra dag til dag... Etter 3 mnd, det er da det begynner å bli gøy ja =)

 

Husker jeg også lurte på hva som skulle være så kos med liten baby til tider...

Men nå vet jeg det!!!

 

HÆRLIG å være mamma =)

[MiniBassen]

Tusen takk for de fine svarene! Ble helt på gråten da jeg leste de.. Men det kjennes også litt lettere nå som jeg vet at babyer kan snu.. : ) Selv om jeg visste det fra før av, så er det så lett å glemme det de dagene jenta mi er helt umulig!! Men men.. Takk igjen! Gleder meg til kosen kommer!!

 

: )

[Chruo]

Jeg syntes de tre første månedene var helt grusomme. Jenta mi hadde kolikk - så du har min sympati.. Det går bedre når hun blir eldre! Nå er jenta mi 8 måneder, og ei solstråle! Når de er så små, er de så utilpass, og sliter masse med magetrøbbel osv

[snull]

Skrev et laaangt innlegg til deg, men så slå PC`n seg vrang!! åhh.....

 

Men jeg skjønner deg veldig godt!! Hadde det også slik med vår jente....hadde såå mye kos jeg ville gi henne , men hun fant aldri roen til det..., hadde liksom ikke tid til kos...-helt fra dag 1!

 

Sovnet aldri på fanget eller i armkroken eller under ammingen....., trivdes beste for seg selv...i vippestolen eller på gulvet Og jeg ville jo bare kose med henne.....

 

Nå er hun blitt 6.5 mnd og er blitt "bedre".., så nu får mamman en liten kosestund i ny og ne...., så jeg passer på å nyte hvert ett sekund med kos!

 

(Ikke for å uroe deg, men kan det være at noe plager henne...KISS kanskje....dette er veldig vanlig hos KISS-barn, men noe som heldigvis lar seg lett behandle....)

 

Jeg er sikker på at vi vil få maange, gode kosetunder med våre små gull... Lykke til

[Anonym bruker]

Syntes ikke de tre første månedene var så koselige som alle skulle ha det til jeg heller. Ikke pga lite kosing, men generelt pga tretthet, hormoner etc. Snuppa mi begynte å stå i fanget da hun var 2 mnd, så da var det slutt på kos! Nå er hun et år og ikke veldig kosete. Men noen jeg kjenner hadde baby som ikke ville kose. Nå er han tre og koser litt i overkant :-)

Alt blir bedre etter de tre første månedene!

 

Klem

[Anonym bruker]

Tror at de aller færreste opplever den første tiden som kos, uansett om dem har kose- eller skrikebaby. Å få baby snur opp ned på både deg, pappaen og livet deres. Det er en revolusjon. Tar tid å bli vant til å være mamma og pappa og de aller aller fleste babyer er ganske så krevende de 3, 4 eller 5 første månedene.

 

Men jeg kan love deg at du kommer til å føle på kosen, bare gi dere selv tid ) Lykke til!!

[Blackstar]

Tulla vår ligger på gulvet med leker ol. Jeg legger med ved siden av henne og da, må hun stadig vekk kikke på meg, rulle seg over på siden og ta meg på nesa, holde meg i hånden osv. Selv om hun ikke ligger på kroppen min, syntes jeg dette er kjempekos.

 

Hun får beveget seg som hun vil og jeg får deilige smil og kos innimellom :-) Vi kan tulle og tøyse med henne, riste på kroppen så hun ler høyt.

 

Kanskje kosen bør blir på babyens premisser??

[Blackstar]

Glemte å si at hun er 4 måneder nå, men slik har vi gjort det fra hun var 3 måneder.

 

Rettelse: Jeg legger meg ved siden av.... hehe

[Anonym bruker]

Er du sikker på at hun får nok mat? Vet om ei som fant ut at hun bare hadde 2/3 måltid i puppene da hun skulle pumpe, og babyen skrek da fordi den hele tiden fikk litt for lite mat...

[Dolla&Heidi&spire]

Barn er ulike. Jenta mi som nå er 7 mnd, har aldri vært noe kosejente. Hun er ikke grinete og i kjempe godt humør, men kose skal hun iallefall ikke!!! Kankje 5 min når hun er trøtt hvis jeg er heldig.

 

Men jeg har akseptert det, og blir ikke lei meg for det. Vi koser oss sammen likevel!

 

[Gjest]

Ååååååååååååååå, jeg føler så med deg. Har hatt det på AKKURAT samme måte. Men så PLUTSELIG var det som jeg fikk med meg ei annen tulla hjem fra helsestasjonen.

Fra å gråte masse ble ho bare så tilpass.

Dagene er nå mye enklere, men det har vært mange tunge dager! Mange ganger jeg har lurt på hva jeg gjør feil og om det var helt feil å få barn osv...

 

Så du skal se at ting går seg til etterhvert. Husk at det er en enorm forandring for oss å bli mamma også, det tar litt tid til å venne seg til alt. Samtidig som alt er nytt for bebien også!

 

Ønsker deg lykke til, jeg.

=)

 

[Retro-mamma]

Har ikke lest de andre svarene, så kanskje jeg svarer det samme.

 

Hva med å prøve BabyBjørnen? Da kanskje hun roer seg inntil deg - og det er kjempekos å gå med babyen på brystet og snuse ned i håret hennes.

 

Babymassasje? Meld dere på et kurs.

 

Babysang. Enten alene hjemme eller i kirken.

 

Hva med å amme henne med ammepute på fanget ditt? Jenta mi likte å ligge på ammeputen og puppe hele kvelden.

[Gjest]

Jeg tror ofte man vil få forestillingen om hvordan det skal bli å gå hjemme med babyen snudd på hodet. Det fikk ihvertfall jeg. Trodde jeg skulle ha en baby som spiste og sovnet og var blid og fornøyd, i stedet fikk jeg en som hadde kollikk, spiste så ofte at jeg holdt på å bli sprø og heller ikke ville sove mer enn noen minutter om gangen. Husker jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg bare ønsket at han skulle sove. Men han var kosete da, ville helst bli holdt hele tiden, noe som jo også var slitsomt...

 

Men nå er han fire og en halv måned, spiser fortere og sjeldnere, sover lengre økter, smiler og er blid, kan ligge mer for seg selv og ting blir generelt bedre og bedre. Men jeg også synes de første tre månedene var utrolig tøffe, ingen tid for seg selv, til husarbeid og for ikke å snakke om ammeproblemene med sår som jeg måtte kjempe med i seks uker, nei, det er verdens tøffeste jobb å bli mor. All respekt til alle mødre! Vi er supre alle sammen.

 

Jeg vil også bare henge meg på og si at det blir garantert bedre. Tenk at om noen uker så vil ungen din utvikle seg myyye, lover.