Kjæledyr og barn...

[~ms_freia~]

Hei!

Lura på om det e mange her som har kjæledyr?og korsn dt evt vil gå me onge i tillegg?

 

Har sjøl 3 hunda og ei katt...hundan e veldi vant te onga, men e katta æ e mest bekymra for, noen som har erfaring me dette som kan gi gode råd?

 

På forhånd takk:)

[Flippflapp]

er jo litt vanskelig med katter da...de er så selvstendige og umulige og oppdra.......

 

har ikke katt men er bare interesert i hvordan folk har taklet dette j eg også

[Xenaen]

Har ikke kjæledyr, men har jo vokst opp med det. Trur det blir å gå bra. E det innekatter? Det som er skummelt er jo om de legger seg oppå ungen. Men det går an å skremme dem, med vann eller lignende.

 

Dere får se det an!

[Heihvordetgår]

Jeg har to små puser. Kan ikke helt se for meg at det skal bli det störste problemet. Tror nok heller det er pusene som får slite når den lille lärer seg å krabbe og gå. Får vel läre han at når pusene ligger i buret sitt så vil de väre i fred. Folk har i alle år hatt kjäledyr og småbarn, kan ikke se at noen har tatt skade av det. Heller tvert imot. Tror det er positivit for barn å vokse opp med dyr rundt seg. Läre seg tidlig å ta ansvar for et levende vesen.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hei :-)

Vi har to innekatter, og jeg er litt spent på hvordan det skal gå. Vi har allerede nå begynt med restriksjoner på hvor de får lov og ikke får lov til å gå (best å begynne nå så de ikke setter det i sammenheng med babyen). Soverommet vårt er off limits siden vi skal ha vesla i en indisk babyvugge der inne til å begynne med. Barnerommet er vi i ferd med å bygge, og det virker som om de ikke har store interesser av å være der uansett. Tror det skal gå bra.

 

Vi skal også kjøpe kattenett til å ha over alt fra lekegrind og vogn så de ikke kommer til. Jeg tror ikke de ville lagt seg oppå barnet, men tar ingen sjanser.

Jeg også mener at barn har godt av å vokse opp med dyr :-)

[MES81]

Mari?

[Anonym bruker]

Hei, vil gjerne dele litt tanker med deg..

 

For det første finnes det måter å oppdra en katt. Spesielt når den ikke er vant til unger. Det finnes faktisk en del bøker om det, og vi leste dem i forbindelse med førstemann..

 

Vi måtte først og fremst lære katten å ikke hoppe i vogna og i sengen til barnet. Katter tyr til varme og lune steder, og det er vognen og sengen til et lite spedbarn. - Dette er jo utstyr du gjerne kjøper lenge før du får ungen, og du kan starte allerede da. Legg sitron i vognen og i sengen. Katter hater denne duften og vil etterhvert som de blir sprayet med sitron når de hopper opp, forbinde vognen og sengen med negative ting, og ikke varme og lune forhold.

 

Så må du gradvis venne katten til babyen når den kommer, det er ikke vanskelig. For katten er glad i matmor, og er det en hunnkatt vil morsinnstinktet til katten også trigges hos katten når babyen skriker. Vi opplevde at katten vekket oss når barnet skrek, for hun ble bekymret... ;o)

 

Når babyen din begynner og krabbe og bli mer aktiv er det snarere katten som trenger beskyttelse og ikke ungen.. Tjihi.. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dette kattepusen fra klørne til sønnen, som blir sjeleglad for å se katt-pus!!! - Han lyser opp og hviner fornøyd når han får tak på den.. Og katten se på meg med bedende øyne og ber om å bli reddet..

 

Dyr er sunt for barns utvikling av empati. Og det er også sunt med tanke på allergier.

 

Ønsker dere masse lykke til, og håper både barnet, kjæledyrene og dere får en fantastisk start på den nye tilværelsen!

[Fødte ei søt prinsesse]

vi hadde tre katter da vi fikk første mann og det gikk helt fint. Den elste katten tok jeg på fesken i å ligge inntil sønnen min i sprinkelsengen hans av og til han vaske øret og hode hans (altså sønnen min sitt)

Den elste katten var en engel med sønnen min var alltid i nærheten der han var for å passe på han. En gang hørte vi noen rare lyder i innkjørselen og sønnen min sitt vindu går ut mot innkjørselen og katten spratt rett opp i vinduet og satt og hisset selv om det ikke var noen der

 

Det som er det viktigste å tenke på er at faktisk katter er som barn, de blir fort sjalu og fornærmet så selv med en ny baby i hus ikke glem å gi katten oppmerksomhet. Det høres helt merkelig ut men det funker.

