Skal man se barnet...?

[Anonym bruker]

Dere som har valgt å ta abort etter å ha fått vite at barnet har down syndrom...valgte dere da å se barnet deres?

Går og venter på svar på fostervannsprøve,og tenker så mye på dette. Velger man å se et barn man selv har bestemt ikke skal få leve..

Uff..denne tanken plager meg og håper noen som har vært i samme situasjon kan svare.

[Anonym bruker]

Barnet vårt hadde ikke Downs men en annen kromosomfeil som førte til komplikasjoner, slik at jeg mistet det i uke 20..(senabort)

Vi valgte å ikke se barnet, tror vi var litt redde for hvordan det kom til å se ut, og at dette skulle være det bilde som brant seg inn på netthinnen resten av livet... Ville heller ha dette fine fantasibildet som jag hadde i hodet.

Det her er individuelt, kjenn på hva du/dere ønsker. Sykehus-personalet anbefaler av man ser det. Det er liksom da man får tatt avskjed.

Jeg angrer ikke, var hysterisk og redd fra før..

Vi fikk bilder i konvolutt som vi kan se på senere, når vi vil, men selvfølgelig det er ikke det samme..

[Anonym bruker]

men du.. ville bare tilføye; -ikke gå og tenkt på det. Få svaret på fostervannsprøven først,

Mest sannsynlig er det jo at alt skal gå bra!:-)

 

Lykke til og ikke engst deg.

[Trultemora er presseklar!!]

Hadde senabort i uke 20 pga alvorlig kromosonfeil.. Jeg valgte¨å se.... Grunnen til det var at jeg følte at jeg hadde fått et forhold til lillegutten.... En kusine av meg mistet i uke 17 og hun sa at man ser for seg at det er mye verre enn hva det egentlig er...

Hun hadde rett!! Han var nydelig!!! Han var min!!! Samboeren min ville ikke se i det hele tatt, men var veldig glad for at han kunne se bildene jeg tok av Alexander i ettertid! Jeg følte ihvertfall det at jeg fikk tatt orntlig farvel med han da! Han hadde jo tross alt vært i magen min i 5 mnd!

Angrer ikke et sekund på at jeg fikk se Alexander! Kjenne på han, lukte på han..... Savner han masse.....

 

 

[Lolisen]

Det var veldig trist å høre om barnet deres, det er en vond situasjon å være i..

Jeg var gjennom en sen abort i 20 svangerskapsuke. Barnet vårt hadde alvorlige feil på indre organer som gjørde at han var uforenlig med liv utenfor magen. Vi valgte å se barnet vårt, det ble helt naturlig. Han var en vakker perfekt baby på 25 cm. Har ikke angret et sekund på at vi så han. Vi har mange bilder og det har hjulpet oss gjennom sorgen.

Sykepleieren som tar i mot barnet ditt tar det ut av rommet og steller det. Hvis sykepleieren mener at du ikke bør se barnet, så gir de beskjed om det.

Jeg kan ikke si hva som er best for dere å gjøre i denne situasjonen. Men vår opplevelse av å se barnet vårt var bare god.

 

Ønsker deg lykke til med valgene du skal ta. Jeg føler med deg!

[Anonym bruker]

Vi foretok en sen abort i uke 19 basert på ultralyd og fostervannsprøve som viste hjertefeil (AVSD) og Downs, og valgte å ikke se barnet da vårt inntrykk fra ultralyd var at det ikke var synlige tegn til Downs bortsett fra muligens et ledd på en lillefinger. Jeg ønsket ikke å ha bilde av en ytre velskapt baby som jeg likevel valgte bort - selv om jeg visste at det var hjerte-og kromosomfeil. Var på flere ultralyder og legene sa flere ganger at det var "perfekt profil, ikke typisk Downs". Vi ble anbefalt på sykehuset å se barnet som en del av sorgprosessen, men følte ikke det var rett for oss. De tar uansett bilde som de har i journalen i tilfelle man ønsker å se senere. Skal til samtale på sykehuset om 1 mnd. og da kommer jeg til å be om å få se obduksjonsrapporten for å få sjelefred, men er ikke klar for å se bilde enda!

[Anonym bruker]

jeg har mistet to,valgte ikke å se første gangen å det har jeg angret på siden. Han hadde et alvorlig stort vannhode. Når vi mistet vår andre så var vi sammen med han ca 2 timer etterpå.Han hadde mye veske i hide(ikke akkurat vannhode) og downs. mistet første i uke 22 og andre i uke 23. Tror bare man må kjenne etter selv. Men jeg hadde jo et forhold til barne så jeg er SÅ glad jeg valgte å se nå sist.

 

Klarer å forholde meg til at jeg har mistet,når jeg så at det faktisk var noen veldig galt med han..

 

 

[noralill]

Vi mistet vår prinsesse etter vannavgang grunnet streptokokk b i uke 17-18. Alt ble hektisk og komplikasjoner gjorde at jeg måtte legges i narkose til tross for at vi gjennomførte fødsel - vi ble oppfordret til å se henne men følte at siden vi hadde bedt om obduksjon ble alt så hastig... De nesten løp avgårde for å få "lagt henne på sprit" -

Vi fikk ikke anledning til å ta bilde og det var heller ikke noe spørsmål om vi ville holde henne - hun lå der så liten og vakker i en liten eske... Det var for oss rett å se henne, men omstendighetene gjorde at det kanskje burde vært gjort i litt roligere former og ikke mens jeg lå og nettopp hadde våknet av narkosen... Mannen min fikk seg en tankevekker når han så hvor ferdig hun var - altså selv om proposjonene på fingre og tær ikke var på plass var hun jo fulkommen...