Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Nei - det får ikke være sant! Nei, nei, nei - dette vil jeg ikke være med på, det må da være et sted man kan skrive inn og klage på dette??!

 

Ærig talt - hvor jæ*** urettferdig kan denne verden være?! Synes så vanvittig synd på deg nå... Vet nesten ikke hva jeg skal skrive og er redd det ikke finnes ord som kan trøste seg nå.

 

Har tenkt så mye på deg i dag og skulle ønske jeg kunne gi deg en stoooor klem nå....

 

Medfølende og veldig trist klem fra

Huff, spira... Nei!

 

Livet er så urettferdig til tider og det er vanskelig å finne mening i det som skjer. Men jeg føler med deg og håper du klarer å se fremover igjen om en stund. Det kommer nye sjangser selv om alt føles mørkt! Men nå er det lov å hyle og grave seg ned.

 

Varm klem fra

 

 

Pokker heller!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Åååååååååå, vennen.....snufs....

Vet ikke hva jeg skal skrive......................

..............................blir bare så forbanna og trist på samme tid..... Det er så ufattelig urettferdig og vondt at det skal være sånn.....

Hadde jeg bare kunne trylle Spira......................

 

Gir deg en stor (den største) klemmen jeg har.......

Vit at mange tenker på deg :o)

 

*klemmmmm*

Annonse

Tusen takk for alle varme tanker og klemmer jenter, det setter jeg pris

på. Føler meg helt tom i dag, og vet ikke helt hva jeg skal skrive her....

Hele det siste året har gått med til forsøk.5 forsøk på ca 10 mnd, hvor to endte i abort og 3 var negative. I tilegg hadde jeg to forsøk i 2004 hvor det første endte i abort og det andre tålte ikke eggene opptiningen. Jeg har hele veien vært avhenging av eggdonor og det har

vært mye venting. Var utrolige heldig med min siste donor i januar som

resulterte i 10 befruktede egg som var av flott kvalitet. Nå er alle brukt å vi sitter her like barnløse i en alder av 39 og 44 år. Adopsjon er desverre ikke aktuelt for oss, så eggdonasjon er eneste mulighet til å oppfylle barnedrømmen.

 

Hva gjør vi nå? Høyst sansynligvis venter på nok en donor, svir av enda mere penger og håper det kan gi resultater.

Så langt har vi snart brukt 7 år av livet vårt på å prøve å stifte familie, og veldig mye blir satt på vent hele tiden. Jeg er veldig sliten både fysisk og psykisk nå, men jeg greier heller ikke å sette kroken på døra. Er så livende redd det er det jeg må gjøre en dag i fremtiden uten å ha oppnådd drømmen vår......

 

Det meste i samfunnet i dag er lagt opp til at de fleste lever i familie lignende forhold, og det er med på å gjøre spriket bare enda større for oss her inne som ikke har barn. Alle har et sterkt behov for samhørighet med andre, og som barnløs havner du veldig på sidelinjen. I tilegg blir det vanskelig å se på livet som meningsfullt. En har selvfølgelig mye å være takknemlig for, men det å få lov til å være foreldre er en så essensiell del av livet at det er vanskelig å innfinne seg med det at en ikke skal få oppleve dette. Å være i en livsituasjon som barnløs gjør samspillet med oss og den verden vi lever i svært vanskelig på mange måter. Alt dette er med på å spise meg opp innvendig, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie å komme med gjennom dette. Håper å ber om at vi kan skaffe en donor igjen om ikke alfor lenge, for vi har så liten tid. Årenen er ikke akkurat på vår side..... Blir kvalm bare ved tanken av å gå gjennom flere forsøk, men jeg vet at det er det eneste alternativet for meg så jeg skal samle krefter å reise meg igjen.

 

Har ikke vært så aktiv inne her i det siste, og kommer nok ikke til å være det fremover heller. Må prøve å ha en liten pause fra alt dette foukuset mens vi venter. Håper alle dere fantastiske jenter her inne lykkes til slutt og får drømmen oppfylt, det fortjener dere virkelig. Tro meg, -jeg vet hvordan dette sliter og dere er i mine tanker!

 

Klem fra

Spira........

sitter her og gråter jeg.....*hulk*.....

Blir så lei meg og du skriver så fint og detaljert om det du føler..... *tørker tårer*

 

Jeg håper av HELE mitt hjerte at dere får mot og krefter til å gå videre - slik at drømmen kan gå i oppfyllelse. men jeg vet at det ikke er lett.

 

Det er så forferdelig å lese historier der man desperat ønsker å bli foreldre - men man møter mange hindringer på veien.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor verden er så urettferdig som dette. Kan bare ikke skjønne det.

 

Tenker på dere Spira!!

 

Stooor klem fra

Kjære - kjære Spira!

