Presset til å fortelle....

[Anonym bruker]

Jeg holder på å fly på veggen av frustrasjon!! Jeg er 7+5 og vi har fortalt det til foreldrene mine. Men, helt siden vi giftet oss i høst har vi fått høre fra venner, både nære og fjerne at"er det noe på gang?" eller "er det noe nytt- dere er jo nygifte"....

 

Jeg er dritt lei, og blir rett og slett litt trassig. Dette er noe vi gleder oss masse over, men vi ønsker å fortelle det i vårt tempo. Når det er litt mer safe på et vis. Nå skal vi ut i helga, og jeg fikk klar beskjed her om dagen, om ikke du drikker vet vi at du er gravid!!

 

Er dette en vanlig holdning å innta? Jeg kan aldri erindre å ha holdt på slik selv, kanskje fordi det aldri har interessert meg....

 

Men fy - så frustrert jeg blir. Hvorfor kan ikke folk la deg ha sine små hemmeligheter?

[Gjest]

Jeg er litt enig med du.. Folk skal vite alt, alltid.. Ganske frustrerende og ikke få ha denne hemmeligheten i ro og fred til man vil fortelle det selv.. Jeg har en svigermor som fortalte det til hele bygda.. Og det var IKKE moro...

 

Tror det er en ganske vanlig holdning å innta det der altså... Jeg har mange venninner som er sånn, desverre..

[Gjest]

Det som forundrer meg mest er at en av de "ivrigste" er en som sliter selv, og virkelig burte forstått hvor sårt dette er - særlig i perioden før det klaffer...

 

Var forøvrig meg som skrev første innlegget her...

[Lille jente]

Skjønner godt at dette plager deg. Dere må jo bare ta det i deres eget tempo. Du kan jo si at du kjører den kvelden fordi du har vært dårlig (på annet vis en kvalm da....)

 

Jeg har det også litt vanskelig med det der, men det er fordi vi prøver å bli gravid, har prøvd lenge. Og så kommer folk, spesielt svigermor med småstikk hele tiden, om ikke vi snart skal bli 3.

Jeg har mest lyst å skrike ut at: Vi prøver så godt vi kan.

 

Men ta ting i deres tempo. Dette er noe dere skal kose dere med.

 

Lykke til.

[februargutt*]

Helt enig med deg, skjønner deg kjempe godt. Jeg er selv 7+3, Jeg er student og har altid vært en veldig sosial person, alltid med ut og feste osv... Men de 2 siste ukene har jeg vært så trøtt og siden eg ikke kan drikke, sagt nei til mange fester og turer ut på by'n. Har vel vært ute 2 ganger. Skylder på alt mulig, for mye å gjøre, studier, trøtthet osv. Gått bra så langt, men nå begynner venner og bekjente å lure litt, jeg var aldri den som sa nei (var en liten festløve i fjor). Så er nok ikke lenge til jeg må fortelle de (hadde tenkt å vente til jul) men ser ikke ut som om det går.

 

[Gjest]

Tips til dere som føler at folk "snoker" for å finne ut om dere er gravide:

 

Dersom dere blir spurt om du/dere er gravid, kan du si: JA, vet du hva - vi hadde sex i gårkveld, så den er jeg sikker på att satt!

 

Da blir folk så perplekse/flaue at de ikke tør å spørre noe mer...

 

Jeg drikker sjelden, så ingen reagerer på om jeg deltar på festligheter uten å drikke. Det kommer vel sjelden som en overraskelse om en har vært i lag i endel år at en venter barn, men det er en uting at folk spør og graver... Jeg ble beskyldt for å være gravid uten å være det bare fordi mannen min bøyde seg ned og snakket med barnet til ett vennepar av oss... Snart gjort!

[Gutt nr.3 "FØDEKLAR"]

I min vennekrets er det veldig vanlig å spørre/konkludere om at noe er på gang om "ting ligger til rette for barn" og om en venninne ikke drikker (av de som vanligvis ville tatt seg et glass vin).

Jeg forstår din frustrasjon, men jeg forstår også de som viser interesse. De ønsker deg jo bare all lykke.

Hva med å drikke alkoholfri vin/øl/drinker, jeg har "lurt" folk flere ganger på den måten.

Og hvis du faktisk vil kjøre kan du jo kanskje si at dere prøver å få barn og at du ikke vil ta noen sjanser, selv før du vet om du er gravid. Ikke alle vil bruke denne forklaringen, for hvis det går galt så stemmer det jo faktisk at man prøver.

Vi brukte 8 måneder på å bli gravid med 1.mann og i samtale med noen venninner fortalte jeg at jeg ikke kunne bli gravid med en gang (måtte gjennom en prossess først), da lot de faktisk vær å spørre på en stund.

 

Det er jo helt individuelt hvordan man forholder seg til de stadige spørsmålene.

Men tro meg - venner vil bare det beste - de mener ikke å være plagsom.

 

Lykke til i helgen