[~ms_freia~]

Tusen takk for mange fine svar:)

Va bare veldi nysgjerri på ka slags andre erfaringa andre hadde me dyr, hundan vårres e så generelt gla i onga og har ikkje no problem me å hold avstand eller gjør sånn som de får beskjed om:)

 

Men pusn e jo litt verre, ho har blitt agressiv de siste mnd, ikkje sånn veldi, men e vel dt at ho ikkje e kattonge lengre, ho har jo sine skjønne øyeblikk, som når ho ligg på ullpleddet og slekka på dt:) eller når ho kjæm krypandes opp i senga vårres om kvelden, legg sæ ved hodet mitt, slikka mæ i panna og nesn, før ho vaska sæ sjøl og legg sæ godt te rette på hodeputa mi:)

 

Ville egentli bare hør ka dåkker hadde slags tanka:)

[mille80]

Å, så godt å høre om så mange med positive erfaringer!! jeg har nemlig to innekatter selv, og dette er noe jeg stadig vekk grubler på. (hvordan det skal gå altså) Håper på flere positive erfaringer her også

Bra tråd!

 

[~ms_freia~]

dytt dytt...

[Anonym bruker]

Hundene tror jeg neppe blir noe problem, tror det blir verre med katta....

Har ei venninne som mista den lille sønnen sin fordi katta la seg over ansiktet hans da han lå å sov!!

Hun hadde på forhånd prøvd å lære katten å ikke legge seg i senga og vogna, men det hjelper ikke!!!!!!!!

Det blir det samme som med hunden vår. Han får ikke lov å ligge i sofaen og det vet han. Prøver seg ikke engang når vi er til stede, men blir han alene legger han seg i sofa!

 

Dyr er som oss mennesker, de liker å ha det behagelig. Katter liker å ligge varmt, mykt og lunt, så selv om katta di lærer seg å ikke skal ligge i babyens vogn eller seng kan fristelsen bli for stor hvis du ikke følger med hele tiden.

 

Det blir vel slitsomt for deg å skal følge med HELE tiden??????

 

Synes faktisk du skal vurdere å kvitte deg med katta. Katt kan du få senere når du har større barn. Babyen din får du ikke tilbake hvis det skjer en ulykke!

 

Hilsen ei som har opplevd det på nært hold.

[Anonym bruker]

Kvitt deg med katten. Veit mange eksemplar på at det har gått galt!!!!!!!!!!!!!!!

[mille80]

Også måtte det selvfølgelig stå noe negativt her neste gang jeg så....

Litt enkel løsning å bare si kvitt deg med katta, det finnes da tusenvis med tilfeller hvor det faktisk går riktig så bra også.

[Anonym bruker]

Hei!!! Trist med de som sier at man må kvitte seg med dyr bare fordi man får et barn, kjenner jeg blir irritert og litt skuffet over slike uttalelser. Har selv tre katter, men tror ikke dette blir noe problem. Men kommer nok ikke til å la kattene få gå inn på det som er barnerommet. Det er et rom de ikke har vært vant med å gå på uansett. Man skal vite å ha i bakhode at en katt kan legge seg over halsen på det barn. Dette gjør jo ikke katten for åvære slem, men for å vise at den er gla i barnet (katten legger seg jo ofte og koser rundt halsen på oss voksne også). Man trenger ikke være hysterisk rundt dette, men bare ta litt forhåndsregler. Kjenner mange som har katter og har fått barn, dette er skjeldent et problem og det er faktisk svært skjedent det fører til dødsfall. Vi har tenkt å venne kattene litt til lukten av babyen ved å ta hjem et plagg som babyen har ligget på på sykehuset, slik at når babyen kommer hjem så kjenner de allerede lukten av han. Jeg kommer ikke til å bekymre meg for dette med kattene og syns ikke du bør gjøre det heller. Ikke la deg skremme av alt det verste som kan skje, da kan man jo ikke gjøre noe. Til dere som mener at man bør kvitte seg dyr som om de var vanlige bruk og kast til, syns jeg er helt forkastelige!!!! Dyrene er levende vesener og de kvitter man seg ikke med bare for at det ikke passer like godt å ha dem lengre. Ville dere gjort det med barna deres også???? Skam dere!!!