 

Svelger og svelger klumpen som vokser i halsen og kjenner veldig godt til de følelsene du beskriver. Jeg sa det faktisk nettopp til mannen min at om årene går og vi ikke lykkes, så blir det vel adopsjon på oss like vel (i utganspunktet er ikke dette aktuelt for oss heller). Gruer meg veldig til jul fordi vi ikke har våre egen barn å feire med og synes alle høytider og ferier bare blir vanskeligere og vanskeligere...

 

Håper Helsinki finner en ny donor til dere så fort som mulig og at dere er i gang igjen utover våren - etter alt slit, mange tårer og dyp fortvilelse ønsker jeg dere alt godt og håper av hele mitt hjerte at dere lykkes til slutt.

 

Vit at jeg tenker på deg....

 

Klem

Kjære lille deg:o) Nå tørker jeg noen tårer... Ble bare så lei meg da jeg leste dette. Fikk et stikk i kroppen min. Alt føles jo bare så meningsløst. Må si jeg synes du er utrolig sterk og tapper min venn. Du har virkelig gått igjennom MYE de siste årene. Dette er utrolig urettferdig. Veien blir jo tyngre og lengre når dere må finne donor også. Håper de snart finner en donor i Finland for dere. Det kan jo virkelig ikke gå ann... Blir bare så lei meg på deres vegne.

Du har virkelig beskrevet godt hvordan dette føles for deg. Og jeg skjønner godt hva snøfilla mener at ferier og høytider blir vanskelige. Jeg skjønner selv at jeg ikke kan klage da jeg har en selv. Er ganske rart. men i starten da det var litt diskusjoner om dette og de som hadde barn fra før, sa jo at det er et like høyt ønske for oss. Ja selvfølgelig er det vårt høyeste ønske. Men jeg må si det blekner i forhold til dere... Er det noen som fortjener dette mest, er det jo dere. Og jeg kjenner jeg får så vondt langt inn i hjerteroten. Ikke det at en skal bestemme hvem som "fortjener" det mest. Håper ikke dette kommer ut feil da.... Prøver bare å si at jeg ønsker bare av hele mitt hjerte at dere skal få dette til. Jeg synes verden er så ufattelig urettferdig...... Møtte en venninne igår som har 2 tette barn....Trodde hun var gravid igjen....men det vil hun jo ikke..... Herregud....kunne gitt hun en på trynet...hihi.Men vi vet jo at livet er urettferdig og at ting går oppover og nedover. Så nå er det deres tur til å gå oppover. Du er virkelig sterk spira og jeg beundrer ditt mot. Jeg tenker på deg nå:o)

 

Sender deg en million varme klemmer:o)

Tusen takk for omtenksomme tilbakemeldinger jenter!

Greier visst ikke å holde meg helt unna her......

Snakket med legen i Finland i dag, og det var ikke særlig oppløftende. Vi måtte påregne minst et halvt års ventetid på ny donor, og min erfaring da er at det blir lengre.Vi hadde blitt forespeilet 4 mnd tidligere, så derfor ble dette et slag midt i fleisen. Første gangen fikk vi beskjed om at det kom til å ta ca 1 år, men vi ventet i 1 år og 9 måneder.......*sukk*

Hun sa også at siden hgc verdien min denne gangen var like under 5, har det sansynligvis vært det man kaller en kjemisk graviditet.....,

hjelper jo ikke meg en dritt! Som sagt tidligere føler jeg at tiden renner

ut for oss, så i dag har jeg sendt forespørsler til noen andre klinikker

bla. en i Spania som ikke skal ha så lang ventetid. Vi trenger virkelig en

pause nå, men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet den ikke bør

bli på mer en to til tre måneder. Om det er mulig å oppdrive noen donor så fort noe sted er umulig å si. Tanken på at vi skal forsøke igjen, er det eneste som holder meg oppe akkurat nå.

 

Brumm - Jeg har full forståelse for at du ønker deg et barn til, og du skal ikke trenge å forsvare det ønsket. Ja du er heldig som allerede har en, men det er også en stor sorg å ikke kunne skaffe søsken. Vi står der vi står, og alle har vi vårt å slite med. Det funker jo ikke å slå seg til ro med tanken "at en har jo mye å være takknemlig for"........

 

Dubbe - Adopsjon er ikke aktuelt for oss fordi mannen ikke ønsker dette. Det høres kanskje egoistisk ut av han, men spesialister jeg har snakket med sier at dette er noe som sitter så dypt i noen mennesker at det ikke er noe en skal prøve å tvinge frem. Derfor må jeg bare respektere det, men allikevel er barneønsket like intenst fordi om jeg gir meg på den biten. Tro meg det var ikke noe jeg ga meg lett på, men en kan ikke tøye strikken for langt å risikere hele samlivet!

Ikke ment som noe angrep på deg, heller generelt. Blir noen ganger litt oppgitt over alle som sier: "Hvorfor adopterer dere ikke bare barn da?"

