min drømmefødsel for 4mnd og 13 dager siden veldig lang bedre sent enn aldri

[IngerLiseRmed2barnog1spire]

Min Drømmefødsel

Den 6juli skulle Jeg og mats på ullevål for og snakke med en fødsellege dr sand, for jeg hadde blitt så redd for denne fødslen at jeg vurderte keisersnitt. Vi kommer inn til legen og han undersøker meg og ser om jeg er moden og det var jeg jaggu gitt han røska tak oppi der og strippet meg, Jeg vr så moden at han kunne ta vannet men det ville jeg ikke for jeg var så redd og det ble liksom et skjokk for oss. Dr sand beroliget meg og sa alt kommer til og gå så bra. Så gikk mats, maylen og jeg for og se på tante barnet mitt Amelia som hadde blitt født samme dag og hun var så nydelig

Dagen etter den 7juli skulle mamma mormor og jeg besøke lene og amelia igjen og vi satt der og koset oss med det lille nurket som hadde meldt sin ankomst, jeg holdt henne og koset masse med henne og da tror jeg lillegutt i magen ble veldig sjalu. Vi gikk opp på rommet til lene og jeg gikk på do, jeg setter meg ned og tisser, tørker meg og der kom slimproppen gitt, jeg ble helt rar jeg ble spent redd og nærvøs. gikk ut igjen til de andre og sa ja der kom slimproppen og de ser på meg og sier oiii. Mamma mormor og jeg er på vei ut av sykehuset og går langs veien bort til bussen. Jeg sier til mamma at jeg hadde fått vondt, vi snudde for og gå tilbake for og skjekke meg, kom til en kjempe snill jordmor og hun fortalte meg at ja nå er du i gang. Vi gikk da etterpå bort til bussen og dro hjem. imens jeg sitter på bussen kjenner jeg at jeg har fått rier og da var kl 19.00. Jeg var ikke i tvil i det hele tatt om hva det var som skjedde. Kom hjem møtte Mats i døra og jeg sa til han at nå er det ting på gang så nå var det bare og sitte og vente til vi skulle dra på sykehuset. Maylen satt her også. hele huset var shina til den lille skulle komme hjem. Rien var tette hele veien var 4 min mellom vær rie og de varte i 30-40 sekunder i starten. Jeg ringte på ullevål og fortalte at ting var i gang, jeg skulle bare ringe igjen til da jeg ikke følte meg trygg nok hjemme fordi de hadde fått med seg at jeg var veldig redd, og det kunne være godt og ta seg en dusj når riene ble vondere.Det var så rart for jeg ble lissom vant til smerten og de ble jo selvfølgelig sterkere men jeg ble vant til det før det kom nye og mye sterkere. Jeg gikk på verandaen og snakket med en som heter Teresa og fortalte at alt var igang og at amelia var født hun gledet seg imens jeg snakker så får jeg rier og jeg skravler i vei hehe. Ringte til Tante Anne og pratet masse med henne men riene tok seg opp. Alle var så spente, Nå var kl 22.30 riene hadde blitt veldig vonde og jeg gikk i dusjen og det var så deilig og stå der meg varme strålen i ryggen, Mats var på badet sammen med meg for jeg var ganske redd, men overraskende rolig også, han maste flere ganger at nå må vi dra og jeg sa nei da vi kan vente litt til. kom ut av dusjen satt meg i go stolen og pratet med maylen og mats. Jeg merket etterhvert at riene ble mye sterkere nå. Jeg begynte og bli redd, ringte til ullevål og sa at det var 2-3 min mellom riene og nå varte de i 60 sek hele tiden var det kort mellom vær rie, og jeg fikk lov til og komme inn vi ringte etter taxi og når kl var to så kom vi på ullevål. Mats og Maylen var med. jeg ble fulgt til mottaks rommet satt der litt før det kom en Jordmor som het Andrine åååå hun var så snill og go assa, hun kjekket