 

 

 

 

 

 

 

[smurfen :o)]

Hei!!! Har selv katter og tror ikke dette kommer til å bli et problem. Kattene får ikke være inne på barnerommet da, men de har jo mange andre steder å ligg. Leste denne som noen hadde lagt ut på skravlesiden for en stund siden. Syns det var noen ok ting som stod der. Hun som la den ut sa hun hadde fått den av en vetrinær. Kan være greit å ta noen forhåndsregler og venne dyrene til babyen. Lykke til )

 

HVORDAN INTRODUSERE EN NY BABY I HUSET

 

Første regel er at ingen dyr bør være alene med en baby.

 

NY INNERUTINE

Før babyen kommer, la hunden bli vant med den daglige rutinen som kommer til å fortsette etter at babyen har kommet. Det vil si, start forings- og turgåings-tider som kan holdes etter at babyen er kommet. Dette for å minske antall forandringer som vil skje.

 

Sett av en tid i den daglige rutinen der hunden/kattens ønsker settes først, dvs. kos, stell og lek, 5-10 minutter per dag. Behold denne tiden uansett hva som skjer og vær sikker på at du kan fortsette med det etter at babyen har kommet. Det betyr i praksis at dersom babyen begynner å grine før de 5 minuttene er gått, la det skje (untatt når babyen hylskriker, eller at hunden/katten blir stresset av griningen).

 

Du vil antakeligvis finne ut at denne tiden hjelper deg selv til å slappe av. Det er lett å føle skyld for å bruke tid til deg selv, men her har du en god unnskyldning for å slappe av sammen med katten/hunden.

 

Fem-ti minutter konsentrert oppmerksomhet mot hunden/katten er entakeligvis mer enn du gjør idag. Det er viktig for hunden/katten å forstå at den fremdeles er en del av familien og at den har verdi for deg/dere. Hvis du har mer enn et kjæledyr betyr det at hvert dyr krever minst 5 minutter hver.

 

NYE UTERUTINER

 

Før babyen kommer, start lineføringsøvelse med hunden. Dersom hunden til nå har hatt problem med å dra i båndet, bør en bruke litt tid på å avlære dette. Det kan være en ide å skifte halsbåndet til f.eks. antidra-seler eller nesebånd (f.eks. Halti).

 

Målet er å få en hund som kan være med dere alle plasser dere vil ha med babyen. På denne måten kan både hunden og babyen få lufteturen sammen, uten at draingen vil fustrere deg.

 

For katten kan det nå være tid for å lære den å ha på sele og gå i

bånd.

 

BABYUTSTYR

 

Før babyen kommer, la hunden/katten få lukte og undersøke babyens seng og bleieskiftområde. Herfra vil det komme lukter som er spesielt interassante og det er viktig at dyret blir vant med dette. Babypudder, lotion, bleier og andre babyting kan dere la katten/hunden få snuse og ta på.

 

Dersom hunden/katten begynner å klore, tygge eller dra en av tingene vekk, bør dere korrigere den slik at den forstår at det er uakseptabel adferd.

 

Hvis dere ikke greier å få hunden/katten til å stoppe adferden, bør dere bruke en del tid på dette. For hunden bør dere lære den kommando som sitt, bli, dekk, ta den, slipp den. Hvis hunden ikke kan dette før babyen kommer vil dere ha store problemer senere.

 

Ikke la katten/hunden få sove i eller på noe av babyens seng eller teppe, etc. Det vil bare øke den negative følelsen når du senere må si nei. Allikevel er det riktig å la hunden/katten bli vant med området.

 

Hvis hunden har leker som kan ligne på babyleker, er det stor sannsynlighet for at hunden vil se på babyens leker som sine.

Her kan vi velge to utveier: Enten kan en la hunden få leke med babyens leker, husk bare å vaske dem ofte, eller ta vekk alle hundelekene som ser ut som babyleker en stund før babyen kommer. Uansett er det viktig å lære hunden sitt, bli og slipp.

