Gå til innhold

MA 1 sept i uke 23, gravid igjen nå i uke 5....men er alene nå.......


Prøver igjen :-)

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg har hatt en kjæreste som jeg var gravid med i 23 uker, på ultralyd i slutten av august fant de ut at prinsessa vår hadde HVHS (hypoplastisk venstre hjerte syndrom) så vi valgte å avbryte svangerskapet, da det var en komplisert hjertefeil og hun ville dødd etter fødsel uansett......Har hatt "living Hell" siden det, unner ikke min verste fiende å oppleve det. Men etter dette og begravelse gikk ting litt bedre. Jeg og barnefar opplevde dette veldig forskjellig...og det endte med at jeg gjorde det slutt. Men, i en tøff hverdag er det lett å søke trøst...så vi har vært sammen litt fra og til...

 

Men for 1 uke siden fant jeg ut masse om han...han har nemlig vært sammen med eksen sin hele tiden mens han har vært sammen med meg...så han har klart å kjøre dobbelt løp i snart 1 år...uten at vi har merket det. Helt utrolig.

Saken er det at hun exdama hans vil fortsette med han og det skal hun få lov til....for all del, jeg kommer ikke til å ta i han med en ildtang engang, super dust, og jeg fortjener såååååååååå mye mer enn han. Ikke vanskelig valg for meg, syntes bare synd på exen som ikke er sterk nok til å dumpe han.

 

På fredag fant jeg derimot ut at jeg er gravid igjen !!!!!!!!!! Noe jeg er super LYKKELIG for :-)

Jeg skal ha barnet, jeg blir alene, men jeg har vært mer eller mindre alene med sønnen min på 9 år så det klarer jeg fint. Ikke noe ønske situasjon, men man klarer det man vil.

Mitt ønske om et barn er såååååå sterkt og mye sterkere enn ønsket om en mann.

Har en søster som er veldig imot dette nå, da hun har fått vite hvor dust han faren er, og mener at barnet har rett til en mor og en far, og at det er egoistisk av meg å beholde barnet.....

Hva syntes dere?

Venninnene mine støtter meg 100% her og jeg føler selv at jeg gjør det rette...

Er det noen andre i Oslo området som er alene?

Fortsetter under...

Jeg er også alene. Bor også i Oslo. Jeg hadde kjempemasse problemet med foreldrene mine i starten av svangerskapet pga min x kjæreste (som ikke er verdens snilleste). Både mamma og pappa har gitt seg nå, og tror de begynner å glede seg litt også.

 

Det er jo til syvende og sist ditt valg og din kropp det dreier seg om.

 

Masse lykke til iallfall.

Jeg synes IKKE du er ego. Det fødes så alt for mange uønskede barn i verden, og denne er jo ønsket ;-) Og du har faktisk en familie å tilby barnet, siden du har en sønn fra før.

 

Men ellers synes jeg kommentaren til søsteren din er direkte upassende (for å si det mildt) etter hva du har vært igjennom. Jeg håper virkelig at dette barnet du bærer nå er friskt.

Gratulerer så mye med den lille spiren!!! Nyt graviditeten og forandringene som skjer med kroppen din. Det er en deilig, men også slitsom tid du har foran deg.

 

Hva din søster, eller andre, måtte mene av negative ting skal du ikke la gå inn på deg. Du velger å gi ditt barn livet - den største gave du kan gi!! Vær stolt av det!

 

Hvis du føler du gjør det rette, så er det nettopp det du gjør!! Du er slett ikke egoist - det du gjør er uselvisk. Det er en stor og hard jobb å gå gravid.

 

Jeg bor også i Oslo og er alene med min lille skatt som er 14 dager gammel i dag. :-)

 

Igjen, gratulerer så mye.......savner magen min og sparkene alt jeg.. ;-)

Annonse

Annonse

Det er førstemann, som har greid å snu oppned på livet mitt allerede før den er født stakkars;) Utenlandsstudier, backpacking og ungkarsredet mitt i sentrum er alle lagt på hylla nå. Som ting forandrer seg når man skal ha barn gitt, men må jo legge til at det er enormt spennede også da*;)

 

Har du noen fra før av?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...