Han sa den var DØD men.... (samme som komp. sv.skap)

[Lykketrollet 42pp, 15pp e. MA]

Får begynne med å si at jeg vet jeg ikke har noe på dette forumet å gjøre, men jeg prøver alle muligheter for å få svar på spørsmålet mitt.....

 

Jeg ber alle som ser det her om å lese ferdig og gjerne dele de erfaringer de har med oss. Jeg og min kjære var på ul i går (er i 9 uke) og gynekologen kunne fastslå at der ikke var hjerteaktivitet og at barnet vårt altså var dødt... Vi ble sendt videre til nærmeste sykehus med spesialist (tønsberg) og han snakket om at jeg mest sannsynlig måtte ta utskrapning.

Der inne ble jeg på nytt undersøkt med innvendig ul og da fant de hjerteslag!!! men veldig veldig svakt..... Vi fikk beskjed om at vi skulle komme tilbake på torsdag for å sjekke dette igjen, men de hadde liten tru på at dette kunne gå bra.... I dag er det tirsdag og både jeg og min kjære holder på å bli GAL!!!!!! Jeg oppdaget da jeg våknet til morgenen i dag at jeg blødde litt, men det var brunt og veldig lite. (Fikk bare litt på papiret når jeg tørket meg, en gang var det en liten brun "stripe" i toalettet) Ringte da med en gang inn til sykehuset, men de kunne ikke gjøre noe annet enn å be meg ta det med ro og komme til torsdag....

Jeg har aldri vært så redd før!!!!! Er det noen her som har erfaring med dette med svak hjerteaktivitet eller evt har en oppmuntring til meg?? Jeg trygler alle som leser dette og som kjenner til det til å svare meg. Lurer også på om det er noen som vet om noen som har hatt lignende blødninger som jeg beskriver og at alt likevel har gått bra så tidlig i sv.skapet...

Setter pris på informative og oppløftende svar!

 

Tusen takk... Klemmer til alle fra meg, min kjære og min lille hjelpesløse...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg føler med deg i denne vankelige og tunge situasjonen. Jeg har vært der, opptil flere ganger. Jeg kan nok ikke gi deg "rett svar", men jeg kan jo fortelle om noen av mine erfaringer.

Jeg var 6 - 7 uker på vei. UL-legen så et lite foster, men ikke noe hjerteaktivitet. En uke senere, 7 uker på vei, var det fremdeles ikke noe hjerteaktivitet. 9 uker på vei begynte jeg å blø, først litt, så mer og mer. Det endte med spontanabort.

 

En annen gang var jeg 7 uker på vei. UL-legen (og også jeg og min mann) så kun en tom fosterpose. Ikke noe foster og i hvertfall ikke noe hjerteaktivitet. Fikk beskjed om at dette var blighted ovum (vet ikke om jeg har stavet det riktig) eller at jeg ikke var så langt på vei som jeg sa at jeg var. Jeg VISSTE hvor langt på vei jeg var, så da antok vi at legen hadde rett og at det var et såkalt blighted ovum. For sikkerhets skyld skulle vi komme tilbake etter en uke for å ta UL før utskraping. Uken senere var det full aktivitet med foster og hjerteslag og salto mortale!! I dag har vi en frisk og rask 6-åring:)

 

Dette var noen av mine erfaringer med å være gravid. Du får trekke dine egne konklusjoner. Jeg håper det går bra med deg og ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

Dette er ingen solskinnshistorie og du kan jo velge å ikke lese den....

Vi har mistet 2 gutter i senabort uke 25 og 28. Jeg har en sykdom som ikke oppdages før du blir gravid og mister. Den heter leiden faktor, og gjør at blodgjennomstømmningen i morkaken etter hver blir veldig dårlig, og til slutt er det så mange innfarkter at den dør, jeg har også kontaktet gyn-tønsberg og fått UL som har vist dårlig hjertefrekvens...etterhvert blir den så dårlig at barnet dør. Og det som er at når du er 9 uker gravid er det svært lite du kan gjøre, men du kan høre med lege om de kan ta en kaoglasjonsprøve av deg og evt gi blodfortynnende, om det skulle være dette som er dere problem kan det enda gå bra med slike medisiner. Jeg har etter disse guttene hatt to flotte svangerskap med fragminsprøyter, og har fått 2 friske fine barn!!!

 

Jeg kjente meg så igjen i det du skriver og hjertet mitt gir deg alle lykkeønskninger om at det går bra for deg!!!!

[AnTiLoPeSvIn]

hei. hvordan gikk det med deg til slutt? har du vært på ultralyden?