Føler at en mange ganger må forsvare valget hvorfor en ikke vil adoptere, og siden en ikke vil det kan en ha det så godt. Det er kanskje å sette det litt på spissen, men jeg skal lovet deg at jeg har fått

mange sårende komentarer gjennom årenes løp. Lengselen etter barn er ikke noe mindre fordi om en velger bort adopsjon eller fosterbarn for den saks skyld. Jeg skulle gjerne gjort begge deler jeg, men en må være to om slike valg.....

 

Ønsker dere alle lykke til videre!

 

Klem

"Dubbe - Adopsjon er ikke aktuelt for oss fordi mannen ikke ønsker dette. Det høres kanskje egoistisk ut av han, men spesialister jeg har snakket med sier at dette er noe som sitter så dypt i noen mennesker at det ikke er noe en skal prøve å tvinge frem. Derfor må jeg bare respektere det, men allikevel er barneønsket like intenst fordi om jeg gir meg på den biten. Tro meg det var ikke noe jeg ga meg lett på, men en kan ikke tøye strikken for langt å risikere hele samlivet!

Ikke ment som noe angrep på deg, heller generelt. Blir noen ganger litt oppgitt over alle som sier: "Hvorfor adopterer dere ikke bare barn da?"

Føler at en mange ganger må forsvare valget hvorfor en ikke vil adoptere, og siden en ikke vil det kan en ha det så godt. Det er kanskje å sette det litt på spissen, men jeg skal lovet deg at jeg har fått

mange sårende komentarer gjennom årenes løp. Lengselen etter barn er ikke noe mindre fordi om en velger bort adopsjon eller fosterbarn for den saks skyld. Jeg skulle gjerne gjort begge deler jeg, men en må være to om slike valg....."

 

 

Jeg er helt enig, med deg Spira. En skal være TO om dette. Jeg håper og ønsker inderlig at dette skal gå bra for dere, begge to!

 

Jeg har selv en mann, som vil at vi skal fullføre de 2 forsøka vi har igjen. Han har sagt at han nå ser lysere på tanken med adopsjon. . Hvis det ikke skulle gå.

 

Ønsker deg masse, MASSE lykke til videre!!!!

 

 

Tenker på deg, Spira og hadde så inderlig håpet at denne gangen ble det din tur......spesielt da jeg syns og føler at din vei er ekstra tung, lang og kronglete iforhold til oss andre "vanlige ivf`ere". Du skjønner hva jeg mener...

 

Jeg vet hva din mann tenker og føler da jeg med hånden på hjertet kan si at for meg så er adopsjon helt utelukket. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler det så sterkt på kroppen at det blir helt feil for meg. Og jeg blir så forbannet når jeg hører ordet og får spm. og jeg klikker og har gitt klar beskjed om at det ordet bruker jeg ikke og vil ikke høre noe om det. Men det er bare meg, det... Vi er alle forskjellige.

 

Men det jeg lurte på var - eggdonasjon? Er det lov i Danmark? Hvorfor bruker du Finland? Og kan en bestemme seg for at en vil donere bort egg til enn bestemt person og at giver og mottaker på en måte er sammen om dette? Sikkert dumme spm., men jeg lurer bare på hvordan det fungerer...

 

Saken er den at jeg skal i gang med mitt 5 forsøk nå og har for første gang virkelig fått ut en god del egg. Har slitt med det tidligere og har stort sett bare hatt 1 egg å sette inn.

Men, jeg vet at når jeg nå har egg og når legene klarer å få ut eggene mine, så ville det være fantastisk å få lov til å kunne donere bort egg. Men hva gjør jeg da? Altså siden jeg holder til privat i Norge? Må jeg til utlandet for å gi de bort?

 

Beklager og unnskyld om disse spm. har virket støtende på deg, men jeg kunne så gjerne tenke meg å hjelpe "slike som deg". Og hvorfor må dere vente så lenge på donor?

 

 

Klemmer..

Hei ivf!

Takk for hyggelig hilsen. Jeg skal prøve å svare deg på hvordan det er med donasjon av egg. I Norge er dette ikke tilatt i det hele tatt. Ved Ciconia i Danmark får de som er under ivf behandling selv spørsmål på

uttaksdagen om de ønsker å donere bort noen av eggene sine. Vil de det blir disse donerte eggen umiddelbart befruktet med spermer fra

mannen til motaker av eggene (denne ligger allerede klar i fryseren i påvente av donasjon). I Finland har en lov til å bruke egen donor og det

gjelder flere andre land også.

Ønsker du å gi bort egg til et slikt formål, må du nok gjøre det et sted i

utlandet.

Synes ikke spørsmålene dine er støtende i det hele tatt. Det er kjempeflott at du tenker tanken på å ønske å gi bort egg, for det er virkelig mange av forskjellige årsaker som er avhenging av eggdonasjon for å få barn. Godt at det finnes noen fantastiske kvinner rundt i verden som gir bort egg! Håper du lykkes denne gangen ivf, du har jammen slitt altfor lenge du også!

 

Klem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...