Gå til innhold

Gooood morgen, snuppelupper=o)


Anbefalte innlegg

Det stemmer!! Negative tester er høyst uønsket her i gården :P Og negative samboere...! Føler med deg der ja... Etter mye om og men fikk jeg med meg min, utrolig nok!! Mannfolk er rare....

 

Har en aldri så liten følelse av at jeg må over i 2 pp gitt... Første er liksom for godt til å være sant :) Hrmf... Men takk for kryssede fingre :D

 

Klem klem* fra

Fortsetter under...

Det er veldig spennendes.. og ikke noe særlig tungt, hvis du står på og leser det som en skal lese så går det fint.. jeg har selv tenkt å fortsette for det om jeg skulle bli så heldig å bli gravid. Så er skolene veldig samarbeidsvillige hvis en skulle trenge å utsette en praksisperiode pga fødsel osv.. så kan en feks ta den om sommaren eller etter avsluttet studie.. veldig greit! Så det er ikke tvil om at jeg har valgt rett utdanning! Bare til å anbefale :)

 

Jeg bor i Hordaland, flyttet pga studiene.. Trivs veldig godt.

 

Når det gjelder å overbevise samboer, så er det selvfølgelig veldig individuelt, men før vi bestemte oss for å prøve (for et år siden), så merket jeg hvordan han lyste når han holdt spedbarn osv.. ca en måned etter mye kontakt med de små, så kom vi (igjen) innpå temaet om når vi skulle få oss små, så kom vi frem til at vi skulle bare la det skje om det skjedde. Det gikk da ikke lang tid til han begynte å bli utålmodig og ville at dette skulle klaffe.. hehe.. så kanskje du skal låne deg en liten en og prøve å "smitte" ham med babyfeber..?! hehe..

 

 

Bra at det er spennende....Gleder meg vilt..hehehehe....

 

Føler jeg har prøvd alt, men så vil han ikke... det er så vidt jeg får nevnt b...så forsvinner han....=o(

 

Har en sønn fra før så han vet jo hva vi går til...Blir irritert nå kjenner jeg..på han da=o)

 

HAr jo en venninne som har blitt gravid nå da, så hadde håpet å brek det også da.... men nei da... Ikke til å rikke....

 

Har ikke noen venner som har babyer nå, så det blir vanskelig...

 

...Klem

 

Hmmm.. ja, er ikke så lett da. jeg skjønner at du blir frustrert!

 

Spesielt når en venninne også går gravid, blir litt misunnlig, men selvfølgelig glad på hennes vegne da... Har en venninne som går gravid nå, og magen vokser og vokser.. men min er like tom som alltid.. Ble gravid en stund etter henne, men det endte i en SA, så blir så kjipt å se hvordan hennes mage vokser, når min egentlig skulle gjøre det også..

 

Men vi får holde oppe håpet og tenke, at en dag (forhåpentligvis snart) er det vår tur :)

 

Hvor gammel er sønnen din da? Klem :)

Jeg er kjempe glad for at hun ble gravid... Har nesten holdt på et år etter at hun mistet i MA i fjor... Hun var da i uke 20... Trist...

 

Gutten min er 3 år, så kan skjønne at jeg har lyst på entil nå... Han klarer seg så fint alene, men ahnhar godt av søsken...

 

Han er litt nysgjerrig på baby da...=o)

 

klem

 

Annonse

Uff ja, det er trist å miste.. spesielt når en har komt så langt på vei.. mister ikke bare en spire da.. mister egentlig en baby..!

 

Ja, det passer seg fint med et søsken da.. helt enig i det! Jeg tror det er sundt å ha barna litt tett.

Er vel ikke helt god morgen nå :)

 

Min stygge tante skal vel komme idag, men jeg er litt usikker. Skiftet nemlig ta tidspunkt for p-pillene denne måneden og boobsene har vært litt små ømme (kanskje ønskevondt?). Kan jo håpe, men holder ikke pusten akkurat!

 

Hadde jo vært genialt idag siden mannen har bursdag!

Heisann Snuppa25 :)) Ikke overrasket over å finne meg her vel? ;) Slutter halv 6, men det har du vel fått med deg nå :) Uffeluff, nå må du komme deg på sykehuset snart azz... Etter ni mnd og to uker må hun vel være lei av mørket??! :P

 

Klemmer til deg** fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...