Han sa den var DØD men.... (samme som komp. sv.skap)

[Lykketrollet 42pp, 15pp e. MA]

Får begynne med å si at jeg vet jeg ikke har noe på dette forumet å gjøre, men jeg prøver alle muligheter for å få svar på spørsmålet mitt.....

 

Jeg ber alle som ser det her om å lese ferdig og gjerne dele de erfaringer de har med oss. Jeg og min kjære var på ul i går (er i 9 uke) og gynekologen kunne fastslå at der ikke var hjerteaktivitet og at barnet vårt altså var dødt... Vi ble sendt videre til nærmeste sykehus med spesialist (tønsberg) og han snakket om at jeg mest sannsynlig måtte ta utskrapning.

Der inne ble jeg på nytt undersøkt med innvendig ul og da fant de hjerteslag!!! men veldig veldig svakt..... Vi fikk beskjed om at vi skulle komme tilbake på torsdag for å sjekke dette igjen, men de hadde liten tru på at dette kunne gå bra.... I dag er det tirsdag og både jeg og min kjære holder på å bli GAL!!!!!! Jeg oppdaget da jeg våknet til morgenen i dag at jeg blødde litt, men det var brunt og veldig lite. (Fikk bare litt på papiret når jeg tørket meg, en gang var det en liten brun "stripe" i toalettet) Ringte da med en gang inn til sykehuset, men de kunne ikke gjøre noe annet enn å be meg ta det med ro og komme til torsdag....

Jeg har aldri vært så redd før!!!!! Er det noen her som har erfaring med dette med svak hjerteaktivitet eller evt har en oppmuntring til meg?? Jeg trygler alle som leser dette og som kjenner til det til å svare meg. Lurer også på om det er noen som vet om noen som har hatt lignende blødninger som jeg beskriver og at alt likevel har gått bra så tidlig i sv.skapet...

Setter pris på informative og oppløftende svar!

 

Tusen takk... Klemmer til alle fra meg, min kjære og min lille hjelpesløse...

[Klompens 4. (høygravid)]

Ojj sann.... stakkars dere da.....

Har ikke erfaringer med dette selv, men ønsker dere all mulig lykke.

Håper av hele mitt hjerte at dette går bra.

[Jaag]

Hei. Jeg har heldigvis ingen personlig erfaring med dette, men jeg har en venninne som har abortert tre ganger. Alle gangene var veldig forskjellig. Den siste gangen hadde hun et tomt egg, akkurat som hos høns noen gannger!! Likevel oppførte kroppen seg som om den var gravid, men der var ingen foster. Mye rart kan altså hende. For din egen del bør du stole på legen din. Det er ingenting de kan gjøre, så du får bare prøve å slappe av og krysse fingrene for at dette går bra. I følge min vennines erfaring, er dette et klart signal på abort. Den eneste trøsten jeg kan gi deg, er at det sannsynligvis er noe galt med fostret og at kroppen din derfor støter det bort. Men fortvil ikke. Du kan forsøke igjen rimelig fort etter aborten. (kanskje ikke store trøsten) Dette skjer mye ofterre enn vi tror, og veldig mange kvinner er på et eller annet tidspunkt gjennom en spontan abort. I min vennekrets på 6 stk damer som har barn, har 3 av dem hatt abort.

Jeg ønsker deg riktig lykke til og håper på det beste!

[Gjest]

jeg har hatt 9 spontan aborter til nå og kjenner meg godt igjen med min siste sa...siden jeg hadde hatt så mange sa så fikk jeg komme til ul hver dag,nå skulle jeg ønske jeg hadde sagt nei til det tilbudet...over 4 dager såg jeg mitt barn død,blødningen bled sterkere og hjertet svakere,så var det tomt =(

 

var nok ikke dette du ville høre,og håper det selfølgelig går bra med deg..

 

ønsker dere masse lykke til.

[Anonym bruker]

Hei

 

Må innrømme at jeg får gåsehud og tårer i øynene av å lese innlegget ditt.

 

Dette minner veldig mye om mitt første svangerskap

Jeg bruker privat gynokolog og fikk dermed UL når hun bekreftet svangerskapet, på denne UL var jeg tidlig gravid, men ingen hjerteslag så jeg fikk beskjed om at jeg sansynligvis hadde abortert og fikk time til utskrapning.

 

Jeg sørget og gråt i flere dager

 

Ved utredning før utskrapning tok de ny UL og da var det hjerteslag, men svake, konklusjonen var at jeg hadde vært gravid hele tiden, men at hjertet muligens ikke hadde begynt å slå enda ved første UL og at jeg dermed hadde fått beskjed om at jeg hadde abortert...

 

Etter et par uker tok hjerteslagene seg opp og ni måneder senere fikk vi en nydelig datter:-)

 

Håper jeg nå ikke gir deg falske forhåpninger, ønsker dere uansett all mulig lykke til og sendere dere noen gode baby-vibber

 

[Lirum]

Hei kjære deg!

 

Vet hovrdan du har det, har selv hatt tre spontane aborter og tenkte som du at "den lille spiren måtte klamre seg fast" - og var rett og slett redd, sørgmodig og fortvilet og jeg hyper-tolket alle signaler hele tiden! Det er en mørk skog, og man tar uvergerlig på seg skyld og tunge tanker har gode vilkår. mitt råd til deg er å se framover....og å nekte de aller tyngste og mest destruktive tankene å få kverne for mye.

 

 

Uansett, om det ikke svangerskapet ikke utvikler seg denne gangen, så må du også tenke på at naturen har sine grunner og at det ikke er deg, din vilje eller din kropp som bedriver rene judas-gjerningen. Om det er noe ufunksjonelt med fosteranlegget, tar en frisk kropp seg av dette og gir plass for et nytt liv. Dersom det går bra, går det bra. Dersom det ikke utvikler seg, virker det veldig funksjonelt. Det er faktisk ikke noe du eller medisinen kan gjøre fra eller til.

 

Da jeg i mitt fjerde svangerskap endelig opplevde å bære fram et barn var faktisk "godt humør og høyt håp" et medisinsk påbud fra legen. Det var gunstig mente hun. nå venter jeg mitt 3, barn om ca 75 dager, og det er ingen tvil om at jeg har fått et sterkere barneønske etter det jeg opplevde!

 

Lykke lykke til!!