 

BABYEN BLIR FØDT

 

Tiden rundt fødselen blir ofte hektisk og ofte må hunden være mye alene hjemme. Det beste er om noen i familien, eventuelt venner, kan komme hjem og lufte hunden. Husk at en må ordne dette i god tid på forhånd.

 

Det er også en god ide å ta med hjem fra sykehuset noen klær (eller bleier) som har babylukt på seg for å få en gradvis introduksjon til luktene.

 

BABYEN KOMMER HJEM

 

Nå er det viktig å få hjelp til hjemkomsten. En annen enn deg selv bør holde babyen mens du går inn for å hilse på hunden/katten. Du har vært vekke hjemmefra og kjæledyra har nok savnet deg. Bruk litt tid til hilsingen og hold babyen vekke til katten/hunden har blitt rolig. Det kan ta ca. 15-30 minutter. Når dere er klare til å introdusere babyen er det greit å ha hunden/katten i bånd.

 

La en venn eller ektefellen sette seg med babyen i sofaen. Du er da den som kontrollerer kjæledyret. La dyret få lukte og undersøke babyen. Ha full kontroll med båndet slik at hunden/katten ikke har mulighet til å hoppe fremover mot babyen (både aggresiv og ikke aggresiv hopp fremover er uønsket). Hvis hunden/katten er redd for babyen, ta tiden til hjelp og snakk oppmuntrende til den, klapp den litt.

 

Aldri hold babyen over kjæledyret slik at den dingler foran hunden/katten. Dette kan føre til at dyret angriper.

 

Hvis du er alene kan du binde hunden i noe solid og sette deg ned så nær at hunden kan lukte og undersøke babyen uten å kunne hoppe fremover mot den. Ros hunden når den gjør ting riktig, korriger hvis den har tendens til å hoppe fremover.

 

Husk å være rolig selv !

 

Hvis hunden/katten slikker babyen, er det ganske ok med et slikk eller to, men etter det bør du stoppe den. Hvis du ikke kan stoppe slikkingen med en nei-kommando bør du ikke la den slikke i det hele tatt.

 

Dersom katten freser eller hunden knurrer mot babyen må du kunne korrigere dette med ord. Hvis ikke tar du dyret ut i et annet rom frem til det roer seg ned igjen sammen med deg. Når dyret er rolig kan du prøve om igjen på samme måte.

 

Ikke trøst hunden/katten dersom den viser aggresive tendenser - aggresivitet skal ikke tolereres. Dyret må lære at hvis det ønsker å få positiv oppmerksomhet fra deg, må det oppføre seg bra i forhold til babyen.

 

Hvis du har problem med å få kjæledyret (spesielt katter) til å roe seg ned eller forstå en nei-kommando kan du prøve med vannpistol. Sprut på katten med det samme den begynner å frese eller se aggresiv ut (NB! Hjelper ikke vannelskere). Alternativt kan en ha noen få sitrondråper eller eddik i vannet.

 

Målet med denne korrigeringen er å få hunden/katten til å skvette litt til, slik at den slutter med knurringen/fresingen og slik at du videre kan rose/forsterke den gode adferden å være stille og rolig. Hvis istedet resultatet blir at dyret blir skremt eller brutalt straffet, vil dyret kun forstå at hver gang ungen er til stede skjer det noe negativt. Korrigeringen hjelper best i de første 30 sekundene av en adferd og det første du ser av adferden er ofte uttrykket i øynene. Kattens øyne blir kjempestore, ørene bakover, hårene på ryggen står opp. Katten vil også i noen tilfeller kryle ryggen, senke hodet og trekke leppene opp og frese. Helst ikke vent til katten klorer før du reagerer.

 

DE FØRSTE UKENE

 

Dersom det kun er den ene ektefellen som er hjemme med babyen den første uken bør kjæledyret enten være i bur eller holdes i bånd sammen med babyen. Det er umulig for deg å sitte på sofaen, gi melk til babyen og samtidig forsvare deg mot et angrep fra hunden eller katten. Ideen er at en skal unngå all aggresjon som kommer fra at dyret er usikker på hvordan den skal takle situasjonen.

 

Hunder kan bli satt i bånd et stykke ifra slik at du kan klappe den og slik at den kan være nær babyen uten at den kan hoppe frem mot den. Barnesikringsgrind kan også brukes for de fleste hunder.

