KJEMPEgla:)

[~ms_freia~]

Etter ei lang tid kor samber og æ praktisk talt ikkje ha prata no spesielt me hverandre elelr hatt sex...så hadde vi en veldi alvorli samtale igår, med mye tåra og unnskyldninge. Kom fram te at vi måtte prat tidl om det va no som plaga oss i stedet for å la det gå så langt. Han bedyra at æ e den eineste i verden for han, han ha aldri vært utro, ikkje sett engang på andre jente, sir at han vil ikkje ødelegg alt vi har sammens for ett knull...steike ka fint sagt av han...og det beste kom når æ sa at følt mæ aldeles ikkje no attraktiv i det heile tatt, da sa han at æ hadde aldri vært så nydlei som no:D trur dåkker dt va godt å hør?!

 

og dt b este av absolutt alt va det som så fint kalles make-up sex...;D så han e nok trøtt på jobb i dag...

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Ja, er ikke vi gravide både rare og småparanoide?? ) Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har en mann jeg stoler på, etter 15 år sammen. Men det har mange ganger vært sjalusi inne i bilde gjennom de årene. Uten at jeg hadde trengt å bekymre meg i det hele tatt!! Det er ikke sant det bildet en får av menn gjennom filmer ol,- tvert imot kan de være helt fantastiske!! Jeg vet iallefall at MIN mann er det!! Jeg er rett og slett verdens heldigste på det området!!! ))))))

[Anonym bruker]

Det er ikke lett for mennene når damene går gravide, vi er sensitive, irritable, slitne, trøtte og kvalme... Etc.. De holder gjerne litt avstand for å ikke tråkke oss på tærne, og det er lett for oss å lukke vår elendighet rundt oss selv, og glemme at vi er 2 i denne situasjonen.

 

Det er viktig å ta vare på mannen sin også, selv om det er lett å si at det kvinnen som skal ha fokus. Men kanskje vi alle har litt å lære, å i allefall sette pris på at han er der for oss, og se de små tingene som de gjør for at dagene skal bli enklere for oss..

 

Jeg prøver så godt jeg kan for min mann, og jeg ser at med en gang jeg yter noe som helst tilbake får jeg 100% innsats igjen. - De trenger bare å bli sett litt!

 

Og de er fullstendig klar over at vi er i en fase der hormoner og emosjoner og alt annet går opp og ned og at vi ikke en gang selv har kontroll på når hva skjer med oss..

 

Min oppførdring er derfor; gjør som Cece - første.. ta en alvorsprat med mannen din, og fortell ham hvordan du føler deg, og la ham få snakke fritt også.. Det ender som oftest alltid godt! Og det er verd det.. For fy fl.. så deilig det er med sex etter slike samtaler..

 

Lykke til jenter!

[~ms_freia~]

Så fint sagt:)

Ting e ikkje lett for hverken han eller mæ, e jo vårres aller første:) og ikkje heilt planlagt va den heller:p men den e hjerteli velkommen...

men han e redd for at æ ska bi veldi hormonell og sur og tverr, verre enn æ ellers under menstruasjon...men han e så skjønn når æ igjen har en veldi dårli dag...har nemli veldi dilla på ting me ku eller kumønster på...så han kjøp en ny ting før hver gang æ e idårli humør:) han stryk mæ på ryggen når vi ser film, vaska håret mitt og kroppen min i dusjen, grei opp håret mitt, stilla opp, laga middag...UFF...koffer ha vi krangla i det heile tatt? e jo æ som ikkje sku latt dt gått så langt...han e jo alt i livet mitt:)