åpningen min og den var ikke mere en 2 cm, men jeg fikk heldigvis lov til og bli der, for de hadde jo fått det med seg at jeg var veldig redd, de tok så vare på meg at det var helt fantastisk, og det var lite pågang den natten. fikk ctg måler på magen og måler for rieaktiviteten, der lå jeg da med rier og det hele. Andrine kom inn til oss med sakosekker og en ekstra stol for maylen var jo med. Og så fikk jeg en tablett og en morfin sprøyte så jeg kunne få lov til og sove litt men det hjalp lite for riene var så sterke,men merkelig nok så gjorde det ikke sånn kjempe vondt. Vi lå der alle tre og ventet Mats sovnet litt og maylen sov hun og men hun så altid på meg når jeg hadde en rie. når jeg sitter her og skriver så tenker jeg at jeg savner det øyeblikket og tiden, som man bare får oppleven en gang for opplevelsen neste gang blir jo ikke den samme. Når kl var rundt 8-9 skjekket de åpningen og den var på 5cm og jeg ble flyttet inn på fødestua for da var det tid for epidural, fikk sånn greie inn i armen. og innen jeg fikk epidural hadde jeg en åpning på 7cm så det tok sin tid før hun kom. Jeg hadde også da fått en ny jordmor Anne-margrete hun var veldig snill hun også de tok så godt vare på meg at jeg trodde nesten ikke at det var mulig.Epiduralen hadde fått sin virkning og jeg var i himmel rike hadde nesten ikke vondt i det hele tatt men det skulle gå enda flere timer til lillegutt ville ut. For det gikk ikke akkuratt fort dette her, jeg spiste litt og drakk masse saft for og holde energien på topp. Jeg hadde det så fantastisk deilig for det gjorde jo ikke vondt lenger, pratet og tulla. Når kl var 14 fikk jeg enda en Ny jordmor Anne hun var bare så helt fantastisk at jeg kan ikke beskrive det en gang hun var så snill med meg og jeg fortalte til alle jordmødrene at jeg skulle ha bedøvelse i skjede gangen, men Anne klarte ikke og sette dette så jeg ble litt redd, Når kl begynte og nærme seg 16 hadde jeg 9 cm åpning, og jeg kjente det presse på, og jeg hadde fått rie stimulerende drypp så dette gjorde jævlig vondt tårene sprutet ut og dette var det værste jeg hadde kjent til nå, Det var så jævlig vondt at jeg trodde jeg skulle dø der jeg lå. Men heldigvis fikk jeg mere epidural så det gik fort over igjen, og jeg hadde lyskasen ved sina hele tiden, jordmødrene rosa meg masse fordi jeg var så flink meg og puste. når kl var 16.15 var det på tide og begynne og presse for ta trykka det så fælt en barnepleier som heter katrine kom inn og hjalp til jeg fikk et tau jeg skulle dra i og hun holdt igjen, sånn at jeg fikk presset skikkelig. Jeg fikk bedøvelse nedentil og hadde det kjempe fint og så sier jordmor anne vil du kjenne på hodet til babyen din og jeg bare nei vil ikke det nå hehe og plutelig sto Mats og Maylen og gråt og da skjønte jeg at alexander var født for jeg kjente ingenting av når han pluppet ut av meg, dette var en så fantastisk fødsel og ikke noe og være redd for. Jeg hadde gått hele svangerskapet kjempe redd for hva jeg måtte igjennom, men jeg vet neste gang jeg går gravid at det er ikke noe og være redd for i det hele tatt. Alexander vår lille prins Ble født 8 Juli 2006 kl 16.55 han veide 2950 og var 47 cm lang. Jeg hadde virkelig en Drømmefødsel. Så jeg gleder meg til og være mye mindre redd neste gang når nestemann kommer. Endelig fikk vi møte vår nydligste lille prins. vår lille skapning og mirakel. Beste som noensinne har hendt meg. Dette var min fødselhistorie