 

Katter er vanskeligere dersom den ikke er vant med sele eller halsbånd. Alternativet blir da enten et bur i samme rom eller å sende den ut av rommet.

 

ETTER 3 UKER

 

Dersom hunden/katten ser ut som om den har akseptert babyen kan en løsne litt på kontrollen. Nå kan den gå løs i samme rom som babyen, men under loo% oppmerksomhet fra deg. Det er viktig nå at ikke kun den ene ektefellen gir positiv oppmerksomhet til hunden/katten, men at en deler oppgavene.

 

Videre er det viktig å følge med hvordan forholdet mellom hunden/katten og babyen går. Dersom hunden/katten fremdeles er veldig interessert bør den ikke få lov til å være alene med babyen en stund til. Når barnet er større og kan støte hunden vekk selv er det bedre.

 

Bruk aldri munnkurv som en metode for å kunne la baby og hund være alene. Hunden kan gjøre skade nok ved bare å dytte ungen.

 

Hvis det går bra og hunden/katten ikke har vist tendenser til problemadferd rundt ungen kan en la dyret få være med rundt i huset sammen med alt barnestell, f.eks. klesskifte, bad, leking, etc. Dette vil hjelpe forholdet mellom ungen og hunden i fremtiden fordi en allerede på dette tidspunktet kan lære ungen på en fin måte å ikke plage hunden. (Stikke finger i munnen, øyne, ører, etc.) Uansett må hunden være 100% snill og kunne nei-kommando så godt at en slipper å krangle med hunden for å stoppe en problemadferd.

 

SOVEROM

 

La aldri hunden sove på barnerommet uten at en voksen er tilstede. Dette betyr at døren til rommet må være lukket ! Bruk istedet en "baby monitor".

 

GAMLE OG SYKE HUNDER

 

Disse vil være mer utålmodig med barn og ønsker mer fred og ro. Det betyr at en må være mer forsiktig med dem og barn sammen, samtidig som en må lære unger å være forsiktig. Ikke la dem stikke finger inn i ører (ørebetennelse), lene seg mot dem (forkalkning i rygg, hofter eller skuldre) eller dra i haler, ører eller pels. Dette gjelder også for alle andre hunder, men spesielt de gamle og syke.

[Gjest]

er så enig med innlegget over her..

har man først skaffet seg en katt(eller hund for den del)skal man ikke kvitte seg med den fordi man får en baby i hus...

det går fint an å ha begge,de er som sagt levende vesener og har like mye rett til å være her som en baby!!

er bare til å ha et ekstra øye med katten å ikke slippe den til barnesenga eller vogna der ungen ligger...

blir kvalm av mennesker som bare slenger katta på dør når det ikke passer dem å ha dem lenger...de burde virkelig skamme seg!!!!!!!!

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Tusen takk for at du la inn dette!!

 

Har både katt og hund - så det var godt med litt ekstra tips!! Planene våre for hunden var heldigvis i tråd med rådene Er faktisk mer bekymra for pus - ikke for at han skal skade babyen, men for at han stikker av / flytter til noen andre.... Han hater å være inne når vi har besøk av barn... Bare tiden vil vise..

[~ms_freia~]

wow...litt av en respons...

 

kommer nok aldri te å kvitt mæ me dyran mine bare pga dt kjæm en onge i huset, de e levende individa de også og de ska få masse oppmerskomhet og kos akkurat som ongen, vil ikkje gjør så stor forskjell på dem, de e jo tross alt "ongan" mine de også irriter mæ over dem som skaffa sæ dyr og ikkje tr vare på dem når dt kjæm en onge i huset, man må jo bare venn sæ te dt og det mange måta å få dt te, dt kan man jo les litt ovenfor på dt laaange innlegget...

[smurfen :o)]

Vet hva du mener. Har også katter som springer vekk nå barn er hjemme hos oss. Det virker som de reagerer å den høyfrekvente lyden barn/babyer lager. Jeg tror at hvis man ufarliggjør denne og ikke skaper en negativ situasjon for katten rundt barnet, så går det greit. Han katten vår hatet kattungene vi fikk en gang. Det var nesten slik at vi en periode trodde han kanskje ville ta livet av dem, men etterhvert tok han seg av dem. tror det blir det samme ovenfor barnet. La katten få tid til å venne seg til babyen og pass på og kos masse og trygge katten, så går det nok bra.