kan noen hjelpe meg ved å si sin mening om dette?

[Anonym bruker]

Siden det er så få som er inne på de sidene jeg burde spørre om dette, prøver jeg her. Jeg er så fortvila...

 

Jeg sliter. Har fått baby med en mann jeg trodde var den aller beste. Det viser seg imidlertid at han har jugd mye for meg om en ting: han røyker hasj jevnlig, kanskje en gang i uken i snitt. Jeg har null toleranse for rusmiddelbruk. Men jeg elsker mannen. bortsett fra at han driver med det er han 100% den rette. Etter at jeg har fått vite om det han driver med, føler jeg at han svikter meg hver gang han reiser til venner jeg vet driver med det samme. Han påstår det ikke er farlig og at det er som en hobby å regne og sammenligner det med mine hobbyer. Jeg mener det blir helt feil: for det første føler ikke han at jeg svikter han de gangene jeg driver med mine hobbyer. Han sitter ikke hjemme å blir lei seg for det. For det andre; hadde han følt det sånn, ville jeg sluttet med det.

 

Jeg prøver å få han til å forstå at jeg føler meg svikta. At det ville vært omtrent det samme som om jeg dro og var utro 1 gang i uka og jugde om det selvom jeg visste at han skjønte hva jeg hadde gjort. Det er omtrent sånn jeg føler det når han drar for å ruse seg.

 

Jeg føler han velger bort barnet og meg til fordel for friheten til å ruse seg. Han påstår det er en del av hans livsstil. Jeg hevder på min side at det sikkert var det før, men at det å få barn krever at man må forandre livsstil...

 

Han har også sagt at han ikke er 100% lykkelig hvis jeg nekter han å røyke hasj når han mener han har mulighet til det.

 

Jeg mener han har et rusproblem. At han ikke kan være helt lykkelig uten, sier mye (synes jeg). Han finner stadig grunner for å dra til hjemstedet sitt. Grunner jeg mener kun er et skalkesjul for å få seg en blås, noe det også viser seg i ettertid at det gjerne var - da han mange ganger kommer hjem midt på natten og på den måten bryter avtaler vi har om når han har tenkt å komme hjem...

 

Er det noen som har opplevd noe av det samme? Hva skal man gjøre? Skal jeg bare godta, føle meg svikta, men bare svelge den kamelen? Jeg har jo ikke så veldig lyst til å ha et kjipt liv pga rus... Er det riktig at han skal ha friheten til å ruse seg som han vil, når det skader meg? Er det riktig at han skal være lykkelig, men ikke jeg. Burde vi være lykkelige begge to? Er det virkelig sånn at man ikke kan være lykkelig uten hvis man først han begynt med det?

 

Uff, jeg er så i tvil hva jeg skal gjøre, hva jeg skal godta. Hadde blitt veldig glad for noen svar fra andre... Fint å se hva andre synes om en sånn sak. Her blir det liksom så svart/hvitt.

 

[børdi]

hasj er ulovlig , han bryter loven.

Hadde ikke akseptert det selv, det hadde blitt altfor stor sak i forholdet for min del..

Men det er meg da:-)

lykke til uansett hva du velger å gjrøe.

[Fam.Martinussen]

kjære deg..jeg får tårer i halsen her jeg sitter å leser.

du må gi han et ultimatum. enten dere eler hasjen.

er ikke bra for verken deg eller barnet...

[Anonym bruker]

 

jeg føler med deg. jeg hadde en kjæreste(som jeg også trodde var den rette) som røyka hasj. ikke en gang i uka, men ofte på fest. jeg har også nulltoleranse...

jeg merket at jeg syns dette var veldig vanskelig å leve med. nettopp med tanke på barn og fremtid. han sa også at han alltid kom til å holde på med det.

Nå er jeg i et annet forhold, gift og lykkelig - og jeg har en mann som jeg VET ville "oftet" hasjrøyking for min del om det så skulle være. han snuste da vi møtte hverandre men sluttet da vi ble sammen.

problemet med en som absolutt vil tviholde på en slik vane er at man jo blir så usikker på den personen. Hvorfor vil han ikke slutte? hvorfor har han dette behovet, når han har deg, og et barn? er ikke det kick og rus nok for ham? jeg skjønner godt at du føler deg sviktet.. eller som om han er utro. han har behov for "noe annet" en gang i uka. Det er ikke kult.

Du skal selvfølgelig ikke dumpe han pga dette om du er lykkelig med ham. Men kanskje be ham slutte, eller få ham med på parterapi. det kan være godt å høre noen andre fortelle ham at dette ikke er bra for deg og din sevfølelse.

DU hadde jo aldri fortsatt med å røyke hasj om det var deg. du har jo blitt mor, ammer kanskje og har et ansvar. Bare fordi han ikke ammer barnet har ikke han noe mer rett til denne "friheten". han har like mye ansvar som deg.

Dette må du ta tak i!

Klem